Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2010/11 Studiehåndbok > SHI1001/2 Modernisering, industrialisering og globalisering

Modernisering, industrialisering og globalisering
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
SHI1001/2
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Lengde
Sekvensiell gjennomføring av undervisning (august - oktober)
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
100
Emneansvarlig
Trond Feiring
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Samtidshistorie
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet gir en grunnleggende innføring i bakgrunnen for og framveksten av det ”moderne” vesteuropeiske samfunn. Det tas utgangspunkt i den industrielle revolusjon som startet i England fra slutten av 1700-tallet, den franske revolusjon i 1789, etableringen av et konstitusjonelt monarki i Norge i 1814, og utviklingen av det internasjonale systemet etter Wienerkongressen. Norsk 1800-tallshistorie og historien om Europas globale dominans i samme periode tillegges stor vekt. Sentralt i undervisningen er følgende:

  • Revolusjonenes Europa
    • Den franske revolusjon i 1789 og de nærmeste årene inkludert Napoleons regime: Demokrati, terror og keiserdømme. Nedbrytingen av det gamle privilegie- og standssamfunnet. Nye politiske ideer og institusjoner som ble skapt med revolusjonen er særlig viktig.
    • Nye revolusjoner i 1830 og 1848 : Europa opplevde flere bølger av revolusjoner etter den store franske revolusjonen i 1789. To slike revolusjonære bølger fant sted både i 1830 og i 1848. Den siste var meget omfattende, berørte mange land og fikk tilnavnet ”folkenes vår”.
    • 1814 i Norge: Indre nasjonal modning eller et resultat av Napoleonskrigene? Norge endres fra enevelde under Danmark til konstitusjonelt monarki under svensk konge. Norge får sin Grunnlov og egne politiske institusjoner. Stemmerett gis til mange, men ikke alle.
    • Den industrielle revolusjon i England. Den industrielle revolusjon oppsto først i England. Hvilke forutsetninger hadde England framfor andre land når det gjaldt å utvikle moderne industri? Tekniske oppfinnelser og dampkraft. Hvilke økonomiske og sosiale følger fikk den industrielle revolusjon? Nye kommunikasjoner. Urbaniseringen.
    • Den første industrien i Norge og det store hamskiftet i det norske bondesamfunnet: Fra bondesamfunn til kapitalismens friggjørende fase (Bull). Her legges vekten særlig på tiden etter 1850 som kjennetegnes av overgangen fra overveiende selvforsyningshushold til pengeøkonomi og fra standssamfunn til klassesamfunn når det gjelder forholdet mellom samfunnsgruppene. Sentralt står avviklingen av husmannsvesenet og utvandringen til Amerika 
  • Et nytt internasjonalt system
    • Wienkongressen 1814-1815 og den europeiske konsert: Wienkongressen var den første store internasjonale fredskongress. Her ble det forsøkt skapt en ny internasjonal orden basert på maktbalanse mellom stormaktene. Hvorfor mislyktes dette? Også utviklingen i det ottomanske riket og situasjonen i Midtøsten og på Balkan berører denne problemstillingen og vil bli tatt opp
  • Nasjonalismen.
    • Det nasjonale ”prosjekt”, samlingen av Italia og Tyskland og den amerikanske borgerkrigen: Nasjonalismen kan ses på som 1800-tallets store politiske ”prosjekt”. Men hva er egentlig nasjonalisme og hvilke ulike former for nasjonalisme finner vi? Hvordan oppsto fenomenet nasjonalisme og hvilke følger fikk den sterke veksten i nasjonalistiske strømminger i 1800-tallets Europa? Her vil det legges vekt på samlingen av Tyskland og Italia. Men også den amerikanske borgerkrigen vil studeres i en slik sammenheng.
  • Det moderne industrisamfunnet og det moderne demokratiet
    • Framveksten av et moderne industrisamfunn og den moderne globale kapitalismen: Industrisamfunnet festet i siste halvdel av 1800-tallet grepet på Vesteuropa. Nye industrier og nye produkter dukket opp, en utvikling som ofte kalles den andre industrielle revolusjon. Både bysamfunn og arbeiderklassen vokste sterkt. Verdenshandelen vokste også sterkt på denne tida og nye kommunikasjonsmidler som telegraf og dampskip krympet avstander. Perioden opplevde slik den første virkelig store globaliseringsbølgen.
    • Demokratisering: Særlig i de vesteuropeiske og skandinaviske landene ble stemmeretten utvidet i denne perioden, politiske partier ble opprettet og statlige og kommunale myndigheter tok på seg flere oppgaver. Vi ser her utviklingen av et moderne liberalt demokrati, der også arbeiderbevegelsen etter hvert i større grad inkluderes i den demokratiske prosessen.
    • Utviklingen av den norske demokratiet 1813-1913: Viktig her er formannskapsloven 1837 som gir makt til bøndene på det lokale plan, framveksten av organisasjonsvesenet, thranittbevegelsen 1849-51, Bondevennbevegelsen i 1860-årene, Venstre og Høyre 1884, Arbeiderpartiet 1887 og Kvinnebevegelsen. Fra embetsmannsstat til flerpartistat (Seip). Et vendepunkt her er statsrådssaken og innføringen av parlamentarisme i 1884, utvidet stemmerett, og konsulatsaken og bruddet med Sverige i 1905.
  • Konflikter og kriger
    • Den nye imperialismen: Kampen om råstoffer og markeder. Delingen av Afrika, særlig mellom Frankrike og Storbritannia. Stormaktspolitikken. Berlin-konferansen 1884.
    • ”Det internasjonale anarki” og bakgrunnen for første verdenskrig: En lengre fredsperiode i Europa ble avbrutt av Krimkrigen i 1854. Et mer spent og ustabilt internasjonalt system ble resultatet. Kolonikonfliktene knyttet til den nye imperialismen bidro til den økte spenningen, i tillegg til opprustning og et omfattende og innfløkt alliansesystem. I 1914 skjer det en opptrapping av konfliktnivået og første verdenskrig er et faktum.
Læringsmål

Studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den periode som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp. Videre legges det vekt på å oppøve evne til kritisk innhenting av informasjon samt å gi skrivetrening – erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer. Det forutsettes at studentene deltar regelmessig og aktivt i undervisningen, særlig i seminarene der både muntlige og skriftlige framstillinger forventes av dem.

Forkunnskaper

Ingen

Emne er obligatorisk for

Årsstudiet i samtidshistorie og internasjonale studier

Emne er valgbart for
I prinsippet er det åpent og kan tas alene, men det er organisert slik at det best gjennomføres i sammenheng med de øvrige emner som inngår i årsstudiet i samtidshistorie.
Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

  • Et gruppearbeid og en individuell oppgave som blir gitt under oppstartseminaret.
  • En individuell skriftlig oppgave med et omfang på 3-5 sider (Times New Roman 12 pkt, halvannen linjeavstand).
  • Et gruppearbeid over oppgitt tema. Arbeidene presenteres muntlig i seminarene utover høsten.

Når det gjelder gruppeoppgavene er det en forutsetning for godkjenning at det kan dokumenteres at alle i gruppa har bidratt.

Eksamensform

Skriftlig dageksamen på 5 timer.

Erstatter
Emnet SHI1001/2 Modernisering, industrialisering og globalisering, 1789-1914 overlapper med emnet SHI1001/1 Europas århundre med 100%
Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L