Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2004/05 Studiehåndbok > 2HISVEEK Verdenskriger og ekstremisme

Verdenskriger og ekstremisme
Back Tilbake
Kode
2HISVEEK
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Emneansvarlig
Professor Inger Bjørnhaug
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Samtidshistorie
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet vil bli organisert rundt følgende historiske tema, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem:

  • Den første verdenskrig som vannskille
    Verdenskrigen i perioden 1914-18 representerer et skille på mange plan: Imperier gikk i oppløsning med den følge at grensene på verdenskartet måtte trekkes på nytt; den politiske og økonomiske liberalisme som hadde preget utviklingen i Europa gjennom flere tiår ble kraftig svekket.
  • Den russiske revolusjon
    Revolusjonene i februar og oktober 1917 gjorde slutt på tsar-dømmet og la grunnlaget for et 70 år langt sosialistisk politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt eksperiment. Sentralt står gjennomgang av kort- og langsiktige forklaringer på de endringene som fant sted i året 1917, samt prosessen fram til dannelsen av den stalinistiske sovjetstaten i 1930-årene.
  • Radikalisering og strid i arbeiderbevegelsen
    Arbeiderbevegelsen spilte en viktig politisk og sosial rolle i mange land i Europa, og ikke minst i Norge. Til dels inspirert av den russiske revolusjon, orienterte store deler av bevegelsen seg i revolusjonær retning, noe som vakte motstand blant deres mer reformorienterte kamerater. Det legges vekt på utviklingen innen norsk arbeiderbevegelse, med et komparativt sideblikk til utviklingen i det øvrige Norden og Europa
  • Verdensmakten USA: modernitetens nye utstillingsvindu
    I USA vokste det moderne forbrukersamfunnet fram i høyt tempo i 1920-årene; privatbil, kjøleskap, massemedier og underholdningsindustri endret individuell livsstil og la grunnlaget for omfattende »kulturelle » endringer. I næringslivet fikk rasjonaliseringsideologien (fordisme, scientific management) sterkt gjennomslag. Men krisen etter børskrakket i 1929 fikk stor innvirkning på tenkningen, bl.a. om forholdet mellom offentlige myndigheter og det sivile samfunn (New Deal).
  • Norge: Fra kriser og borgerlig »rot» til sosialdemokratisk orden?
    For Norge ble mellomkrigstiden en periode med nesten kontinuerlig økonomisk »krise». Det legges vekt på den økonomiske politikken som ble ført (pari-politikken) og på de sosiale følgene da verdenskrisen slo inn i norsk økonomi i første halvdel av 1930-årene. Videre gjennomgås utviklingen i norsk arbeidsliv og i det norske partilandskapet fram til Nygaardsvolds regjeringsdannelse i 1935.
  • Fascismen og Nazismen
    var ideologiske og sosiale fenomener som utvilsomt hadde avgjørende betydning i tiden mellom de to verdenskrigene, men har forblitt aktuelle tema i ettertiden. Det legges vekt på høyreradikalismens sosiale forutsetninger og politiske mål, på hva som brakte fascister og nazister til makten flere steder i Europa, på hva de brukte denne makten til, og på forholdet mellom fascisme/nazisme og anti-semittisme og annen rasisme.
  • Internasjonale relasjoner 1919-1939
    Versailles-fredens bestemmelser. Folkeforbundets idé og politiske forutsetninger. Det legges vekt på utviklingen innen de internasjonale økonomiske relasjoner og på forsøkene på å oppnå sikkerhetspolitisk stabilitet.
  • Andre verdenskrig og oppgjøret etterpå
    Den andre verdenskrig fikk stor betydning for maktforhold og økonomisk og sosial utvikling i verden. For det norske samfunnet førte den også til endringer på mange plan. Den norske erfaringen behandles i krigens internasjonale perspektiv.
Læringsmål

Målet er at studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den perioden som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger knyttet til historiestudiet allment.

Undervisnings- og læringsmetode

Forelesninger og gruppearbeid.

Forkunnskaper

Studentene bør ha oversiktskunnskaper om norsk og internasjonal historie siden den franske revolusjon eller tilegne seg slike parallelt med studiet innen denne modulen.

Emne er obligatorisk for

Bachelor og årsstudium i samtidshistorie


Arbeidskrav

Individuelt essay må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamensform

6 timers skoleeksamen.

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L