Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2006/07 Studiehåndbok > VPLD01/1 Grunnleggende perspektiver i helse- og sosialarbeid

Grunnleggende perspektiver i helse- og sosialarbeid
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
VPLD01/1
Studiepoeng
60
Semester
Vår og høst
Lengde
1. og 2. semester
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
290
Emneansvarlig
Anne Bregnballe
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Grunnleggende perspektiver i helse- og sosialarbeid er på 60 studiepoeng (sp) og er delt i fire delemner:

  • Delemne 1:Læringsmodell, studentrolle og personlig kompetanse
  • Delemne 2: Menneske, handling og samhandling
  • Delemne 3: Samfunnsmessige rammebetingelser
  • Delemne 4: Profesjon og praksis (se egne studiespesifikke emnebeskrivelser)

Innholdet i del-emnene 1, 2 og 3 er i hovedsak felles for alle tre studieretninger. Delemne 4 er i studiespesifikt. I undervisningen vil aspekter knyttet til brukermedvirkning, tverrfaglighet og etikk bli gjennomgående understreket.

Delemne 1: Læringsmodell, studentrolle og relasjonskompetanse

Delemnet er på 6,25 studiepoeng. Delemnet er gjennomgående for hele studieåret og begynner med to introduksjonsuker ved første semesters start. Tema tas deretter opp igjen ved flere anledninger. Delemne 1 fokuserer på den læringsmodell og studentrollen som undervisningen bygger på. Temaer er:

  • studentrolle,
  • gruppeprosesser,
  • kommunikasjon,
  • konfliktløsing,
  • skriving og skriveprosesser.

Delemnet starter en prosess som har til siktemål å utvikle studentenes relasjonskompetanse (evne til god kommunikasjon og samhandling med brukerne av helse- og sosialtjenester)

Delemne 2: Menneske, handling og samhandling
Delemnet er på 17,25 studiepoeng og vil bli undervist i første semester. Delemnet består av disiplinfag og tema-uker om brukermedvirking. Det vil bli undervist i fagene psykologi, sosiologi, sosialantropologi og etikk. I psykologi får studentene bl.a. presentert ulike psykologiske perspektiver eller teorier som redskaper til å kunne belyse menneskelige fenomener. I sosiologi og sosialantropologi legges det vekt på hvordan samhandling reguleres og utageres i ulike kulturer/delkulturer. Evnen til å fortolke samhandlingssituasjoner og ulik rolleadferd i ulike situasjoner vil ha fokus. Forholdet mellom konformitet og avvik tas også opp. Etikk-undervisningen tar opp noen viktige etiske teorier som bakgrunn for et fokus på praktisk etisk fornuft.

Delemne 3: Samfunnsmessige rammebetingelser
Delemnet er på 20 studiepoeng . Delemnet undervises i siste del av første semester og begynnelsen av andre semester. Perspektiver fra delemnet er blitt tematisert i tema-ukene om brukermedvirkning.

I delemnet undervises det i juss, helse- og sosialpolitkk, stats- og kommunalkunnskap, organisasjonsteori og kvantitativ metode. I juss er fokus på juridisk metode og rettsanvendelse, sentrale rettsregler i helse- og sosialretten, vedtak, menneskerettigheter, rettssikkerhet og etikk. Helse- og sosialpolitikken gir en oversikt over velferdsstatens framvekst og utvikling, over de verdivalg og prioriteringer man som helse- og sosialarbeider vil måtte gjøre, samt en innføring i bakgrunnen for ulike velferdspolitiske problemer og hva det vil si å jobbe med forebyggende virksomhet. Stats- og kommunalkunnskapen gir innsikt i vårt politiske system og forvaltningsstruktur på sentralt og lokalt nivå. Organisasjonsteorien tar opp hvordan organisatoriske forhold påvirker og setter rammer for yrkesutøvelsen.

Delemne 4: Profesjon og praksis - studiespesifikke delemner.

Profesjon og praksis - barnevern vil fokusere på:

  • Sosialiseringsteori
  • Barn og unges oppvekstvilkår i Norge
  • Skole og barnehage som sosialiseringsarenaer
  • Barnevernets historie
  • Arbeidsprosessen i barnevernsaker
  • Barnevernspedagogens virksomhet

Profesjon og praksis - sosialt arbeid vil fokusere på:

Delemnet skal gi studentene en innføring i forståelsen av hva som kjennetegner sosiale problemer og en forståelse av sosionomens plass i hjelpeapparatet,,og hva som påvirker yrkesutøvelsen. Studentene skal få kunnskap om sosialt arbeids historie og verdier, og de skal bli kjent med noen av de dilemma sosionomer møter i praksis. Videre skal studentene bl.a få kunnskap om politiske beslutninger og deres betydning for forståelsen av sosiale problem. det gis innføring i grunnleggende ferdigheter som kreves i sosialt arbeid.

Sentrale tema:

  • Sosialt arbeids historie
  • Introduksjon i sosialt arbeids teori, tenkemåte og arbeidsmåter
  • Sosialt arbeids verdier og yrkesetikk
  • Yrkesroller og dilemma i yrkesutøvelsen

Delemnet inneholder også en obligatorisk praksisutplassering på 5 uker.

Profesjon og praksis - vernepleie vil fokusere på:

  • Delemnet inneholder tema fra rammeplanens hovedemner 2 og 4 (2A og 2B, 4A og 4E), og dreier seg om en introduksjon til vernepleieryrket og hvilke oppgaver og utfordringer som er knyttet til yrkesrollen.
  • Ulike forståelser av funksjonshemming vil bli presentert, samt hvordan samfunnets syn på funksjonshemmede har endret seg gjennom historien og i forskjellige kulturer.
  • Det vil være en innføring i utviklingspsykologi og hva som regnes som normalutvikling, samt hvordan ulike typer funksjonshemninger påvirker denne utviklingen. Her vil det særlig pekes på utfordringer knyttet til samhandling med mennesker med kognitiv svikt.
  • En arbeidsmodell for vernepleiefaglig arbeid vil bli presentert, hvor fokuset i denne omgang er å kjenne til innholdet i modellen og hvilken betydning omsorgspolitiske, juridiske og etiske vurderinger har som grunnlag for gjennomføring av metodisk arbeid. Delemnet vektlegger videre at studentene skal bli seg bevisst betydningen av egen væremåte i samspill med andre (relasjonskompetanse). Sentralt i dette delemnet er også en periode med deltakende observasjon i praksisfeltet. I den forbindelse introduseres bruk av kvalitative metoder for innsamling og analyse av informasjon (data).

Emnet er åpent for studenter som er tatt inn på hhv bachelor i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleier. Studenter fra andre studier kan følge forelesninger men vil ikke kunne delta i gruppearbeid og framstille seg til eksamen.

Læringsmål

Delemne 1: Læringsmodell, studentrolle og personlig kompetanse

Når delemnet er gjennomført, skal studentene ha kunnskap om den læringsmodellen og studentrolle undervisningen bygger på. Studentene skal ha fått en forståelse for de forventninger som skolen retter til dem med hensyn til deltakelse, ansvar, selvstendighet og egeninnsats, og for hva studentene kan forvente av de ulike læringsformene. Studentene skal ha fått en første innføring i kommunikasjon, konfliktløsing og små- og storgruppearbeid. Studentene skal kjenne innholdet i begrepet "relasjonskompetanse", vite hvorfor relasjonskompetanse er viktig, og forstå hvordan de kan utvikle egen relasjonskompetanse.

Delemne 2: Menneske, handling og samhandling

Når delemnet er gjennomført, skal studentene kunne belyse ulike problemstillinger ved hjelp av ulike perspektiver eller teorier:

Studentene skal ha trening i å lese hva som styrer atferd i ulike sosiale situasjoner og ikke minst få et yrkesrelevant blikk for hva slags rolleatferd som er hensiktsmessig i ulike sammenhenger som yrkesutøvere. De skal ha trent seg i å tenke over hva slags føringer som legges på egen opptreden og i hvilken grad en skal overskride dem. Studentene skal ha kunnskap om noen viktige etiske teorier, ha oppøvet en evne til å erkjenne etiske utfordringer i forskjellige situasjoner, og ha forståelse for den betydningen aktørens egne karaktertrekk og den konkrete situasjonens omstendigheter har for etiske valg.

Delemne 3: Samfunnsmessige rammebetingelser

Når delemnet er gjennomført, skal studentene ha kunnskap om og øvelse i å tolke rettsreglene og foreta rettsanvendelse. Studentene skal ha kunnskap om regler om integritetsvern, om rett til sosiale ytelser, og om tvang. Studentene skal kunne reflektere kritisk rundt rettstilstanden med utgangspunkt i menneskerettigheter, rettssikkerhet og etikk.

Videre skal studentene ha tilegnet seg kunnskap om velferdsstatens historie, institusjonelle utforming, samt de grunnideer den er tuftet på. Tilsvarende skal studentene ha kunnskaper om vårt politiske systems oppbygning og virkemåte samt hovedperspektiver vedrørende organisasjon. Studentene skal i tillegg kjenne til de viktigste debattemaene rundt velferdsstaten og kunne drøfte disse ut fra ulike forklaringsmodeller/tilnærmingsmåter.

Delemne 4: Profesjon og praksis - studiespesifikke delemner

Læringsmål profesjon og praksis - barnevern:

  • Delemnet gir en innføring i yrkesrettede kunnskaper og ferdigheter.
  • Studentene skal tilegne seg en begynnende innsikt i fagrelevante problemstillinger.

Læringsmål profesjon og praksis - sosialt arbeid:

  • Når delemnet er gjennomført, skal studentene ha kunnskaper som skal hjelpe dem til å reflektere over rollen som sosionom, samtidig som praksisperioden skal hjelpe dem til å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Læringsmål profesjon og praksis - vernepleie:

  • Gjennom arbeidet med delemnet skal studentene ha fått innblikk i deler av vernepleierens yrkesutøvelse og noen utfordringer tilknyttet yrkesrollen. Studentene bør ha kjennskap til arbeidsarenaer som er aktuelle for vernepleiere. Videre bør studentene kjenne til de yrkesetiske retningslinjene og ha øvet seg i etisk refleksjon. Studentene skal være inneforstått med relasjonskompetansens betydning i arbeid med mennesker og de skal ha kjennskap til arbeidsmodellen for vernepleiere.
  • Studentene bør videre kunne redegjøre for teoretiske og faglige perspektiver på normalutvikling og begrepet funksjonshemming. Det forutsettes at studentene har tilegnet seg kunnskap om ulike typer funksjonshemminger og de vanligste funksjonsvanskene ved kognitiv svikt.
  • Studentene skal kjenne til kvalitative metoder for innsamling og analyse av data med særlig vekt på observasjon.
Undervisnings- og læringsmetode

Delemne 1: Læringsmodell, studentrolle og personlig kompetanse

Følgende arbeidsmetoder benyttes:

  • bli-kjent-seminar som avholdes separat for hvert av de tre studiene. Det forventes at studentene deltar på seminaret, og studentene må selv dekke eventuelle utgifter.
  • individuelle samtaler med storgruppelærer med fokus på studentens refleksjon rundt studiesituasjon, framtidig yrkesrolle og studentens bidrag i gruppe-prosessene.
  • smågruppevis samtaler med storgruppelærer med fokus på gruppe-prosesser.

Delemne 2: Menneske, handling og samhandling

I første semester er det egne temauker om brukermedvirkning (5 studiepoeng). ) Temaukene skal gi kunnskap om begrensninger, muligheter og strategier for å legge til rette for brukermedvirkning. Sentralt i ukene er arbeidet med en individuell oppgave. Gjennom selvstudium og forelesninger legges til rette for bruk av perspektiver fra sosiologi, etikk og relasjonskompetanse samt juss, helse- og sosialpolitikk og stats- og kommunalkunnskap.

Delemne 3: Samfunnsmessige rammebetingelser

Delemne 4: Profesjon og praksis (Studiespesifikt delemne)

  • barnevern: Studenten utarbeider skriftlige dokumenter som vil inngå i emnets arbeidsmappe. Deler av undervisningen forutsetter tilstedeværelse for godkjent gjennomføring.
  • sosialt arbeid:
  • vernepleie: I dette delemnet vil det bli gitt minst én oppgave som skal besvares skriftlig. Det vil bli møter med representanter fra praksisfeltet og ekskursjon. Videre er det en periode på ca. 5 uker med deltakende observasjon i praksisfeltet. For øvrig vil arbeidsformene være som beskrevet innledningsvis.

De gjennomgående arbeidsformene kan oppsummeres slik:

  • studentens lesing og selvstudium
  • forelesninger felles for alle tre studieretninger eller spesielt for det enkelte studium
  • arbeid i små- og storgrupper
  • skriftlig besvarelse av oppgaver - individuelt og i gruppe
  • veiledning

Undervisningen er preget av en læringsmodell som legger vekt på følgende:

  • faglig læring og personlig utvikling gjennom gruppearbeid og gruppeprosesser
  • arbeid med læringsstoffet gjennom skriftlige oppgaver som utfordrer til å anvende teori for å forstå praksis
  • studentenes ansvarliggjøring gjennom ansvar for egen læring og for prosessen i arbeidsgruppene

I forbindelse med hvert delemne vil studentene få én eller flere oppgaver som skal besvares skriftlig. Noen av disse oppgavene skal besvares i gruppe, og noen skal besvares individuelt. Alle oppgavene skal være gjennomført før studenten kan framstille seg til eksamen. Det vil bli gitt veiledning i forbindelse med skriveprosessen.

Studentene plasseres i smågrupper på om lag 5 studenter. Fire eller fem smågrupper utgjør en storgruppe. Det vil være én eller flere gruppesamlinger knyttet til hvert delemne.

Til hver storgruppe er det knyttet en storgruppelærer som vil følge opp studentene individuelt og gruppevis. Det er en forutsetning for å lykkes med studiet at studentene deltar i gruppearbeidet, og det vil bli lagt stor vekt på at studentene følger opp arbeidet i gruppene.

Emne er obligatorisk for

Bachelor i barnevern, Bachelor i sosialt arbeid og Bachelor i vernepleie


Arbeidskrav

Til de ulike delemnene er det knyttet oppgaver som inngår i en arbeidsmappe. Alle oppgaver må være gjennomført før studenten kan framstille seg til eksamen.

Følgende undervisning er obligatorisk:

a. Deltakelse i arbeidet med gruppeoppgaver er obligatorisk og må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen. Det er den enkelte studenten sitt ansvar å delta i smågruppearbeidet og å dokumentere denne deltakelsen. Studenter som ikke har deltatt på en gruppeoppgave, må gi storgruppelærer beskjed om dette snarest mulig. Etter hver gruppeoppgave settes det opp ”oppsamlingsheat” der det dannes midlertidige smågrupper for de studenter som ikke har gjennomført oppgaven. Dersom det bare er 1 student som ikke har deltatt i en gruppeoppgave, gis studenten mulighet for å skrive oppgaven individuelt.

b. I praksisperioden i delemne 4 er studentens nærvær obligatorisk ved undervisning og utplassering i forbindelse med praksis. Ved fravær på 20 % eller mer mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Deltakelse på storgruppesamlingene er obligatorisk og må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen. Ved fravær på 20 % eller mer før studieårets siste storgruppesamling mister studenten retten til å gå opp til eksamen. Ved fravær mellom 10% og 20% før studieårets siste storgruppesamling gis studenten en muntlig eller skriftlig oppgave som skal framlegges på siste storgruppesamling før eksamen. Besvarelsen av oppgaven skal vurderes som godkjent for at studenten har rett til å gå opp til eksamen.

Eksamensform

Studentene evalueres gjennom mappe-evaluering ved slutten av studieåret. Mappe-evaluering innebærer at hver enkelt student ved andre semesters slutt leverer inn en vurderings-mappe som inneholder studentens besvarelser av noen av de skriftlige oppgavene det er arbeidet med. Hvilke besvarelser som skal leveres avgjøres av dekanus eller den han/hun bemyndiger. Det gis en foreløpig karakter på mappen, med en etterfølgende muntlig eksamen.

Det gis en samlet karakter for skriftlig og muntlig eksamen.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Pensumliste - kull 2006-2009

(Først følger det som er felles for alle studenter på 1. studieår, deretter kommer det studiespesifikke pensum for hvert av de tre studiene.)

Læringsmodell, studentrolle og personlig kompetanse

Bregnballe, Anne og Øvrelid, Bjarne (2000): En håndfull ris HiL-forskningsrapport 54/200037 s.

Dyste, Olga; Hertzberg, Frøydis; Hoel, Torlaug Løkensgard (2000): Skrive for å lære Oslo: Abstrakt forlag. 211 s.

Lauvås og Lauvås (2004): Tverrfaglig samarbeid - perspektiver og strategi, s. 17 - 62 Universitetsforlaget, Oslo, 46 s.

Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser… . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 169 s.

Steine, Arnlaug ; Eg kan, eg klarar. ISBN 82-446-0125-6 (3.opplag 1999)

 

I kompendium (kjøpes Storkopi):

Starrin, Bengt (1997): Empowerment som tankemodell i Forsberg, Erik og Starrin, Bengt (red.): Frigörande kraft. Stockholm: Gothia. Kap. 1. 23 s.

Granér Rolf (1995): Personalgruppens psykologi, kap. 2 og kap. 6. Oslo: Tano forlag, 25 s.

Sider i alt: 529 sider

Kvantitativ og kvalitativ metode

Jacobsen, Dag Ingvar (1999): Hva mener brukerne? Høyskoleforlaget 1999, 85 s.

Wadel, Cato (1991): Feltarbeid i egen kultur. Seek A/S. Side 25 – 113, 183 – 201, 105 s.

I kompendium (kjøpes Storkopi):

Leonardsen, Dag (2002): Forklaringer av sosiale fenomen som et fagdidaktisk problem. Internnotat. 25 s.

Repstad, Pål (2000): Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlagets metodebibliotek. Kap. 3. 20 s

Til sammen metode: 235 sider

Etikk

Solveig Botnen Eide og Berit Skorstad: Etikk - utfordring til ettertanke i sosialt arbeid, Gyldendal. Kapitlene 2 – 9 178 sider

Psykologi

Ekeland, T.J., Iversen, O., Ohnstad A.,og Hordhelle, G. (2004): Psykologi for sosial- og helsefag Cappelen akademiske forlag Hele boka = 270 sider

Raaheim, A. (2002): Sosialpsykologi. Bergen: Fagbokforlaget Innledning + kap. 1, 2, 3, 5 s 7 – 123 + 153 - 187 = 150 sider

I kompendium (kjøpes Storkopi):

Saugstad, P. (2001) Psykologiens historie – en innføring i moderne psykologi. Gyldendal akademisk. Kap. 17 s. 511 – 541 = 30 sider

Brudal, L (1993): Helsepsykologi. Aktivering av psykiske ressurser ved sykdom. Oslo: Tano. Kap 1 s 13 – 25 = 13 sider

Sider i alt: 463 sider

Sosiologi og sosialantropologi:

Eriksen, Thomas Hylland og Sørheim, Torunn Arntsen (2003): Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkultruelle Norge, Oslo: Ad Notam Gyldendal Kapittel 2,3, 7, 8, 13 og 14. 103 s.

Fauske, Halvor og Øia Tormod (2003) : Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt Forlag. Kap. 3,4,5,6 og 7 186 s.

Repstad, Pål (2004) Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere Oslo: Universitetsforlaget 215 s.

Underlid, Kjell (2005): Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Oslo: Samlaget. Kap. 2,3,4,5,6,7,8 og 9 176 s.

Sider i alt: 678 sider

Helse- og sosialpolitikk og stats- og kommunalkunnskap med organisasjonsteori

Rønning, Rolf (2001): Vårt politiske Norge. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Fagbokforlaget. 3. utgave. 256 s.

Stamsø, Mary Ann (red) (2005): Velferdsstaten i endring.

Gyldendal Akademisk, Oslo. Kap 1 - kap 11 + s. 294- 303. 275 s.

Djupvik, Alf roger og Eikås, Magne: Organisert velferd. Organisasjonskunnskap for sosionom-, barnevern-, og vernepleiarstudiet. Samlaget 2002.

I alt: 631 - 711 sider.

Juss

Eriksen, Håkon Glommen (2006): Selvbestemmelse, rettigheter og tvang, Høgskolen i Lillehammer, Arbeidsnotat, 2. utgave

Ohnstad, Bente (2004): Juss for helse- og sosialarbeidere, Fagbokforlaget, Bergen. 3. utgave. Sidene 19-63, 83-108, 111-140, 155-177, 205-224, 233-239, 241-242 og 269-291.

I kompendium (kjøpes Storkopi):

Bernt, Jan Fridthjof, Overå, Oddvar og Hove, Harald (2002): Kommunalrett, Universitetsforlaget. Sidene 61-67 (minus side 63 og 64) og 74-92 (minus sidene 78, 79 og 81).

Eckhoff, Torstein (1989): ”Rett, moral og politikk”. I Eckhoff, Torstein: Juss, moral og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Sidene 9-25.

Eskeland, Ståle (1993): ”Rettssikkerhet og andre verdier i sosialretten”. I Eskeland, Ståle(red.): Hvor gikk sosialomsorgen? Oslo: Universitetsforlaget. Sidene 41-47.

Høstmælingen, Njål (2003): Internasjonale menneskerettigheter, Universitetsforlaget. S. 21-22, 146-153, 215-232, 295-304, 330-336, 378-386.

Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak (2005): Velferdsrett I. Oslo: Gyldendal, 3. utgave. Sidene 45-53.

Totalt antall sider: ca 280.

Studiespesifikt pensum 1. år Barnevernpedagog

Bunkholdt, V og Sandbæk, M (1998): Praktisk barnevernsarbeid, Oslo: Universitetsforlaget. Del 2 og 3 (130 sider)

Evenshaug O og Hallen D (1997): Familiepedagogikk. Oppdragelsens hva, hvem og hvorfor. Oslo: Ad.Notam Gyldendal (s. 30 – 108 og s 131 – 164)

Frønes I (2003): Moderne barndom, Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (142 sider)

Kvaran Inge (1996): Miljøterapi – Institusjonsarbeid med barn og ungdom (Høgskoleforlaget)128 sider

Pedersen Willy ( 2006 ): Bittersøtt (kommer i ny utgave, vet ikke sideantallet, men antar ca 150 sider)

Røkenes, O H og Hanssen P – H ( 2006): Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Del I og II (56 sider)

Kompendium/artikler (kjøpes Storkopi):

Arneberg P og Overland B: Pedagogikk, mangfold og muligheter. N.W Damm o Søn. Oslo 2003. (s. 63 – 76, 461 – 467, 470 – 478 er 24 s)

Ericsson, K (1994): Barnevernet mellom to sosiale verdener, I Oppedal, Sandberg og Syse: Barnevernet og barnevernloven (s. 11 – 28)

Garsjø O (2003): Institusjon som hjem og arbeidsplass, Oslo: Gyldendal Akademiske, s. 194 – 225: Hvordan er det å bo på institusjon

Hagen, G (1996): En beretning om barnevernets historie. Tidsskriftet Norges Barnevern. Jubileumsnummer 1996 (32 s)

Kinge Emilie Constanse (2006): Barnesamtaler. Gyldendal Akademiske (ny bok, må komme tilbake til kapitler og sideantall, men ca 30 sider )

Nordahl Thomas (2005): Skolenes mulighet i møte med utsatte barn og unge. I Von der Lippe, Anne og Wilkinson Simon (red): Risikoutvikling – Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. NOVA –rapport 7/2005. (13 s)

Bente Bolstad: Med skolen som arbeidsplass. Fontene nr 4/2006 (5s)

Bente Bolstad: Sammen er vi dynamitt (hvis vi samarbeider) Fontene nr 4/2006 (1)

Yrkesetiske grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

Studiespesifikt pensum 1. år Sosionom

Askeland Gurid A & Molven ,Olav (2006) Dokument i klientarbeid – journaler,sosialrapportar og saksframstillingar i sosialt arbeid. Oslo ; Gyldendal Akademiske s.10 -142 (Boken benyttes gjennom hele studiet)

Heap Ken (1998) Gruppemetode for sosial og helsearbeidere. Oslo: Gyldendal Norske forlag A/S. Kap. 1, 2, 8 ( s. 17- 40, og 173 – 196)

Røkenes Odd Harald & Hanssen Per –Halvard.(2002) Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen; Fagbokforlaget. Del I og 2 (s.11 -147)

Shulman Lawrence (2003) Kunsten å hjelpe individer og familier Oslo; Gyldendal Norsk forlag. Kap. 1, 2 og 3 (s. 23 – 193).

Weihe Hans Jørgen Wallin (1997) Relasjonsarbeid og kommunikasjon. Oslo; Tano forlag Kap.3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 ( s. 53 – 166)

Weihe Hans Jørgen Wallin (2004) Sosialt arbeid historie og bakgrunn Kap1, 2 og 3 ( s.18 - 100) Oslo: Gyldendal Norsk forlag

Kokkin Judy (1998): Profesjonelt sosialt arbeid Oslo: Tano Ascheoug Kap.3 (s. 74 - 127)

FO `s yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

Studiespesifikt pensum 1. år Vernepleie

Bunkholdt, Vigdis : Utviklingspsykologi. Tano, Oslo 1994. Kap. 6-8-9-12-13-15-17-18 og 21.

Gjærum Bente og Ellertsen, Bjørn : Hjerne og atferd. Utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrobiologisk perspektiv.. et skritt videre. 2.utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 , Kap. 7, 8, 13 og 20.

Horndalen,B Ideologi, fag og virkelighet; Vernepleierutdanningen gjennom 50 år. Oslo Universitetsforlaget. 2001.Kap. 3-4-5( s.35-75) og kap. 8 og 9 (s. 173-234)

Mossige , Hanne og Schjetlein, Eva E..1 Opp og fram! Om barns bevegelsesutvikling. Om barns bevegelsesutvikling. Universitetsforlaget Oslo 1995 s. 15-84

Norlund,Inger og Linde,Sølvi . Innføring i profesjonelt miljøarbeid. Del 1.( s. 15-78) Universitetsforlaget Oslo 2003 .

Røkenes,Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard. Bære eller briste .Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Fagbokforlaget Bergen 2006 Kap. 1 og 2 . s. 11-63

Tøssebro, Jan.og Lundby,Hege , Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Kap. 2 Det funksjonshemmede barnet - forskningens profil og utfordringer. s. 26-43 Kap. 4 . Diagnosen, passord, stigma eller lettelse. s 51-79 Gyldendal Norsk forlag AS, Oslo 2002

Kompendium/artikler (kjøpes Mjøsbok):

Etisk grunnlagsdokument for vernepleiere, sosionomer og barnevernpedagoger. FO.

Gjertsen,Per -Åge .Kap.2 Sosialpedagogikk. Boktittel : Grunnlagstenkning, kunnskap og refleksjon. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2003. s. 49-78)

Sommerchild, Hilchen. Kap.1 Mestring som styrende begrep. Sommerchild, Hilchen. Gjærum, Bente og Grøholt, Berit. Boktittel: Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre Tano Aschehoug Oslo 1998 s, 21- 59

Sandvin, Johans Tveit…(et al.) 1998. Kap.2 Bofellesskap i tidligere forskning. Boktittel: Normaliseringsarbeid og ambivalens . Bofellesskap som omsorgsarena. Universitetsforlaget Oslo s 33-49

Syse, Aslak . Kap.5 Årsaker til psykisk utviklingshemming.Boktittel : Rettssikkerhet og livskvalitet for utviklingshemmede. Ad Notam Gyldendal Oslo 1995. s. 112-120

Øyen, Bjarne . Spesifikke lærevansker hos barn med Down syndrom. Diskriminanten nr. 1. –1999 s. 31-35

Totalt antall sider for delemne 1, 2 og 3: 2994 - 3074 sider

For delemne 4 (det studiespesifikke pensum), 600 – 800 sider.

I alt: ca 3650 sider


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L