Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2009/10 Studiehåndbok > SHI1002/1 Krig, konflikt og konfliktløsning

Krig, konflikt og konfliktløsning
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
SHI1002/1
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Lengde
Oppstart uke 43
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
70
Emneansvarlig
Micheline Egge Grung
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Internasjonale studier
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet krig, konflikt og konfliktløsning baserer seg på to disipliner: statsvitenskap og juss. Studentene introduseres til temaet konflikt og krig gjennom juridiske og statsviten­skapelige definisjoner. Temaene dagens konfliktmønster og årsaker til henholdsvis borger­kriger og mellomstatlige kriger presenteres gjennom nyere funn fra freds­forskningen, illustrert ved både pågående og avsluttede konflikter. Ulike teorier om hvorfor væpnet konflikt bryter ut blir diskutert. Det blir lagt størst vekt på å presentere maktbalanse, politisk styresett, etnisitet og ressurser som mulige forklaringer på hvorfor krig bryter ut.

I den juridiske tilnærmingen til krig som tema blir to hovedspørsmål tatt opp. For det første: Hvilke regler gjelder for å gå til krig? FN-pakten oppstiller sentrale prinsipper. Sikkerhets­rådets fortolkning av disse prinsippene, og rettsutviklingen siden 1990-tallet, blir også gjennomgått. For det andre: Hvilke regler gjelder for parter som fører krig, både når det gjelder forhold som våpen­bruk, beskyttelse av sivile og behandling av krigsfanger? Hoved­prinsippene i de fire Geneve­konvensjonene, som danner kjernen i den internasjonale humanitær­retten, blir presentert. En del av diskusjonen vil være i hvilken grad krigene etter den kalde krigen har blitt ført innenfor rammene av folkerettens bestemmelser.

Som en oppfølging av det sistnevnte hovedspørsmålet, blir to viktige internasjonale fremskritt det siste tiåret diskutert: Internasjonal våpenkontroll og nedrustning samt internasjonal straffe­forfølging. Har internasjonale forbud mot bestemte våpentyper noen konse­kvenser for hvordan kriger føres, og dermed for forholdene for sivile som er rammet av krig? Hvilke sanksjoner kan vente personer som forbryter seg mot folke­rettens bestem­melser?

Overgang fra krig til fred, og hvordan fred kan skapes, er også gjenstand for diskusjon. Hvilke virkemidler besitter det internasjonale samfunnet for å bilegge konflikter mellom land? Hvilke politiske, rettslige, sosioøkonomiske og sikkerhets­messige ordninger er avgjørende for å skape fred i et land som har vært rammet av borgerkrig, og hvordan kan det internasjonale samfunnet bistå på en konstruktiv måte?

Læringsmål

Kunnskapsmål: Studentene skal ha kunnskaper om

  • hovedtrekkene i konfliktmønsteret etter den kalde krigen
  • sentrale teorier om årsaker til væpnete konflikter
  • folkerettens regler for å gå til krig og for krigføring
  • internasjonale rammeverk for nedrustning
  • internasjonal straffeforfølgning og domfellelse
  • internasjonale virkemidler for konfliktløsning og fredsbygging.

Ferdighetsmål: Studentene skal kunne nyttiggjøre seg de teoretiske bidragene som det er forelest over ved å knytte dem til selvvalgte case. Studentene skal kunne innhente informasjon, systematisere informasjonen og presentere den i plenum.

Holdningsmål: Studentene skal være bevisst betydningen av å fremstille teorier om krig, krigføring og konfliktløsning på en balansert måte. De skal også forholde seg bevisst til henvisningsskikk og normer for bruk av andres publikasjoner.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisningen foregår som forelesninger og seminarer. Emneansvarlig og studentene skal også bruke et elektronisk klasserom til å samle stoff: forelesningsnotater, gruppevise notater fra studentene og aktuelt nyhetsstoff.

Foreles­ningene vil være teoretisk orienterte, men de teoretiske bidragene blir illustrert med empiriske eksempler. Seminarene vil ta utgangspunkt i empiri: Studentene skal gruppevis fordype seg i selvvalgte væpnete konflikter, pågående eller avsluttede. Studentgruppene skal fra uke til uke benytte de teoretiske bidragene som det er forelest over på hver sine case, og presentere funnene i seminarene. Det forutsettes at studentene aktivt bruker biblioteket og eventuelt oppsøker andre informasjonskanaler. Studentene får veiledning i å oppsøke kilder, og de får også veiledning i å knytte de teoretiske bidragene til casene.

Emne er obligatorisk for

Årsstudium i Samtidshistorie og Internasjonale studier, Bachelorstudiene i Samtidshistorie og Internasjonale studier

Emne er valgbart for
Bachelorsstudenter ved HiL (Hvilke studier som vil få tilbud om å velge emnet som valgemne vil fremkomme i utdanningsplanene)
Arbeidskrav

75 % deltakelse i seminarundervisning. Gruppepresentasjoner i seminarene. Gruppepresentasjoner avtales med emneansvarlig.

Eksamensform

5 timers skriftlig skoleeksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L