Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2005/06 Studiehåndbok > 2HISTVUV Tre verdener, utvikling og velferd

Tre verdener, utvikling og velferd
Back Tilbake
Kode
2HISTVUV
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Lengde
Sekvensiell gjennomføring av undervisning (januar - mars)
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet tar opp følgende historiske emneområder, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem:

 

Den kalde krigen

Forholdet mellom Vesten under ledelse av USA og de sosialistiske landene, dominert av Sovjetunionen, preget perioden fra slutten av 1940-årene til 1990. Hele denne perioden vil bli dekket. Det legges vekt på utviklingen av den kalde krigen gjennom flere faser, og på historieskrivningen om den. Gjennom pensum og undervisning tas det sikte på å fremme forståelsen av perioden både med et norsk, et nordisk, og et globalt utsiktspunkt.

 

Asia – avkolonisering og revolusjoner

Avviklingen av den europeiske kolonialismen i Asia førte til dannelsen av en rekke nye statsdannelser som måtte konsolideres internt og finne sine plasser på den internasjonale politiske scene. Det legges vekt på avkoloniseringen og delingen av India, den kinesiske revolusjon , krigene i Sørøstasia, og på Japans og de asiatiske ”tigrenes” økte betydning i verdensøkonomien.

 

Afrika, Latin-Amerika og ”utviklingsproblemet”

”Utvikling” og ”utviklingshjelp” ble nøkkelord for de nye selvstendige statene i Afrika og for landene i Sør- og Mellomamerika i 1960-årene. Men den ”tredje verden” lyktes i liten grad som aktører i verdensøkonomien. Det legges vekt på ulike forklaringer på utviklingsproblemet, og på den ideologiske strid rundt strategiene for å bøte på det.

 

Vekst under den organiserte kapitalismen

De første 25 årene etter 2. verdenskrig ble preget av jevn økonomisk vekst i den industrialiserte verden, vekst i verdenshandelen, men også av betydelige innslag av statlig styring i økonomien i mange land. Sentralt står sider ved den industrielle utvikling og framveksten av det moderne forbrukersamfunnet.

 

Den sosialdemokratiske orden/Den nordiske modellen

De nordiske landene ble i perioden preget av sterke sosialdemokratiske partier som i lange perioder satt med regjeringsmakt i flere av landene. Det legges vekt på den sosialdemokratiske dominansens forutsetninger, og på virkningene den hadde på den sosiale, økonomiske og politiske utvikling.

 

Ungdomsopprør og kulturrevolusjon i Vesten

I løpet av 1960- og 70-årene foregikk det et sosialt og kulturelt oppbrudd på mange hold. Store ungdomskull tok høyere utdanning, den sosiale mobiliteten økte, kvinner stilte krav om kjønnsmessig likeverd i arbeidsliv, politikk og privatliv. Seksualiteten ble friere med introduksjonen av sikrere prevensjonsmidler, og tradisjonell moral ble utfordret på en flere områder.

Læringsmål

Studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den periode som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp. Videre legges det vekt på å oppøve evne til kritisk innhenting av informasjon samt å gi skrivetrening – erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer, samt gjennom oppgaveskriving under veiledning.

Undervisningen foregår i første halvdel av semesteret (sekvensielt).

Eksamen for de som kun tar enkelt emner arrangeres likevel ikke før slutten av semesteret.

Forkunnskaper

Ingen

Emne er obligatorisk for

Årsstudie i samtidshistorie

Emne er valgbart for
Andre studenter
Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha innlevert og fått godkjent en individuell skriftlig oppgave av 10-12 siders omfang. I forbindelse med oppgaven er deltakelse i en evalueringssamtale med veileder obligatorisk.

Eksamensform

Eksamensform avhenger av sammenhengen/emnegruppen emnet inngår i for studenten.

A. For studenter på årsstudiet i samtidshistorie legges individuell oppgave i mappe (må være godkjent). Oppgaven kan bli trukket ut som eksamensoppgave. Studenten får da en uke til å gjennomgå og evt. forbedre oppgaven før endelig innlevering. Det gis midlertidig bokstavkarakter på oppgaven som forsvares muntlig. Ved sluttevaluering av årsstudiet (60 studiepoeng) må studenten i tillegg avlegge en skriftlig 8-timers dagseksamen. Oppgaven inkl. muntlig eksamen og dagseksamen teller hver 50 prosent av totalkarakteren på emnet.

B. For andre studenter som tar emnet, er den individuelle oppgaven kun et arbeidskrav som må være godkjent før en kan ta endelig eksamen. Disse får karakter for emnet fastsatt etter en skriftlig dagseksamen på 8 timer. Eksamen avlegges på slutten av semesteret

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

I forbindelse med undervisningen om de enkelte tema/problemstillinger, vil det bli anbefalt litteratur som kan gå ut over det som er oppgitt i følgende liste.

 

Kjernepensum:

( K= kommer i kompendium, kjøpes Storkopi)

Blom, Ida (1999), ”Brudd og kontinuitet. Fra 1950 mot årtusenskiftet”, i Ida Blom og Sølvi Sogner (red.), Med kjønnsperspektiv på norsk historie. (Studentene anbefales også å lese Kari Melbys ”Husmorens epoke. 1900-1950”, samme sted)( K) 45 s.

Chafe, William H. (2003), The Unfinished Journey. America Since World War II, Ch. 4-6 98 s.

Egge, Åsmund (1993), Fra Alexander II til Boris Jeltsin, kap. 11-13 ( K) 41 s.

Furre, Berge (2000), Norsk historie 1914-2000, Del II, kap. 3, og del III og IV (også kap. 1 og 2 i del II bør leses/repeteres)101 s.

Hobsbawm, Eric (1996 eller nyere. Finnes også på norsk), Age of Extremes (/Ekstremismens tidsalder), kap. 9 og 10 63 s.

Lundestad, Geir (2000), Øst, vest, nord, sør, hele boka 340 s.

Olstad, Finn (1991), Arbeiderklassens vekst og fall, sidene 125-176 ( K)51 s.

Simensen, Jarle (1996 eller nyere), Afrikas historie, kap. 10-11 og 13 79 s.

totalt: 818 s.

 


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L