Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2009/10 Studiehåndbok > SHI1005 Kald krig, utvikling og underutvikling (1945-1991)

Kald krig, utvikling og underutvikling (1945-1991)
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
SHI1005
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Emneansvarlig
Paul Knutsen
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Samtidshistorie
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet tar opp følgende historiske emneområder, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem

Den kalde krigen. Forholdet mellom Vesten under ledelse av USA og de sosialistiske landene, dominert av Sovjetunionen, preget perioden fra slutten av 1940-årene til 1990. Hele denne perioden vil bli dekket. Det legges vekt på utviklingen av den kalde krigen gjennom flere faser, og på historieskrivningen om den. Korea-krigen, Cuba-krisa og Vietnam-krigen behandles spesielt. Hva var drivkreftene bak den kalde krigen, og hva var årsakene til den kalde krigens slutt?

Ulikheten i verden: Det største problemet i vår tid? Den industrielle revolusjon førte til en økonomisk vekst uten sidestykke i historien. Forutsatte denne veksten både en global ulikhet og rovdrift på miljøet? Øker eller minsker disse ulikhetene? Hvilke teorier er relevante for å forklare utviklingen? Vi ser på markedsøkonomiens utvikling i Vesten, “tigrene” i Sørøst-Asia, og taperne i Midt-Østen, i Latin-Amerika, Sovjetunionen og Afrika.

Europa tar ledelsen. For å forstå vår samtid, er et historisk perspektiv nødvendig. Hva var årsakene til ”the European miracle”? Hvorfor kom ikke ”the invention of invention” i andre kulturer, som i Kina eller i den islamske verden? Hvorfor endte Spania og Portugal – de første imperiebyggerne – opp som tapere i Europa? Hva betydde imperialismen for Europa – og for ofrene?

Kontraster 1: USA vs. Latin-Amerika. Vi ser på framveksten av ”det amerikanske systemet”. Hva kjennetegnet dette systemet, og hvorfor viste det seg å være så dynamisk? Hva var medaljens bakside? Er det meningsfylt å bruke begrepet ”latin-amerikansk modell” i kontrast til den nordamerikanske? Hvor stor betydning har de spanske conquistadorenes framferd hatt for mangelfull økonomisk utvikling i Latin-Amerika?

Kontraster 2: Europa vs. Kina og Japan. Hvorfor begynte ikke den vitenskapelige og industrielle revolusjon i Kina? Det gis et overblikk over Kinas utvikling fra Manchu-dynastiet (1644-1912) og fram til kommunistenes seier under Mao i 1949. Japan var – i likhet med Kina - preget av isolasjon fra 1600-tallet, men ble det første ikke-vestlige landet som industrialiserte. Vi ser på hovedtrekk ved den økonomiske og politiske utviklingen i Kina og Japan ca. 1945-1990.

Avkoloniseringen i Asia: eksemplet India. Slutten på det britiske herredømmet i India i 1947 markerer innledningen til en omfattende historisk transformasjonsprosess kjennetegnet av at tidligere kolonier oppnår selvstendighet. Frigjøring fra imperialismen var mange steder preget av blodige kriger (Indokina, Indonesia). I India førte religiøs fanatisme til omfattende menneskelige tragedier, og til dannelsen av to nye stater: India og Pakistan. Hvilke utviklingsmodeller ble forsøkt under Nehru og hans etterfølger Indira Gandhi? Hvordan har det gått med forsøket på å etablere et sekulært, demokratisk system?

Den sosialdemokratiske orden/Den nordiske modellen. De nordiske landene ble i perioden preget av sterke sosialdemokratiske partier som i lange perioder satt med regjeringsmakt. Den nordiske modellen for velferdsstater regnes som et viktig uttrykk for denne utviklingen. Hva var spesielt med denne, sett i forhold til andre europeiske velferdsstater? Hva var grunnlaget for sosialdemokratiets langvarige dominans, og hvilke utfordringer førte til den sosialdemokratiske ordens fall? Kan endringsprosessene som året 1968 symboliserer også ses i en slik sammenheng?Overgangen til 1980-tallet preges i Norge av høyredreining i politikken, med liberalisering og sterkere vekt på markedsløsninger. Hva var drivkreftene bak denne utviklingen?

Europeisk integrasjon.Schuman-erklæringen av 9. mai 1950 ble opptakten til Kull- og Stålunionen, som så ble utgangspunktet for EEC i 1958. Den europeiske integrasjonsprosessen gjaldt i første omgang bare vesteuropeiske land, men etter den kalde krigens slutt fikk den en mer alleuropeisk karakter. Hvorfor kom Kull- og Stålunionen? Hvorfor ble den videreført til EEC i 1958? Hvilke prinsipper ligger til grunn for EEC, og hva var bakgrunnen for Maastricht-traktaten (1991), som er grunnlaget for Den europeiske union (EU)?

Læringsmål

Studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den periode som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp. Videre legges det vekt på å oppøve evne til kritisk innhenting av informasjon samt å gi skrivetrening – erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer, samt gjennom oppgaveskriving under veiledning.

Emne er obligatorisk for

Bachelor i samtidshistorie / Internasjonale studier 2.studieår

Emne er valgbart for
Andre studenter
Arbeidskrav

En kortere muntlig eller skriftlig framlegging av et historisk tema fra emneperioden.

Eksamensform

 

 

a) En individuell 14-dagers skriftlig hjemmeoppgave på ca. 10 sider (Times New Roman 12 pkt med halvannen linjeavstand, ca. 4200 ord). I forbindelse med oppgaven er veiledningssamtale med faglærer obligatorisk.

 

b) Muntlig eksamen med diskusjon av hjemmeoppgaven og spørsmål fra pensum.

 

Erstatter
HIS1002 Kald krig, utvikling og underutvikling (15 sp)
Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L