Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2011/12 Studiehåndbok > PAD3001/1 Flernivåstyring, partnerskap, planlegging

Flernivåstyring, partnerskap, planlegging

Back Tilbake
Kode
PAD3001/1
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Heltid/ deltid
Både heltid og deltid
Pensum
Emneansvarlig
Noralv Veggeland og Ulla Higdem
Karaktersystem
Karakter A-F
Undervisningsspråk
Norsk
Emneeier
MA Moderne forvaltning/MPA
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

1. Innføring i flernivåstyring

De nye offentlige styringsformene omtales generelt i faglitteraturen som "governance", og defineres som et alternativ til tradisjonell "government" som styringsform. Governance refererer seg til styring av aktører i nettverk, og begrepet er derfor særlig knyttet til dannelse av horisontale eller vertikale partnerskap med gjennomføring av planlegging og utviklingstiltak som formål.Vertikal organisering blir til "multi-level-governance", dvs. flernivåstyring, og er en form for fellesstyring mellom forvaltningsnivåer og også andre aktører basert på forhandlinger og avtaler. Flernivåstyring ser også på statens rolle i grenseoverskridende flernivåstyringssystem.

2. Innføring i partnerskapskonsepter i internasjonal og norsk sammenheng

Oppblomstringen av flernivåstyring kan ses på som et svar på endrede rammebetingelser for offentlig sektors styre- og planleggingsform hvor sektoren ønsker mobilisering eller ser det slik at den ikke lengre alene kan opprettholde velferdsstatens goder. Flernivåstyring endrer det tradisjonelle hierarkiske politisk/ administrative styringssystemet. Politisk blir det definert som ønskelig med forpliktende samspill mellom flere aktører, mellom hierarki og marked for å videreutvikle velferdsstaten og skape ny økonomisk og regional utvikling. På et ideologisk plan kan man si at velferdsstaten har etablert et nytt rammeverk for styringen av utviklingen innenfor et postmoderne og et post- byråkratisk system. Innenfor dette rammeverket skjer det en oppblomstring av hybride styringsformer mellom hierarki og marked, hvor temaer som demokrati, legitimitet og deltakelse står sentralt. Dette vil bli gjenstandfor problematisering og drøftingi forhold til bådeorganisering, styring, planlegging, og implementering.

I emnet vil en også se nærmere på forskjellige former for partnerskap med særlig vekt på to retninger: Den anglo-amerikanske retningen "public-private partnerships" for å løse velferdsoppgaver ved hjelp av å introdusere markedsløsninger for å reformere offentlig sektor.Og den kontinentale retningen hvor partnerskap og flernivåstyring i sterkere grad betoner horisontale og vertikale partnerskap, med formål territoriell utvikling.

3. Planteori, planlegging og partnerskap

Her vil det spesielt bli fokusert på kontraksplanlegging og institusjonelle partnerskap som ledd i flernivåsamspill innenfor konteksten av norsk regional planlegging og utvikling, f.eks knyttet til fylkesplaninstituttet. Her vil vi se nærmere på hvordan partnerskap blir knyttet til planlegging, hvordan partnerskap påviker planlegging og sammenligne de ulike konseptene planlegging (etter PBL) og partnerskap bygger på.l

4. Institusjonsbygging i flernivåsystemet

Gjennom partnerskap (i planlegging) drives institusjonsbygging innenfor en fragmentert hierarkisk institusjonell struktur hvor stadig flere områder blir fristilt og opererer på en armlengdes avstand fra politiske beslutningsorganer. Regionalt og lokalt forsøker man å bygge såkalt institusjonell kapasitet for regional og lokal utvikling gjennom utvikling av partnerskap mellom ulike aktører. Her ser vi nærmere på slik institusjonsbygging i flernivåsystemet og hva dette betyr for bl.a det tradisjonelle (input) demokratiet. Begrepet demokratisk underskudd vil bli definert og diskutert.

I denne delen vil vi legge vekt på institusjonell teori og planteori i tillegg til litteratur som spesifikt behandler prinsipper for flernivåstyring og partnerskap.

Iemnet vil det bli lagt vekt på institusjonell teori og planteori i tillegg til litteratur som spesifikt behandler prinsipper for flernivåstyring og partnerskap. Det vil spesielt bli fokusertpå kontraktsplanlegging og institusjonelle partnerskap som ledd i flernivåsamspill innenfor konteksten av norsk regional planlegging og utvikling, f.eks.knyttet til fylkesplaninstituttet.Emnet bygger på institusjonell teori og planteori i tillegg til litteratur som spesifikt behandler prinsipper for flernivåstyring og partnerskap.

Våren 2010 tilbys emnet som videreutdanning. Søknad sendes gjennom Lokalt opptak (Søknadsweb) direkte til HiL.


Læringsutbytte

Formålet med emnet flernivåstyring, partnerskap og planlegging er å gi deltakerne oversikt og innsikt i nye styrings- og organisasjonsformer som delvis erstatter eller kommer i tillegg til tradisjonell offentlig forvaltning og styringsverk. De nye formene preges av offentlige aktører som forhandler, inngår avtaler og danner partnerskap for å realisere utviklingsmål.Avtaler og plankontrakter inngås mellom offentlige aktører, med private aktører og med det sivile samfunnet i ulike typer nettverk, samtidig som disse avtaler og kontrakter blir styringsgrunnlaget.Det er et mål å gi innsyn i transformasjonsprosessene, modellimporten og dynamikken i sammenheng med planlegging og partnerskap, samt i de nye styringsformenes teorigrunnlag og deres praktiske virkemåte.


Undervisnings- og læringsmetode

Arbeidsformen i emnet vil veksle mellom forelesninger, individuelt arbeid og gruppearbeid.Ut fra emnets innhold blir det viktig å diskutere de nye styringsformene og etablering av partnerskap som ledd i konkrete nasjonale og internasjonale plan og utviklingsstrategier, men samtidig gjennom forelesninger relatere problemstillinger til relevante teorier. Pensum gir muligheter til dette, men det vil også bli lagt vekt på at deltakerne selv er aktive i å formulere konkrete problemstillinger ut fra eget arbeid med emnet.

Foruten veiledning, baserer undervisningen seg på tre samlinger over 2-3 dager ved HiL gjennom semesteret.


Forkunnskapskrav

For studenter som kun tar dette emnet er opptakskravet bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng i offentlig administrasjon, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller andre typer organisasjonsfag. og som ønsker en fordypning i studier av moderne forvaltning.

Emne er obligatorisk for

Master i Moderne forvaltning (MPA)


Emne er valgbart for
Master i Innovasjon og næringsutvikling. Lyses også ut eksternt (se forkunnskaper for opptakskrav)
Arbeidskrav

Studentene skriver et essay med formulert problemstilling og teoretisk drøfting samt et forberedt innlegg til en gruppediskusjon.Essayet og innlegget skal være godkjent før studenten kan gå opp tileksamen.


Eksamensform

En ukes hjemmeeksamen





Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L