Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2011/12 Studiehåndbok > INN3003/1 Næringspolitikk og næringsutvikling

Næringspolitikk og næringsutvikling

Back Tilbake
Kode
INN3003/1
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/ deltid
Heltid
Pensum
Emneansvarlig
Tor Selstad
Karaktersystem
Karakter A-F
Undervisningsspråk
Norsk
Emneeier
MA Innovasjon og næringsutvikling
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Dette emnet vil gi en innføring i hvordan næringene har utviklet seg fra merkantilismen til våre dager. Næringer utvikler seg som følge av endringer i teknologi og kunnskapsgrunnlag, organisasjonsform, etterspørsel osv., og på grunn av næringspolitikk. Næringspolitikken har skiftet mye opp gjennom årene, og varierer mye fra land til land. Den økonomiske historien preges av epoker der nye land og regioner stiger fram som de førende. I emnet skal vi følge hovednæringenes utvikling, og hvordan politikken har bidratt til denne utviklingen. Dagens globalisering gjør det også nødvendig å trekke inn overnasjonal regulering av næringsaktivitet.

Mens emne Entreprenørskap og utviklingsaktører så næringsutviklingen i et bedriftsperspektiv, løfter vi oss i emne Næringspolitikk og næringsutvikling opp på ulike systemnivå som utgjør omgivelsene til enkeltbedriftene. Det kan dreie seg om bransjer eller produksjonssystem av bedrifter i en verdikjede. Det kan også dreie seg om geografiske konsentrasjoner av bedrifter i land eller regioner i klynger. I mange land, blant dem Norge, blir også ansvaret for næringsutviklingen delvis overført til regionale myndigheter.

Emnet blir oppdelt i tre bolker:

1. Internasjonale og nasjonale rammer for næringsutvikling

Formålet med denne bolken er å gi en oversikt over den globale næringsutviklingen og hvordan vi berøres av den i Norge. Næringsutviklingen preges av at nye industriland (NIC) stiger inn på arenaen, og skaper nye konkurransevilkår for alle næringer. Den internasjonale handelen blir regulert gjennom overnasjonale konvensjoner, som skaper nye spilleregler for den nasjonale og regionale politikken. WTO og EU er eksempler på slike overnasjonale reguleringsregimer.

Norges økonomiske historie er preget av at vi tidlig ble integrert i internasjonale handelssystemer. Helt siden middelalderen har vi eksportert fisk- og treprodukter, mineraler og metaller, og i nyere tid kjemiske og metallurgiske produkter framstilt med vannkraft. I våre dager er det olje og gass som dominerer råvareeksporten. Bolken vil gi en oversikt over den nasjonale utviklingen i et globalt perspektiv, herunder også den politikken som er ført for å utvikle næringene.

2. Næringer, klynger og regioner

Formålet med denne bolken er å gi kunnskap om næringers samspill i klynger og regioner, og hva som er de kunnskaps- og ressursmessige forutsetninger for fremvekst av slike klynger. En klynge er et produksjonssystem der bedriftene er relatert til hverandre fordi de er en del av en samlet verdikjede eller på andre måter utgjør et produksjonsmiljø. Slike klynger kan karakterisere ulike nasjoner så vel som regioner. I klyngene inngår også offentlig virksomhet med tiltak for å stimulere næringene i klyngen, for eksempel med forskning og utdanning. Mange land har en eksplisitt klyngepolitikk. Enda klarere er tendensen på regionalt nivå.

I analysen av samspillet mellom myndigheter og bedrifter vil vi følge forvaltningsnivåene stat, region og kommune. Næringsutviklingen har stor betydning for den regionale utviklingen, og vi vil derfor legge stor vekt på de kommunale nivåenes betydning for å formulere strategier og fremme tiltak. I denne bolken vil vi gå konkret inn i tilgjengelig statistikk og vise hvordan den kan brukes til å lage lokale eller regionale næringsanalyser.

3. Innovasjonssystem og innovasjonspolitikk

En viktig tilnærming i næringspolitikken i dag er tiltak for å fremme kunnskapsutvikling og innovasjon. I EU og Norge er det en viktig strategi å fremme vekst gjennom forskning og innovasjon.

En viktig tilnærming til studier av innovasjon er basert på en systemtilnærming, der innovasjonsprosesser forstås som interaktive prosesser som skjer i samhandling mellom ulike aktører. Et innovasjonssystem kan defineres og avgrenses på ulike måter bl.a. ut fra funksjonelle og geografiske kriterier, og bolken vil introdusere overnasjonale, nasjonale, regionale og sektorielle tilnærminger til innovasjonssystem. Myndigheter på ulike nivåer vil kunne spille viktige roller i slike systemer, både gjennom regulering av rammebetingelse som systemene fungerer innenfor, og som direkte aktører i systemene. I denne delen vil det bli gitt en innføring i innovasjonspolitikken, hvordan den har utviklet seg de siste ti årene, hva som kjennetegner den slik den er utviklet i dag, og i hvilken grad den er forankret i en systemforståelse.

Et sentralt virkemiddel i innovasjonspolitikken er investeringer i kunnskapsutvikling, det vil først og fremst si forskning og høyere utdanning. Kunnskapspolitikken er derfor ett av myndighetenes viktigste bidrag til en innovasjonsrettet næringspolitikk. Men bedrifter kan også bli nyskapende gjennom uformell læring i bedrifter, lokalsamfunn og nettverk, og det er derfor viktig med en differensiert forståelse av hva kunnskap er og på hvilken måter kunnskap ligger til grunn for næringsutvikling. Bolken vil presentere ulike eksempler på næringsutvikling basert på ulike former for kompetanse og læring.


Læringsutbytte

Se innhold på emnet


Undervisnings- og læringsmetode

Det skal veksles mellom forelesinger og egne studier, individuelle arbeid og gruppearbeid. Hver bolk vil gjennomføres med obligatoriske arbeidskrav


Emne er obligatorisk for

Master i Innovasjon og næringsutvikling


Emne er valgbart for
Master i moderne forvaltning
Arbeidskrav

Arbeidskrav under hver bolk


Eksamensform

Eksamen har form av et essay på opptil 15 sider. Dette kan være en ren teoretisk drøfting eller empiriske øvingsoppgaver som viderefører tidligere innleverte arbeidskrav. Essay og pensum skal forsvares gjennom muntlig prøve.





Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L