Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2009/10 Studiehåndbok > SHI1006 Verden etter den kalde krigen (1991-2008)

Verden etter den kalde krigen (1991-2008)
Back Tilbake
Kode
SHI1006
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Lengde
Første del av semesteret
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Samtidshistorie
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet vil bli ta opp følgende historiske temaer som vil bli sett både i et internasjonalt/globalt og et norsk perspektiv. Metodiske problemstillinger knyttet til forståelse av denne aller nærmeste historien vil bli tatt opp fortløpende:

  • ”Globalisering” – en sammensatt prosess: I siste del av det tjuende århundre kom begrepet globalisering på moten. Det dekket en rekke endringer av økonomisk, politisk og kulturell art i verdenssamfunnet. Det legges vekt på utviklingen innen internasjonal økonomi og næringsliv, de globale miljøutfordringene sett på bakgrunn av industrialismens og forbrukssamfunnets spredning til en hel verden, arbeidet for en internasjonal rettsorden etter den kalde krigens slutt, samt dannelsen av en tilnærmet global offentlighet.
  • Internasjonale maktforhold etter den kalde krigen, et unipolart eller et multipolart system? Avslutningen av den kalde krigen førte til at USA sto tilbake som eneste ”supermakt”. Vi vil se hvilke følger dette fikk for de internasjonale maktforhold og for internasjonale institusjoner. I denne sammenhengen blir en analyse av amerikansk utenrikspolitikk viktig. Det vil også bli reist spørsmål om ikke utviklingen har gått i retning av et mer multipolart system, der blant annet Kinas vekst og betydningen av den sterke utvidelsen av EU vil bli studert.
  • Krig og fred etter den kalde krigen. Avslutningen av den kalde krigen viste seg ikke som begynnelsen på en fredsperiode i verdenshistorien, selv om det kan hevdes at det nå er mindre voldelige konflikter enn tidligere. Vi vil drøfte om det har oppstått det noen forskere kaller ”nye kriger”. Særlig vil det fokuseres på Jugoslavias sammenbrudd og konflikten i Midtøsten, der disse konfliktenes historiske bakgrunn og internasjonale betydning vil bli diskutert
  • Ideologienes død? Med Sovjetunionens fall og de demokratiske omveltningene i Øst-Europa i 1989-91, ble den ideologiske konflikt som hadde preget Europa og store deler av verden gjennom flere generasjoner mindre åpenlys betydning i politikk og annet samfunnsliv. Skjedde det en avideologisering eller var det snarere tale om at en ideologisk retning, liberalismen, vant tilnærmet globalt hegemoni?
  • Religionens gjenkomst og global ”sivilisasjonskonflikt”? Demokratiske institusjoner, sekularisme og markedsøkonomi spredte seg til store deler av verden i den siste delen av det tjuende århundret. Men i mange samfunn vekker denne ”vestliggjøringen” sterk motstand; religiøse fundamentalister stiller seg i mange tilfeller i spissen for reaksjonen. Finnes det grunnlag for å frykte en ”global borgerkrig”, en konflikt mellom sivilisasjoner, i den framtida vi er en del av?
  • Norge og det tredje hamskifte. De globale endringene som er nevnt i punktene over, har i høy grad også vært en del av eller virket inn på samfunnsutviklingen i Norge. Vi kan sies å ha vært vitne til et tredje hamskifte. Ved inngangen til 1980-årene var ”den sosialdemokratiske orden” i ferd med å ebbe ut. Høyrebølgen, som bar Willoch-regjeringen til makten i 1981, markerte et politisk-økonomisk klimaskifte. Seinere bidro faktorer som oljerikdommen, den teknologiske utviklingen, Murens fall, EFs indre marked og tiltakende globalisering til å endre vilkårene for arbeid, velferd og samfunnsstyring. Men det blir likevel viktig i gjennomgangen av disse endringene å gripe hvordan de bærende institusjonene og de politiske hovedstrømningene i norsk samfunnsliv har vært forbausende stabile.
Læringsmål

Studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den periode som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp. Videre legges det vekt på å oppøve evne til kritisk innhenting av informasjon samt å gi skrivetrening – erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer, samt gjennom oppgaveskriving under veiledning.

Undervisningen gjennomføres i siste halvdel av semesteret

Emne er obligatorisk for

Bachelor i samtidshistorie/internasjonale studier


Arbeidskrav

Tre arbeidskrav:

  • individuell skriftlig oppgave
  • Et skriftlig notat
  • Et gruppearbeid
Eksamensform

En individuell hjemmeeksamen innenfor en tidsramme på fire dager og muntlig eksamen som justerer karakteren.

Erstatter
Emnet Globalisering og nye konflikter, 15 sp
Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L