Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2011/12 Studiehåndbok > PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Back Tilbake
Kode
PED1002/1
Studiepoeng
30
Semester
Vår og høst
Heltid/ deltid
Både heltid og deltid
Pensum
Emneansvarlig
Ingrid Tvete
Karaktersystem
Karakter A-F
Undervisningsspråk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Pedagogikk (hel- og deltid)
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

1. problemområde – ”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis”

”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis” er første problemområde i Pedagogikk årsstudium. Dette problemområdet har fokus på innføring i pedagogiske grunnbegreper som pedagogikk, kunnskap, læring, dannelse og didaktikk. Dette er begreper som vil bli utdypet i øvrige problemområder, og som også danner grunnlaget for de teoretiske perspektivene og tenkningen studentene møter i løpet av studiet. Et praktisk fokus skal ligge til grunn for det fagstoff som gjennomgås. Problemområdet berører alle pedagogikkens områder.

Problemområde fokuserer også på at studentene skal tilegne seg kildekompetanse. Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram kunnskapskilder av høy kvalitet innen det pedagogiske fagområdet og bruke disse på riktig måte, blant annet ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av bibliotek og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studenten nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte. De pedagogiske grunnbegrepene vil danne utgangspunkt for kildearbeidet.

2. problemområde - "Utdannings- og sosialiseringshistorie" 

Problemområdet er konsentrert om sentrale begreper som oppdragelse, sosialisering, utdanningssystemet som system, institusjon og organisasjon og hovedtrekkene i skoleutviklingen i det 20. århundre. Problemområdet har overveiende fokus på pedagogisk historie.

Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

  • Studentene skal oppnå en oversikt over hovedtrekkene i skoleutviklingen og oppnå en forståelse for de forhold som ligger til grunn for utforming av og endring i utdanningssystemet, hvor både politiske, kulturelle, sosiale, økonomiske og pedagogiske forhold inkluderes.
  • Studentene skal oppnå en oversikt over grunnlinjene i barndommens historie og oppnå forståelse for og kritisk vurdering av barn og unges oppvekstvilkår.
  • Studentene skal oppøve evne til refleksjon over sammenhenger mellom oppvekstvilkår og vilkår for skole og utdanning.
  • Studentene skal kunne søke litteratur om de tema som tas opp i problemområdet, kunne lese tekster og framstille skriftlig hovedinnhold og kjernepunkt fra tekstene, kunne diskutere temaene med medstudenter og også formidle fagstoffet til andre og inngå i diskusjoner i større grupper.

 

 3. problemområde - ”Kommunikasjon – læring, undervisning og vurdering”

Under dette problemområdet arbeides det med kommunikasjonsteori, didaktikkbegrepet, læreplanteori og utviklings- og læringsteori. Prinsippene i det teoretiske grunnlaget vil bli forsøkt vurdert i sammenheng med ulike praktiske problemer, som undervisning i forskjellige skoleslag, personlig kommunikasjon, popularisering av fagstoff, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisning og veiledning, samt om vårt forhold til moderne medier. Drøfting av ideologiske og faglige konsekvenser av ulike pedagogiske framgangsmåter. Problemområdet har overveiende fokus på pedagogisk psykologi og didaktikk.


Læringsutbytte

Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

1. problemområde – ”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis”

  • Studentene skal oppnå en oversikt over noen sentrale pedagogiske grunnbegrep, kunne søke informasjon om disse begrepene i ulike kilder og kunne vise i skriftlig arbeid hvordan begrepene kan anvendes og hvordan informasjon knyttet til begrepene refereres i akademiske tekster.
  • Studentene skal oppøve evne til å analysere og å diskutere pedagogiske problemer sammen med medstudenter, muntlig og skriftlig, hvor også egne erfaringer trekkes inn, og vise i skriftlig arbeid hvordan pedagogiske grunnbegrep inngår i beskrivelser av pedagogisk praksis.

2. problemområde - "Utdannings- og sosialiseringshistorie" 

  • Studentene skal oppnå en oversikt over hovedtrekkene i skoleutviklingen og oppnå en forståelse for de forhold som ligger til grunn for utforming av og endring i utdanningssystemet, hvor både politiske, kulturelle, sosiale, økonomiske og pedagogiske forhold inkluderes.
  • Studentene skal oppnå en oversikt over grunnlinjene i barndommens historie og oppnå forståelse for og kritisk vurdering av barn og unges oppvekstvilkår.
  • Studentene skal oppøve evne til refleksjon over sammenhenger mellom oppvekstvilkår og vilkår for skole og utdanning.
  • Studentene skal kunne søke litteratur om de tema som tas opp i problemområdet, kunne lese tekster og framstille skriftlig hovedinnhold og kjernepunkt fra tekstene, kunne diskutere temaene med medstudenter og også formidle fagstoffet til andre og inngå i diskusjoner i større grupper.

 

3. problemområde - ”Kommunikasjon – læring, undervisning og vurdering”

  • studentene skal oppnå oversikt over sentrale begreper og teorier som brukes i forbindelse med undervisning og formidling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i skolen og i samfunnet ellers.
  • Studentene skal oppøve evne til å legge fram kritiske vurderinger av hvilke virkninger ulike former for undervisning, formidling av informasjon og kommunikasjon kan ha for individ, grupper og for samfunn
  • Studentene skal oppøve innsikt i hvilke faktorer som kan være avgjørende for målsetting og valg av framgangsmåte i undervisningssituasjoner, hvor også ulike medier tas i betraktning, utvikle evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning samt å gjøre rede for dette skriftlig.

Undervisnings- og læringsmetode

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

  • Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver
  • Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av såkalt ”Skoleovertakelse” samt gjennomføring av undervisning for medstudenter i plenum. (Heltidsstudentene)

 

  • Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide med problembasert læring og case.
  • Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.

 

  • Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.

Emne er obligatorisk for

Årsstudium i pedagogikk, Ba i pedagogikk



Arbeidskrav

P1: ”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis”:

Heltid:

  • Oppgave om Apa-standarden og akademisk skriving – individuell oppgave. Dette er et arbeidskrav som skal sikre at studenten har satt seg inn i og behersker gjeldende regler og normer for referanse- og kildebruk i fagoppgaver.
  • ”24- timersoppgaven” i gruppe. Dette er en oppgave hvor studentene i løpet av 24 timer skal arbeide fram og presentere et eksempel på pedagogisk praksis. Dette skal presenteres i plenum og i en 3 – 5 sider lang grupperapport.

Deltid:

  • Nettseminaret ”Pedagogisk praksis” gjennomføres i løpet av en uke for deltidsstudentene. Dette er en diskusjonsoppgave gjennom Fronter, hvor studentene skal diskutere pedagogisk praksis med utgangspunkt i pensumlitteraturen og egne erfaringer. Diskusjonen vil følge en oppgavepresisering og ha en ramme på ca 10 dager. Nettseminaret er gruppebasert.

P2: ”Utdannings- og sosialiseringshistorie”:

Heltid

  • Litteraturseminar i gruppe med grupperapport.

Deltid:

  • Litteraturseminar – nettbasert (deltid) med grupperapport.

I litteraturseminarene skal studentene i gruppe gjennomgå og reflektere over en del av pensum. Dette skal legges fram i plenum, som grunnlag for en faglig diskusjon. Arbeidet skal også resultere i en 3 – 5 sider lang rapport med vekt på referat av kjernepunkter, samt refleksjon over praktisk anvendelse.

P3: ”Kommunikasjon – læring, undervisning og vurdering”:

Heltid:

  • ”Kursoppgaven” - individuell eller i gruppe. Studentene skal arbeide med gjennomføringen av et kurs eller undervisningsopplegg hvor de skal anvende didaktisk tenkning. Etter gjennomføringen av kurset skal studentene skrive en rapport på 3 – 5 sider hvor de redegjør og reflekterer over planlegging, gjennomføring og vurdering av kurset.

Deltid:

  • Caseoppgave – individuell eller i gruppe. Studentene skal utarbeide en casebeskrivelse hvor de anvender didaktisk tenkning. Casebeskrivelsen skal belyse prosessene rundt planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Omfang ca 2500 ord.

Eksamensform

Emne 1:

 

Emne 1 avsluttes med en 6 timers skriftlig individuell eksamen. Eksamen dekker problemområdene P1. P2 og P3.

Vurderingskriterier skal leveres ut sammen med oppgaven. Det gis gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, og for øvrig vises det til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.





Overlapp

Emnet PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid overlapper med emnet GPD1001/1 Sosialisering og læring, GPD1001/2 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid og med emnet PGW1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid med 100% og med PED1001/1 Årsstudium i pedagogikk med 50%

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L