Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2013/14 Studiehåndbok > GPD1002/2 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle

Individ, samfunn og pedagogikkens rolle

Back Tilbake
Kode
GPD1002/2
Studiepoeng
30
Semester
Høst og vår
Heltid/ deltid
Både heltid og deltid
Pensum
Emneansvarlig
Ingrid Tvete
Karaktersystem
Karakter A-F
Undervisningsspråk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Pedagogikk (hel- og deltid)
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

4. problemområde - ”Dannelse og sosialisering”

Problemområdet omfatter kunnskap om barn og unges utvikling og oppvekst. Det legges vekt på å formidle kunnskap om barn og unges danning, sosialisering og identitetsutvikling i et komplekst og flerkulturelt samfunn. Problemområdet er knyttet til forskjellige syn på oppdragelse og danning både innenfor samme samfunn og mellom ulike samfunn og det tas utgangspunkt i både et individperspektiv og et samfunnsperspektiv.

 

5. Problemområde - ”Individ og endringsarbeid”

Problemområdet vil ta for seg teorier, modeller og forskning innenfor endringsarbeid på ulike områder innen skole og fritidsaktiviteter. Studentene skal få en grunnleggende forståelse for de etiske utfordringene man møter i utviklings- og endringsarbeid, knyttet til for eksempel menneskers ulike forutsetninger og livsvilkår, menneskesyn, makt og inkludering/ekskludering. Problemområdet vil rette seg både mot det spesialpedagogiske og det sosialpedagogiske feltet.

6. problemområde - ”Samfunn og utdanningspolitikk”

I dette problemområdet er det forholdet mellom samfunnet og forskjellige samfunnssystemers kunnskapsproduksjon som står sentralt. Det redegjøres for og drøftes begreper som f.eks. ideologi, politikk, demokrati, teknokrati og ekspertstyre, livslang læring, utdanning som investering og som forbruk, produktivitet som mål for pedagogisk utvikling, kvalitet og skoleutvikling drøftes i et kritisk perspektiv. Teknologiens konsekvenser for utdanningsreform ses i sammenheng med de øvrige spørsmål som reises i problemområdet. Problemområdet har overveiende fokus på pedagogisk sosiologi.


Læringsutbytte

Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

4. problemområde - ”Dannelse og sosialisering”

  • Studentene skal oppøve innsikt i, forståelse for og vurdering av sammenhengene mellom oppdragelse, sosialiseringsprosesser og identitetsutvikling og i hvordan disse påvirkes og betinges av ulike samfunnsforhold og verdier.
  • Studentene skal oppøve evne til å vurdere sosialisering i et pluralistisk samfunn og reflektere over hvilke konsekvenser dette kan ha for pedagogisk arbeid.
  • Studentene skal få kjennskap til praktiske tiltak for å legge til rette for flerkulturelle møter på barn og unges oppvekstarenaer, og for de ulike begrunnelsene for tiltakene.
  • Studentene skal vise evne til å anvende relevant teori i skriftlig arbeid for å vurdere konsekvenser av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på oppdragelse, sosialiseringsprosesser og identitetsutvikling.

5. Problemområde - ”Individ og endringsarbeid”

  • Studentene skal få kjennskap til noen hovedtanker i det spesialpedagogiske og sosialpedagogiske fagområdet hvor blant annet kunnskaper om, holdninger til og refleksjonsevne knyttet til barn og unge med særskilte behov inngår.
  • Studentene skal få kjennskap til grunnleggende prinsipper i endringsarbeid innen ulike sammenhenger, på individ- og organisasjonsnivå, og få oversikt over et utvalg teorier, modeller og praktisk gjennomføring av ulike former for endringsarbeid
  • Studentene skal oppøve evne til å reflektere, muntlig og skriftlig, over sammenhenger mellom samfunnets holdninger til barn og unge med ulike behov og forutsetninger og hvordan disse påvirker deres oppvekstmiljø og utviklingsbetingelser.

6. problemområde - ”Samfunn og utdanningspolitikk”

  • Studentene skal tilegne seg en oversikt over sentrale begrep som blir benyttet om samfunnsutvikling, utdanningsreform og kunnskapsproduksjon ellers i samfunnet
  • Studentene skal oppøve innsikt i forholdet mellom kunnskapsutvikling, skoleutvikling og samfunnsendringer samt i individets stilling i kunnskapssamfunnet
  • Studenten skal oppøve evne til å gi grunngitte vurderinger av aktuelle problem i forholdet mellom samfunn og utdanningssystem, i et samfunn under omforming, og kunne reflektere over pedagogikkens rolle i denne sammenheng.
  • Studentene skal få kjennskap til utfordringer knyttet til det å lede og å endre pedagogiske organisasjoner i et spenningsfelt mellom politikk, fag og profesjon.

Undervisnings- og læringsmetode

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

  • Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver
  • Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av såkalt ”Skoleovertakelse” samt gjennomføring av undervisning for medstudenter i plenum. (Heltidsstudentene)
  • Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide med problembasert læring og case.
  • Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.
  • Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.

Emne er obligatorisk for

Årsstudium i pedagogikk, bachelor i pedagogikk



Arbeidskrav

P4: ” Dannelse og sosialisering”:

Heltid og deltid:

  • Individuell fagoppgave med utgangspunkt i problemområdet.

Omfang 6 – 8 sider.

P5: ”Individ og endringsarbeid”:

Heltid:

  • Litteraturseminar med utgangspunkt i pensumlitteraturen i P5 i gruppe med rapport.

Grupperapporten skal ha et omfang på 3 – 5 sider.

Deltid:

  • Nettdiskusjon med utgangspunkt i pensumlitteraturen i P5 med rapport.

Rapporten skal utarbeides i gruppe og ha et omfang på 3 – 5 sider.

P6: ”Samfunn og utdanningspolitikk”:

Heltid og deltid:

  • Fagoppgave med utgangspunkt i pedagogisk utviklingsarbeid eller forskningsdeltaking. (Heltid og deltid)

Studentene skal skrive en oppgave – individuelt eller i gruppe – hvor det skal tas utgangspunkt i et pågående eller gjennomført pedagogisk utviklingsarbeid eller forskningsprosjekt. Studentene skal knytte sammen fagkunnskaper fra problemområde 5 og problemområde 6 og belyse prosessene rundt et utviklings- eller endringsarbeid i lys av samfunnsmessige og utdanningspolitiske betingelser.

Omfang 8 – 12 sider.


Eksamensform

Emne 2 avsluttes med en mappevurdering basert på 4 skriftlige arbeider – en fra hver av problemområdene P4, P5 og P6, samt et refleksjonsnotat, i en eksamensmappe. Mappearbeidet danner grunnlaget for en foreløpig karakter, som sammen med muntlig eksaminering gir grunnlaget for sluttvurderingen i emne 2. Muntlig eksamen vil tjene som en justering av vurderingen på eksamensmappa.

Vurderingskriterier skal leveres ut i forbindelse med oppstart av mappearbeidet. I eksamensmappa gis det gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, for øvrig vises det til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.





Overlapp

Emnet GPD1002/2 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle overlapper med emnet GPD1002/1 Individ og samfunn med 100%, og med emnet PED1001/1 Årsstudium i pedagogikk med 50%

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L