Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2013/14 Studiehåndbok > SHI1003/1 Verdenskriger og ekstremisme 1914-1945

Verdenskriger og ekstremisme 1914-1945

Back Tilbake
Kode
SHI1003/1
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Lengde
Sekvensiell gjennomføring av undervisning
Heltid/ deltid
Heltid
Pensum
Emneansvarlig
Paul Knutsen
Karaktersystem
Karakter A-F
Undervisningsspråk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Samtidshistorie
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet tar opp følgende historiske tema, og det legges vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem.

Den første verdenskrig som vannskille
Verdenskrigen i perioden 1914-18 representerer et skille på mange plan: Imperier gikk i oppløsning med den følge at grensene på verdenskartet måtte trekkes på nytt; den politiske og økonomiske liberalisme som hadde preget utviklingen i Europa gjennom flere tiår ble kraftig svekket.

Innføring i historiefagets metode og grunnlagsproblemer
Om historiske kilder og kildekritikk – historikerens ”laboratorium”. Vi gjennomgår likhetstrekk og forskjeller mellom historie og andre samfunnsfag, og ser kritisk på problemstillinger knyttet til historisk rekonstruksjon: Hva er historiefagets egenart sammenliknet med andre samfunnsfag, hva består historiske forklaringer i, hva består historikerens sannhetsforpliktelse i, hva eller hvem er det historikeren egentlig står ansvarlig overfor?

Den russiske revolusjon
Revolusjonene i februar og oktober 1917 gjorde slutt på tsardømmet og la grunnlaget for et 70 år langt sosialistisk politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt eksperiment. Sentralt står gjennomgang av kort- og langsiktige forklaringer på de endringene som fant sted i året 1917, samt prosessen fram til dannelsen av den stalinistiske sovjetstaten i 1930-årene.

Radikalisering og strid i arbeiderbevegelsen
Arbeiderbevegelsen spilte en viktig politisk og sosial rolle i mange land i Europa, og ikke minst i Norge. Til dels inspirert av den russiske revolusjon, orienterte store deler av bevegelsen seg i revolusjonær retning, noe som vakte motstand blant deres mer reformorienterte kamerater. Det legges vekt på utviklingen innen norsk arbeiderbevegelse, med et komparativt sideblikk til utviklingen i det øvrige Norden og Europa.

Norge: Fra kriser og borgerlig uorden til sosialdemokratisk orden?
For Norge ble mellomkrigstiden en periode med nesten kontinuerlig økonomisk krise. Det legges vekt på den økonomiske politikken som ble ført (bl.a. pari-politikken på 1920-tallet) og på de sosiale følgene da verdenskrisen slo inn i norsk økonomi i første halvdel av 1930-årene. Videre gjennomgås utviklingen i norsk arbeidsliv og i det norske partilandskapet fram til Nygaardsvolds regjeringsdannelse i 1935.

Verdensmakten USA: modernitetens nye utstillingsvindu
I USA vokste det moderne forbrukersamfunnet fram i høyt tempo i 1920-årene; privatbil, kjøleskap, massemedier og underholdningsindustri endret individuell livsstil og la grunnlaget for omfattende kulturelle endringer. I næringslivet fikk rasjonaliseringsideologien (fordisme, scientific management) sterkt gjennomslag. Men krisen etter børskrakket i 1929 fikk stor innvirkning på tenkningen, bl.a. om forholdet mellom offentlige myndigheter og det sivile samfunn (New Deal).

Fascismen og Nazismen
Fascismen og Nazismen var ideologiske og sosiale fenomener som utvilsomt hadde avgjørende betydning i tiden mellom de to verdenskrigene, men har forblitt aktuelle tema i ettertiden. Det legges vekt på høyreradikalismens sosiale forutsetninger og politiske mål, på hva som brakte fascister og nazister til makten flere steder i Europa, på hva de brukte denne makten til, og på forholdet mellom fascisme/nazisme og anti-semittisme og annen rasisme.

Internasjonale relasjoner 1919-1939
Versailles-fredens bestemmelser. Folkeforbundets idé og politiske forutsetninger. Det legges vekt på utviklingen innen de internasjonale økonomiske relasjoner og på forsøkene på å oppnå sikkerhetspolitisk stabilitet.

Andre verdenskrig og oppgjøret etterpå
Den andre verdenskrig fikk stor betydning for maktforhold og økonomisk og sosial utvikling i verden. For det norske samfunnet førte den også til endringer på mange plan. Den norske erfaringen behandles i krigens internasjonale perspektiv.


Læringsutbytte

Kunnskaper

  •  Grunnleggende kunnskaper om sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i periode.
  • Innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp

Ferdigheter

  • Kunne bruke et historisk-kritisk analyseapparat på en selvstendig måte
  • Kunne innhente relevant informasjon for videre utdypning av kontroversielle historiske spørsmål

Generell kompetanse

  • Ha et bevisst forhold til grunnlaget for hva som er sikker og hva som er mindre sikker kunnskap om verden, i fortid og nåtid
  • Ha erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer, samt gjennom oppgaveskriving under veiledning.


Emne er obligatorisk for

Årsstudiet i internasjonale studier med historie, Bachelor i internasjonale studier med historie


Emne er valgbart for
Valgbart for andre enn studenter
Arbeidskrav

Det er to arbeidskrav:

a) en gruppeinnledning til diskusjon i seminar, og

b) en individuell skriftlig oppgave med et omfang på ca. 6-7 sider (Times New Roman 12 pkt, halvannen linjeavstand, ca. 2800 ord). Det gis en innføring i oppgaveskriving.


Eksamensform

Skriftlig dagseksamen på 5 timer.


Tillatte hjelpemidler

Ingen


Erstatter
2HISVEEK Verdenskriger og ekstremisme

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L