Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2005/06 Studiehåndbok > Årsstudium i ped. (tema 1-4)

Årsstudium i ped. (tema 1-4)
Back Tilbake
Studiepoeng
60
Semester
Vår og høst
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
90
Emneansvarlig
Studieleder Bjørn Overland
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Tema 1: Kunnskap og læring, skal sees i lys av:

  • Pedagogisk idehistorie
  • Filosofiske aspekter av forholdet mellom teori og praksis, begrepet "mening", språk og handling, autoritet og frihet, etc.
  • Forholdet mellom prosjektorientering og erfaringspedagogikk, lokalorientert pedagogikk og aksjonsforskning.
  • Sentrale tema i diskusjonen om prosjektorientering, så som kvalifikasjonsanalyse, studiemål, lærrerrolle, problemformulering, deltakerstyring, rapportering og evaluering.

Tema 2: Utdannings- og sosialiseringshistorie. Emnet er konsentrert om sentrale begreper som:

  • oppdragelse, sosialisering, undervisning,
  • utdanningssystemet som system, institusjon og organisasjon og
  • hovedtrekkene i skoleutviklingen i det 20. århundre.

Tema 3: Formidling og påvirking. Under dette emne arbeides det med sentrale begreper fra didaktikk, kommunikasjonsteori, atferdsteori og kvalifikasjonsanalyse. Prinsippene herfra vil bli forsøkt vurdert i sammenheng med ulike praktiske problemer, som undervisning i forskjellige skoleslag, popularisering av fagstoff, bruk av pedagogisk teknologi og propaganda i massemedia. Drøfting av prinsipielle og politiske konsekvenser av ulike framgangsmåter.

Tema 4: Utdanning og samfunnsreform. I temaet redegjøres det for og drøftes begreper som f.eks. ideologi, politikk, demokrati, totalitært-pluralistisk samfunn, teknokrati og ekspertstyre, myndighet, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, utdanning som investering og som forbruk, produktivitet som mål for pedagogisk utvikling, populisme, økonomisk vekst - økologisk balanse og teknologiens konsekvenser.

Begrepene benyttes til å redegjøre for vårt samfunns- og utdanningssystem. Det arbeides med et utvalg av delproblem som på ulik måte kaster lys over forholdet mellom samfunnsomforming og utdanningsreform.

 

Læringsmål

Tema 1: Formålet er at studentene tilegner seg oversikt over kunnskaps- og læringsteorier, noen sentrale pedagogiske og filosofiske begreper, øving i å analysere og å diskutere pedagogiske problemer.

Tema 2: Studentene skal tilegne seg innsikt i og forståelse for de forhold som ligger til grunn for utforming av og endring i utdanningssystemets struktur og organisasjon og forståelse for og kritisk vurdering av skole- og oppvekstvilkår, bl.a. i lys av den teknologiske utviklingen.

Tema 3: Formålet er at studentene tilegner seg:

  • sentrale begreper og teorier som brukes i forbindelse med formidling av kunnskaper og påvirkning av holdninger i skolen og i samfunnet ellers,
  • innsikt i hvilke faktorer som kan være avgjørende for målsetning og valg av framgangsmåte,
  • øvelse i å legge fram kritiske vurderinger av hvilke virkninger de ulike formene for undervisning og propaganda kan ha for individ og samfunn.

Tema 4: Formålet er at studentene tilegner seg:

  • sentrale begrep som blir benyttet om samfunnsutvikling og utdanningsform,
  • innsikt i forhold som påvirker samfunnsutviklingen med hovedvekt på sammenhengen mellom utdanningssystem og samfunn,
  • innsikt i individets stilling i utdanningssamfunnet,
  • øvelse i å gi grunngitte vurderinger av aktuelle problem i forholdet mellom samfunn og utdanningssystem i samfunn som er under omforming
Undervisnings- og læringsmetode

Forelesninger, litteraturseminar, gruppearbeid, gruppediskusjoner og veiledning

Emne er obligatorisk for

Årsstudiet i pedagogikk


Arbeidskrav

Tema 1: 1 gruppeoppgave er knyttet til emne 1og et arbeid fra et av høstens to litteraturseminar. Vurderes med godkjent/ikke godkjent

Tema 2: 1 gruppeoppgave knyttet til emne 2 og 1 arbeid fra et av høstens to litteraturseminar. Vurderes godkjent/ikke godkjent

Tema 3: Gruppeoppgave, arbeide fra litteraturseminar. Vurderes godkjent/ikke godkjent

Tema 4: Individuell skriftlig oppgave og skriftlig arbeid fra litteraturseminar. Vurderes med godkjent/ikke godkjent

Eksamensform

Mappevurdering er en del av eksamensordningen. Den er ment å fokusere på den enkelte students læreprosess og vurderingen av denne. Hver student skal sette sammen en ”mappe”, som innleveres første gang i slutten av høstsemesteret og før individuell eksamen på våren.
Mappen må være vurdert til godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen:
Studentene formulerer sin problemstilling for oppgaven, med tilgang til individuell veiledning. Oppgaveformuleringen må godkjennes. Det avsettes to uker til det individuelle arbeidet med oppgaven. Lærernes veiledning vil i denne perioden bli begrenset til litteratur- og kildehenvisninger og forklaring av begreper.
På den indviduelle hjemmeeksamen gis det en foreløpig bokstavkarakter. Endelig karakter fastsettes etter muntlig prøve.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Pensum for pedagogikk årsenhet 2005-2006.

Innføringskurset:

  • Johnson, D. & R. Johnson (m.fl.) (1996): Samarbeid i skolen. Pedagogisk psykologisk forlag, Namsos 3.utg. (135 s.)
  • Dyste, Olga & Frøydis Hertzberg, Torlaug Løkensgård Hoel (2000): Skrive for å lære, skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag a.s. (220 s.)
  • Thuen, Harald og Hilchen Sommerschild(1998): Foreldre til barns beste? Om barneoppdragelse før og nå. Pedagogisk Forum (56 s.)

 

I alt 411 sider.

 

1. Problemområde: KUNNSKAP OG LÆRING

  • Freire, Paulo (1999): De undertryktes pedagogikk (Kap. 2 & 3). Gyldendal Akademisk (54 s.)
  • Imsen, Gunn (2005): Elevens verden. Universitetsforlaget (Kap. 3, 5 og 8). (59 s.)
  • Knudsen, Susanne V. (1999): Forankringer og forandringer – historiske perspektiver på projektarbejdet (s. 95-112). I Knudsen, Susanne V. (red.): Projektarbejdets fortid og fremtid. København: Danmarks Lærerhøjskole.(17 s.)
  • Kristensen, Hans Jørgen (1999): Projektarbejde – en ny udfordring og en gammel historie (s.27-44). I Knudsen, Susanne V. (red.): Projektarbejdets fortid og fremtid. København: Danmarks Lærerhøjskole.(17 s.)
  • Kupferberg, Feiwel(1999): Projektarbejde og kreativitetsteori (s. 187-204). I Knudsen, Susanne V. (red.): Projektarbejdets fortid og fremtid. København: Danmarks Lærerhøjskole.(17 s.)
  • Aase, Laila (1999): Prosjektarbeid og det instrumentelle mistaket (s. 131-152). I Knudsen, Susanne V. (red.): Projektarbejdets fortid og fremtid. København: Danmarks Lærerhøjskole.(21 s.)
  • Pettersen, Roar C. (2005): Problembasert læring - for studenten (Kap. 1, 3, 4, 5 og 6) . Universitetsforlaget. (117 s.)

I alt 302 sider. Dertil kommer et kompendium på ca. 200 sider.

 

2. Problemområde. UTDANNINGS- OG SOSIALISERINGSHISTORIE

  • Tønnesen, Liv Kari (2004): Norsk utdanningshistorie. En innføring. Fagbokforlaget, Oslo, (171 s.).
  • Bø, Inge (1997): Barnet og de andre. Oslo: Universitetsforlaget. s.11-180, 201-251. (219 s.) (i utgave fra 2000: 11-195, 218-276 = 242 s.)
  • Arneberg, Per og Bjørn Overland (2003): Pedagogikk. Mangfold og muligheter.Oslo:N.W.Damm & Søn. kap 1: Pedagogikk mellom teori og praksis (s.19-59) og 7: Pedagogikkens egenart: Kunsten å oppdra. (s.447-479). (72 s)

I alt 462/485 sider. Dertil kommer et kompendium på ca. 200 sider.

3. Problemområde:FORMIDLING OG PÅVIRKNING

  • Arneberg, Per og Bjørn Overland (2003): Pedagogikk. Mangfold og muligheter. N.W.Damm & Søn, Oslo. Kap. 2: Didaktikk og dannelse. (s.61-103), kap.3. Lek og læring. (s.105-159). (96 s.)
  • Gunn Imsen (1998): Elevens verden . Universitetsforlaget (Kap. 1,2,6,7,9,13 og 17). (160 s.)
  • Bjørkvold, Jon-Roar (1998): Skilpaddens sang. Freidig forlag, Oslo (s.9-138) (129 s.)
  • Lauersen, Per Fibæk (2004): Den autentiske læreren : bli en god og effektiv lærer - hvis du vil. Gyldendal Akademisk. Oslo. (182 sider)

 

I alt 567 sider. Dertil kommer et kompendium på ca. 200 sider.

 

4. Problemområde: UTDANNING OG SAMFUNNSREFORM

  • Hargreaves, Andy (1996): Lærerarbeid og skolekultur : læreryrkets forandring i en postmoderne tid. Ad notam Gyldendal, Oslo (250 sider)
  • Arneberg, Per og Bjørn Overland (2003): Pedagogikk. Mangfold og muligheter. Oslo: N.W. Damm & Søn. Kap.4. Barnehage, skole og samfunn – rammer og muligheter. (s. 161-283) (122 sider)
  • Østerud, Svein (2004): Utdanning for informasjonssamfunnet . Oslo:Universitetsforlaget.(s. 60- 266). (206 sider).

 

I alt 438 sider. Dertil kommer et kompendium på ca. 200 sider.

 

I tillegg til denne litteraturen vil det bli delt ut artikler og kompendier. Til sammen utgjør oppgitt pensum ca. 3000 sider. Hver student velger 1000 sider pedagogisk litteratur som individuelt pensum i tillegg. Det velges minimum 100 sider fra hvert problemområde.


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L