Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2005/06 Studiehåndbok > PED3001 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Masternivå)

Vitenskapsteori og forskningsmetode (Masternivå)
Back Tilbake
Kode
PED3001
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/deltid
Antall studenter
140
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Undervisningen legger til rette for mange mulige problemstillinger. Litteraturen vil derfor ha et bredt tilfang. Den omfatter både vitenskapshistoriske og vitenskapsteoriske/filosofiske problemstillinger, kvantitative og kvalitative metoder og etiske problemer som reiser seg i forskning. En vil særlig fokusere på fire emneområder:

a) hva er vitenskap og kunnskap?,

b) samfunnsvitenskapenes og humanioras vitenskapsteori,

c) kvantitativ og kvalitativ metoders vitenskapsteoretiske status, samt

d) vitenskap og etikk.

Under det første området hører f.eks. forholdet mellom teori og data, positivisme, induktiv og deduktiv metode, pragmatisme, modeller og metaforer, postmoderne vitenskapsteori/ konstruktivisme/ feministisk vitenskapsteori og realisme/relativismeproblemet. Under det andre området har vi særskilte problemer knyttet til samfunnsvitenskap oghumaniora, f.eks. naturalisme i samfunnsvitenskap, metodologisk individualisme og funksjonalisme, anti-naturalisme, fenomenologi og hermeneutikk, selvrefleksiv forskning og kritisk teori/kritisk realisme. Disse perspektivene knyttes opp mot det tredje området: vitenskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske problemstillinger, som drøftes i forhold til bruk av kvantitativ og kvalitative metoder. Utover en drøftelse av grunnlaget for metodene, vil også den praktiske anvendelsen av dem i ulike forskningsopplegg bli vektlagt Under det tredje området hører etiske standarder og retningslinjer: hvilke etiske problemstillinger reiser seg i konkret bruk av ulike vitenskapelige metoder og tilnærminger? Også forskerens ansvar i forhold til samfunn og vitenskapens rolle i samfunnet mer allment, vil her stå sentralt.

Det understrekes at den delen som omhandler forskningsmetode, skal være en videreføring fra BA-nivået. Man forutsetter at studentene fra studier på BA-nivå har innsikt i konkret bruk av kvantitativ og kvalitative metoder. Det forutsettes at studenter som ikke har tatt forskningsmetodiske kurs i sin BA-utdanningen, tilegner seg forskningsmetodisk innsikt tilsvarende dette nivå før arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Da disse metodene vil kunne være grunnlag for arbeid med masteroppgaven, vil deres anvendelse og bruk i konkrete sammenhenger også bli fulgt opp i egne seminarer senere i studiet.

Læringsmål

Vitenskapsteori og vitenskapelige metoder skal gi innsikt i vitenskapens filosofiske grunnlag og metoder som er nødvendig for et høgere grads studium. Målsettingen er at studentene skal utvikle forståelse for vitenskapelig kunnskap slik at de kan vurdere kritisk kvaliteten på kunnskapen, hvilke muligheter og begrensninger den har, og hvordan den kan anvendes i konkrete situasjoner. Dette innebærer at studentene skal få innsikt i de filosofiske og teoretiske problemer som reiser seg i sammenheng med vitenskapelig kunnskap og bruk av metoder i forskningsprosessen. Særlig vekt vil bli lagt på samfunnsvitenskapene og humanistisk orientert vitenskapsteori. Kvantitativ og kvalitativ metode og forskningsopplegg vil også stå sentralt. Hensikten er å sette studentene i stand til både å produsere vitenskapelig kunnskap og å kritisk vurdere vitenskap og kunnskap/forskning, samt vitenskapelige tekster og resultater.

Studentene skal:

  • tilegne seg innsikt i hvordan vitenskap og forskning blir vurdert, blant annet ved å tilegne seg kjennskap til grunnleggende vitenskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske begreper og perspektiver
  • tilegne seg kunnskap om konkrete framgangsmåter i produksjon av kunnskap og forskning, samt en forståelse av hvordan vitenskapelig kunnskap begrunnes, det vil si de kunnskapsmessige standarder som vitenskapelige metoder hviler
  • utvikle forståelse for hvilke etiske problemer som reiser seg i sammenheng med vitenskap og forskning, kunne ta hensyn til, etiske problemstillinger i forskningen, spesielt samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning.
  • oppøve evne til å forholde seg kritisk til egne og andres vitenskapelige påstander og resultater
Undervisnings- og læringsmetode

Arbeidsformene i modulen er en kombinasjon av forelesninger, seminarer og arbeid med essay og forskningsdesign individuelt og i grupper. Det vil også bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene.

Pensumer på ca. 1000 sider. Av dette er ca. 750 sider obligatorisk knyttet til vitenskapsteori og 250 til metode.

Følgende tema og problemstillinger er planlagt:

1 gang (12/13 sept.): Innføring i vitenskapsteori 3t (Basert på Chalmers), 2t Modellteori (Basert på Giere), pluss 3t gruppe, der hver avdeling (AHS, Ped og Film) har sin fagspesifikke del. Forelesningene her tilfaller Trond.

2 gang(26/27 sept.): Oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori/Bruk av ulike Modeller i samf.vitsk ( 3t pluss 2t (Basert på Hollis)). Forelesningene her tilfaller Halvor. Gruppene er delt (3t)

3 gang (10/11 okt.): Refleksiv Forskning/Hermeneutikk og Kritisk Teori samt Narrativer (3t pluss 2t). (Basert primært på Alvesson/Skjølberg, Warnkes bok om Hermeneutikk og en artikkel om Narrativer evt. utdrag fra Fays bok Cont. Phil.of Social Science). Forelesningene her tilfaller Trond. Gruppene er delt (3t)

4. gang (24/25 okt.): om Forskningsopplegg/ Kvantitativ og Kvalitativ Metode/Filosofisk tilnærming. (3t pluss 2t) Her er Grimens nye bok Samfunnsvitenskapelige tenkemåter et mulig pensum: Forelesningene her tilfaller Halvor. Gruppene er delt (3t)

5. gang (7/8 nov.): Postmoderne vitenskapskritikk. Feministisk vitenskapskritikk (3t)/Realisme/ (Sosial)Konstruktivisme/Vitenskapskrigen og Sokal affæren (2t). (Relevant pensum fins flere steder) Forelesningene her tilfaller Trond. Gruppene er delt (3t)

6. gang (21/22 nov): Vitenskap og Etikk/Merton og Vitenskapens ”Ethos”/Weber og Verdifrihetstesen/Vitenskapens ansvar ovenfor menneske/samfunn og natur (Resniks bok Ethics of Science). (3t pluss 2t). Forelesningene her tilfaller Trond. Gruppene er delt (3t).

Forkunnskaper

Som for Masterstudiet

Emne er obligatorisk for

Masterstudier ved AHS og ASV


Arbeidskrav

Studentene skal lage en forskningsdesign for en mulig masteroppgave. Dette kravet må være godkjent før studentene går opp til eksamen.

Eksamensform

Studentene skriver et essay om vitenskapsteoretiske problemstillinger på 10-15 sider. Det vil bli avholdt en 4 timers skriftlig eksamen knyttet til kvantitativ og/eller kvalitativ metode.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Alvesson, M. & Sköldberg, K.: Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Studentlitteratur 1994. Kap 1-4 og 8 (207s).

Chalmers, A.F.: Vad är vetenskap egentligen? Bokförlaget Nya Doxa, 2003. Kap. 1-10, og 15 (167s).

Hollis, M.: The philosophy of social science - an introduction, Cambridge University Press 2002. Kap. 1-7, 9, 11, 12, (217s).

Ringdal, Kristen: Enhet og mangfold, Fagbokforlaget 2001. Kap. 5, 12, 13, 16 og 19, (147s).

Warnke, G.: Hermeneutics, tradition and meaning, Stanford UP 1987. Kap. 1-3, (102s).


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L