HiL > 2013/14 Studiehåndbok > SBU3001/1 Velferdsstaten: Utviklingstrekk, institusjoner og profesjoner
Emnet skal gi studentene en grundig innføring i det historiske grunnlaget for utviklingen av moderne velferdssamfunn. Ulike begrunnelser for velferdsstaten vil bli drøftet, og det vil bli vist til hvordan disse gir seg utslag i ulike velferdsstatsmodeller. Emnet vil behandle grunnleggende spørsmål rundt sosial rettferdighet og medborgerskap, og praktiske konsekvenser av rådende ideologier om statens rolle i ulike verdispørsmål vil bli analysert og drøftet.
I emnet vil det bli redegjort for velferdsstatens framvekst og utvikling og hvordan den har bidratt til en institusjonalisering av livsløpet for ulike grupper. Studentene vil studere den tette forbindelsen mellom utviklingen av velferdssamfunnet og en medfølgende institusjonalisering og profesjonalisering av oppgaver som i tidligere samfunn ble sett på som oppgaver for familie, kirke og veldedige organisasjoner (barnehage, skole, sosial- og velferdstiltak). Kritiske synspunkter på velferdsstatens og dens framtidige rolle utvikling vil bli analysert og drøftet ut fra så vel økonomiske som ideologiske argumenter. Det vil rettes et kritisk søkelys på velferdsinstitusjonene og profesjonenes samfunnsmessige rolle.
Kunnskaper
Etter fullført emne skal studentene ha kunnskaper om
Ferdigheter
Etter fullført emne skal studentene kunne
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studentene kunne
Veksling mellom forelesning seminar /gruppearbeid, muntlig presentasjon og litteraturstudier. Deler av undervisningen vil være separat for studenter knyttet til de ulike masterne som inngår i programmet.
Samlingsdatoer høsten 2013
Mandager kl. 17.15-21.00 og tirsdager kl. 09.15-15.00.
Eksamen: 2.-6. desember
Opptakskrav
Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie, sosialt arbeid eller velferdsfag. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, allmennlærer, førskolelærer, pedagogikk, psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger.
Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.
Karakterkravet kan fravikes etter individuell vurdering av søkers samlede kompetanse.
Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.
Emne er obligatorisk forMasterprogram innen pedagogikk og sosialfag
For å kunne gå opp til eksamen skal studentene ha godkjent et arbeidskrav knyttet til deler av pensum. Arbeidskravet skrives i gruppe og har påfølgende muntlig framlegg. I tillegg kreves det et frammøte på minst 75 % for å få gå opp til eksamen
Eksamen er en 5 dagers individuell hjemmeeksamen. Studentene utarbeider selv den konkrete problemstillingen innenfor et temaområde definert av lærer. Felles veiledning knyttet til tema og problemstilling vil bli gitt på samlingene. Bokstavkarakterene (A-F) benyttes. Besvarelsen skal være på mellom om 10 (minimum) og 15 (maksimum) tekstsider.