Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2005/06 Studiehåndbok > 2SAER Europeiske relasjoner - ER

Europeiske relasjoner - ER
Back Tilbake
Kode
2SAER
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Lengde
August - desember
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Emneansvarlig
Tine Blom/Noralv Veggeland
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet har fokus på følgende hovedperspektiv:

  • Europeiske institusjoner og styringsforme: Dette perspektivet tar for seg hovedstrukturen i EUs institusjoner, om de overnasjonale og de mellomstatlige sider av EU og demokratidebatten. Utvikler det seg en form for ”europeisk offentlighet” ? Studentene vil få økt innsikt i spørsmål som: Hvordan griper EU, Europarådet, OSSE osv. inn i relasjonene på den europeiske scenen?
  • Nasjonenes Europa: Vi inviterer til et sammenlignede fokus på nasjonalstatenes Europa. Ved bruk av sammenlignende metode vil vi få belyst spørsmål som: Har statssystemet endret seg under europeiseringen ? Påvirker integrasjonsprosessen politikken og den offentlige adminstrasjonen i medlemsstatene i den grad at det kan kalles ”europeisering av nasjonalstaten” ?
  • Regionenes Europa: fra og med middelalderen har nasjonalstatene stått i sentrum og i stor grad utgjort aktørene på den europeiske og internasjonale scene. Vi vil imidlertid invitere studentene til å se nærmere på a) hvordan regionalismen har ligget latent parallelt med konsolideringen av nasjonalstatene (da spesielt i forrige århundre (1900-2000); b) hvordan integrasjonen i EU har muliggjort et større fokus på og muligens en mer fremtredende rolle for regionene.
Læringsmål

Europeiske relasjoner fokuserer på europeisering av nasjonalstaten i kjølvannet av europeisk integrasjon. For å forstå disse prosessene er det viktig å ha et historisk utgangspunkt, modeller for statsdannelse, utvikling av demokratiske systemer og nasjonale forvaltningstradisjoner. Teorier og de mange aspekter ved dette gjennomgås. Sentralt står formidlingen av kunnskap knyttet til problemfeltene: EUs historie, institusjoner, regionalisering, styringsformer og demokratisk legitimitet, og politisk innflytelse og deltagelse. Videre relateres disse aspektene til EØS-avtalen og Norge.

Undervisnings- og læringsmetode

Forelesninger og arbeid i grupper.

Forkunnskaper

Første år i en Bachelor i samfunnsfag, økonomi og administrasjon eller tilsvarende kompetanse, for eksempel årsstudiet i samtidshistorie, sosiologi eller statsvitenskap.

Emne er obligatorisk for

Årsstudium i Internasjonale studier

Emne er valgbart for
Bachelor i økonomi og administrasjon - profilering Internasjonal økonomi og utvikling. Studenter som ønsker emnet i en samfunnsfaglig bachelorgrad. Utover dette: lærere i VGS som trenger å friske opp/fordype seg i Europeiske relasjoner, ansatte i frivillige organisasjoner, privat næringsliv i regionen, fylkesnivå i offentlig forvaltning.
Arbeidskrav

Studentene skal levere en skriftlig oppgave i løpet av semesteret, enten individuelt eller i gruppe (totalt 8-10 sider). Oppgavene skal være godkjent av faglærer for å kunne gå opp til avsluttende eksamen.

Eksamensform

6 timers skoleeksamen.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Obligatorisk pensum

(I kompendium) = i kompendium som selges i Storkopi.

Europeisk institusjonalisering (585 sider):

Willem Molle, 2001: The Economics of European Integration,† Ashgate Publishing, Fourth Edition + Jacques Pelkmans, 2002: European Integration; Methods and Economic Analysis, ISBN: 058240486X, Publisher: Prentice Hall,† (utvalgte deler: ca 77). Les dette stoffet gjerne i Austvik, Ole Gunnar (2002): Internasjonal handel og økonomisk integrasjon, Oslo, Gyldendal. Del V. Europeisk økonomisk integrasjon. (77 s.) [1]

Bellamy, Richard og Castiglione, Dario (2000): ”The uses of democracy: refelctions on the European democratic deficit”, kap. 4 i Eriksen, Erik Oddvar og Fossum, John Erik (red.): Democracy in the European Union. Integration through deliberation?. London: Routledge. (20 s.)

Føllesdal, Andreas (2000): ”Subsidiarity and democratic deliberation”, kap. 5 i Eriksen, Erik Oddvar og Fossum, John Erik (red.): Democracy in the European Union. Integration through deliberation?. London: Routledge. (26 s.)

Knutsen, Paul (1998): Penger, stål og politikk. En problemorientert innføring i EUs historie. Bergen, Fagbokforlaget. (157 s.)

Scharpf, Fritz (1999): Governing in Europe. Effective and democratic? Oxford: Oxford University Press.

Veggeland, Noralv (2003): Det nye demokratiet – et politisk laboratorium for partnerskap. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Kap I – IV. (143 s.)

Europeisering av nasjonalstaten (187 s.):

Arnesen, Finn og Graver, Hans Petter (2001): ”Rettslige sider ved Norges EU-rettede avtaler”, kap. 2 i Tranøy, Bent Sofus og Østerud, Øyvind (red.): Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (34 s.) (I kompendium)

Hanf, Kenneth og Soetendorp (1998): ”Conclusion: The Nature of National Adaption to European Integration”, kap. 12 i Hanf, Kenneth og Soetendorp, Ben (red.): Adapting to European Integration. Small States and the European Union. London: Longman. (10 s.)

Hanf, Kenneth og Soetendorp (1998): ”Small States and the Europeanization of Public Policy”, kap. 1 i Hanf, Kenneth og Soetendorp, Ben (red.): Adapting to European Integration. Small States and the European Union. London: Longman. (13 s.)

Olsen, Johan P. (1997): ”European Challenges to the Nation State”, kap. 8 i Steunenberg, Bernard og Frans van Vught (red.): Political Institutions and Public Policy. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. (31 s.) (I kompendium)

Sjursen, Helene (2001): ”The Common Foreign and Security Policy: Limits of intergovernmentalism and the search for a global role”, kap 10 i Andersen, Svein S. og Eliassen, Kjell A. (red.): Making Policy in Europe. London: SAGE Publications. (19 s.) (I kompendium)

Sverdrup, Ulf (1998): ”Norway: An Adaptive Non-Member”, kap. 10 i Hanf, Kenneth og Soetendorp, Ben (red.): Adapting to European Integration. Small States and the European Union. London: Longman. (18 s.)

Knill, Christoph (2001): The Europeanisation of National Administrations. Cambridge: Cambridge University Press. Kap I. (30 s.) (I kompendium)

Europeisk regionalisering (239 sider):

Gidlund, Janerik (2000): ”Nordic Bifurcation in Post-Wall Europe”, kap. 10 i Gidlund, Janerik og Jerneck, Magnus (red.): Local and regional governance in Europe. Cheltenham: Edward Elgar Publishing. (33 s.) (I kompendium)

Gunnleiksrud, Åse (2001): ”Fører europeisk integrasjon til mer regional autonomi? En sammenlikning av regionenes stilling i Frankrike og Tyskland 1986-1996” i Baldersheim, Harald (red.): Europeiske regionaliseringsprosesser. København: Nordisk Ministerråd. Nord 2000:28. (26 s.) (I kompendium)

Veggeland, Noralv (2000): Den nye regionalismen. Europeisk integrasjon og flernivåstyring. Bergen: Fagbokforlaget. (180 s.)

[1] Forståelsen av pensumbidraget gis i kapitlet til Austvik.


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L