Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2005/06 Studiehåndbok > MBUB3 Funksjonshemmede barn, unge og deres familier

Funksjonshemmede barn, unge og deres familier
Back Tilbake
Kode
MBUB3
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/deltid
Antall studenter
40
Emneansvarlig
Anne Stine Dolva og Marit Kollstad
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Vedlegg
application/octet-stream Pensum MBUB3 V2005 0 B
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Innholdsmessig vil det fokuseres på aktuelle tema i forbindelse med å vokse opp med

funksjonshemming. Det blir lagt vekt på å belyse de utfordringene som barnet møter i samspill med andre barn i leik og fritid, og i forhold til de kravene som barnehage og skole stiller. Videre vil det bli lagt vekt på å utdype hvordan identitet dannes, samt hvordan forutsetninger for å kunne ta ansvar for eget liv utvikles. Teori om identitetsutvikling, mestring, empowerment, sosialt nettverk, inkludering og segregering vil derfor inngå her.

 

Videre vil det bli lagt vekt på å belyse hvordan livssituasjonen til familier som får et funksjonshemmet barn endres. En vil her gå inn på hvilke konsekvenser dette har for familiemønster, kjønnsroller og søskenrelasjoner. I tillegg vil det bli lagt vekt på å problematisere hva som er god nok omsorg gitt de behovene som barnet har.

 

Det vil bli lagt vekt på å belyse hjelpeapparatets tilpasning og evne til å møte barnas, den unges og familiens behov. En sentral problemstilling er hvordan profesjonelle hjelpere kan støtte opp om foreldrenes mestringsstrategier og i samarbeid med familien utvikle tiltak og tjenester som foreldre ser på som nyttige hjelpetiltak. Problemstillinger knyttet til organisering av velferdstjenester, brukermedvirkning, tidlig intervensjon og tilrettelegging i et livsløpsperspektiv vil bli vektlagt. Det samme blir løsnings- og ressursfokusert arbeid med målgruppen.

 

Læringsmål

Barn og unge med medfødte eller ervervede funksjonshemminger av kognitiv, fysisk, psykososial eller sensorisk art vil i likhet med andre barn ha en oppvekst preget av lek, utvikling, læring og vennskap. Hensikten med denne modulen er at studentene skal tilegne seg kunnskap om og innsikt i hvordan det fra barn og unges ståsted kan oppleves å vokse opp med funksjonshemming. Det blir særlig lagt vekt på å belyse utfordringer som barn/unge møter i på sosialiseringsarenaer som familie, barnehage/ skole, fritid og i forbindelse med overganger fra barndom til voksenliv.

 

Studentene skal også tilegne seg innsikt i prosesser i tilknytning til utvikling av den funksjonshemmedes autonomi og evne til å håndtere eget liv, og de skal utvikle kunnskaper om og ferdigheter i hvordan de på en hensiktsmessig måte kan legge opp til strategier som bidrar til at barnet og den unge blir del av et inkluderende praksisfellesskap. Som del av dette vil det særlig fokuseres på hvordan støtte barn og unges egne forsøk på mestre utfordringer.

 

Barn og unge med spesielle behov for hjelp og støtte vil på forskjellig måte utfordre familiesystemet. Barnets forutsetninger og behov vil variere, og foreldrene har i ulik grad forutsetninger for å imøtekomme dette. I modulen vil det bli lagt vekt på at studentene tilegner seg forståelse for hvordan det å ha et funksjonshemmet barn kan påvirke familiesystemet og relasjonene i familien. Det vil særlig bli lagt vekt på kunnskap om hvordan foreldre mobiliserer ressurser for å mestre barneomsorgen og hvordan hjelpeapparatet kan støtte opp under foreldrenes mestringsstrategier.

 

Mange familier trenger støtte, hjelp og veiledning fra hjelpeapparatet. Funksjonshemmede barn og familier møter ofte et fragmentert og byråkratisk hjelpeapparat, som i liten grad er tilpasset familiens samlende hjelpebehov. Det vil derfor bli lagt vekt på at studentene skal reflektere over og arbeide med problemstillinger om hvordan hjelpeapparatet i større grad kan imøtekomme barnet og familiens behov for fleksible og bruker tilpassede tjenester.

 

Undervisnings- og læringsmetode

Det tas sikte på en veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentene skal gjennom seminar ta aktivt del i undervisningen ved å legge fram arbeider for de andre studentene, og innlede til diskusjoner.

Forkunnskaper

3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom. Personer med annen relevant bakgrunn (førskolelærer, lærer, sykepleier etc.) kan tas opp etter individuell vurdering.

Emne er obligatorisk for

Emnet er ikke obligatorisk

Emne er valgbart for
Master i Helse- og sosialfaglig arbeid med barn, unge og deres familier (MBU), Master i Velferdspolitikk og Master i Velferdsforvaltning (fra våren 2006)
Arbeidskrav

For å gå opp til eksamen må studentene ha gjennomført et godkjent arbeidskrav i form av et forberedt innlegg om temaet funksjonshemmede barn, unge og deres familier til gruppediskusjon.

Eksamensform

Eksamen består i et individuelt essay hvor studenten skal skrive om en selvvalgt problemstilling knyttet til temaet funksjonshemmede barn, unge og deres familier.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Askheim, Andersen og Eriksen red (2004): Sosiale tjenester for familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Gyldendal

Grue (1999): Funksjonshemmet ungdomog livskvalitet. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Grue, L (2001): Motstand og mestring. Om funksjonshemming og livsvilkår. Oslo: Abstrakt forlag.

Grue, L (2004): Funksjonshemmet er bare et ord. Forståelser, framstillinger og erfaringer. Oslo: Abstrakt forlag AS

Gustavsson, A (1992): Livet i "integrasjonssamfunnet" - en analyse av nærhetens sosiale betydning. I J Sanndvin (red): mot normalt? Omsorgsideologier i forandring. Kommuneforlaget, Oslo s 203 - 243.

Söder, M (1990): Prejudice or ambivalence? Attitudes towards people with disabilities. Disability, Handicap and Society, 5: 227-2 42.

Traustadottir, R. (1991): Mothers Who Care. Gender, Disability and Family Life. Journal of Family Issues, 12: 211-228.

Tøssebro og Lundby (2002): Å vokse opp med funksjonshemming – de første årene. Oslo: Gyldendal akademisk.

 

 

 

 



Supplerende / anbefalt litteratur
Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L