Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2006/07 Studiehåndbok > 1MVPB1 Empowerment - perspektiver og praksis

Empowerment - perspektiver og praksis
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
1MVPB1
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
15
Emneansvarlig
Ole Petter Askheim
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet vil presentere ulike tilnærminger til empowerment og det teoretiske og verdimessige grunnlaget for de ulike tilnærmingene. Den vil vise hvordan forskjellige forståelser av begrepet kan anvendes for å legitimere ulike velferdspolitiske veivalg. Betydningen av rettighetsperspektivet (tjenestebrukernes rettigheter som samfunnsborgere) innen en empowerment-tenkning med demokratiske og frigjørende siktemål vil bli vektlagt. Emnet vil videre legge vekt på hvilke konsekvenser og dilemmaer empowerment-perspektivet innebærer for profesjonsrollen i så vel direkte arbeid med brukerne (miljøarbeid) som i planleggingsarbeid og forvaltning. Sentrale dilemmaer vil for eksempel gjelde hvor grensen går for inngripen vs. den enkeltes rett til å bestemme over eget liv og mellom likhet/likebehandling vs. frihet for den enkelte til å definere innholdet i eget tjenestetilbud. Emnet vil tydeliggjøre hvordan empowerment-tilnærmingen må tilpasses ulike grupper tjenestebrukere og hvilke konsekvenser og spesielle dilemmaer dette skaper.

Læringsmål

”Empowerment” eller myndiggjøring av tjenestebrukerne står i dag fram som en sentral politisk målsetting i velferdspolitikken. Tjenestebrukernes rett til innflytelse over sine tjenestetilbud og egen livssituasjon står i fokus. Emnet tar sikte på å skape forståelse hos studentene for årsakene til at empowerment-perspektivet har kommet så sterkt i fokus. Det vil vise hvordan begrepet kan fortolkes på ulike måter som gjenspeiler ulike velferdspolitiske verdier og at ulike politiske strømninger i dag søker å annektere empowerment-begrepet.

 

Emnet skal videre skape forståelse for dilemmaer som empowerment-tenkningen kan innebære for profesjonelle helse- og sosialarbeidere. Slike dilemmaer henger til dels sammen med begrepets uklare ideologiske ståsted, men også at fagpersoner som vil arbeide etter tilnærmingen kan oppleve at det forventes at de skal realisere ulike målsettinger som kan stå i motsetning til hverandre.

 

Samlet skal emnet skape forståelse for og innsikt i det teoretiske og verdimessige grunnlaget for empowerment og utvikle handlingskompetanse hos studentene til å kunne anvende dette grunnlaget i sitt arbeid med brukerne.

Undervisnings- og læringsmetode

Det er lagt til rette for fleksibel læring og varierte arbeids- og undervisningsformer vil derfor bli brukt. Læringen vil være problembasert, og det legges vekt på å utvikle et vitenskapelig perspektiv på praksis.

Arbeidsformene varierer fra tradisjonelle forelesninger og individuell lesning, til gruppearbeid og veiledning.

Undervisningen er lagt til 3 konsentrerte samlinger à 2 dager på høgskolen. I tillegg er det lagt opp til samarbeidslæring, kommunikasjon og veiledning via internett.

Forkunnskaper

3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom. Personer med annen relevant bakgrunn (førskolelærer, lærer, sykepleier etc.) kan tas opp etter individuell vurdering.

Emne er obligatorisk for

Ingen

Emne er valgbart for
Master i Helse- og sosialfaglig arbeid med barn, unge og deres familier (MBU), Master i Velferdspolitikk (MVP) og Master i Velferdsforvaltning (fra våren 2006)
Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen skal studentene i løpet av emnet levere 2 godkjente arbeidskrav.

Eksamensform

Studentene skal skrive et individuelt essay der de skal drøfte anvendelsen av empowerment-teori i forhold til et case eller en problemstilling med utgangspunkt i praksisfeltet til helse- og sosialarbeidere. Det gjennomføres en muntlig høring omkring essayet.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Alm Andreassen, T. (2004): Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat. Arbeidsforskningsinstituttets skriftserie 13, kap. 1, 2, 4 og 14 (125 s.).

Askheim, O. P. (2003): Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Gyldendal Akademisk forlag, kap. 7-12.(100 s.)

Freire, P. (1999): De undertryktes pedagogikk. Gyldendal Akademisk, s. 9-111 (102 s.)

Lundberg, B. og Starrin, B. (2001): Participatory Research – Tradition, Theory and Practice. Karlstad University Studies 2001:1 (40 s.)

Lundemark Andersen, M, Nørlund Brok, P. Og Mathiasen, H. (2000): Empowerment på dansk. Dafolo forlag. (175 s.)

 

I Kompendium (Kjøpes Storkopi):

T. Andrews (2003) ” ”Nytt” ideologisk grunnlag for forebyggende helsearbeid. En diskusjon av syn på makt og endring” Tidsskrift for Velferdsforskning, vol. 6, nr. 1, s. 30 – 42 (12 s.)

Andrews, T. (2004): ”Fra ekspert til samarbeidspartner”. I R. Dahle og K. Thorsen (red.): Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis, s- 74-94 (20 s.)

 

Askheim, O.P (2005): ”Personal assistance – direct payments or alternative public service. Does it matter for the promotion of user control?” Disability & Society, vol. 20, nr. 3, s. 247 – 260 (13 s).

Barnes, M. og Walker, A. (1996): ”Consumerism versus Empowerment: a principled approach to the involvement of older service users”. Policy and Politics, vol. 24, no 4, s. 375-393 (18 s.)

Bollingmo, L., Ellingsen, K.E. og Selboe, A. (2005): ”Perspektiver på selvbestemmelse”. I Selboe, A, Bollingmo, L. og Ellingsen, K.E.: Selvbestemmelse for tjenestenytere. Gyldendal Akademisk, Oslo, s. 17-37 (20s).

Braye, S. (2000): “Participation and Involvement I Social Care. An Overview”. I H. Kemshall og R. Littlechild (red.): User Involvement and Participation in Social Care. Research Informing Practice, s. 9-28 (19 s.)

Follesø, R. (2005): “Et avpolitisert barnevern?” Norges Barnevern, nr. 1, s. 15 – 22 (7 s.)

Goble, C. (2002): “Professional Consciousness and Conflict in Advocay”. I B. Gray og R. Jackson: Advocacy and Learning Disability, Jessica Kingsley Publishers, s. 72-88 (16s)

Hugemark, A. (1998): ”Den kalkylerande medborgaren. Medborgarskap i förändring – exemplet den svenska välfärdsstaten” Dansk Sociologi, nr. 3, s. 23-35 (12 s.)

Mullender, A. (1996): ”Groups as a Means of Empowerment: Facilitating Self-directed Change”, I P. Parsloe (red.): Pathways to Empowerment. Venture Press, London, s. 125-140. (15 s).

Nordahl, T. (2001): ”Brukernes plass i tverrfaglig samarbeid”. I M. Sandbæk (red.): Fra mottaker til aktør. Gyldendal Akademisk forlag, s. 243-260. (17 s.)

Ustvedt Christiansen, K. (1996): “Ressursorientert gruppearbeid I barnevernet”, I M. Sandbæk og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familier. Kommuneforlaget, s. 125-153 (27 s.).

Vabø, M. (2003): ”Forbrukermakt i omsorgstjenesten – til hjelp for de svakeste?” I L. Widding Isaksen: Omsorgens pris. Gyldendal Akademisk forlag, s. 102-127. (25 s).

Walmsley, J. (2002): “Principles and Types of Advocay”. I B. Gray og R. Jackson: Advocayand Learning Disability, Jessica Kingsley Publishers, s. 24-37 (13 s).

Ørstavik, S. (2002): “Det tvetydige brukerperspektivet – en teoretisk analyse”. I R. Norvoll (red.): Samfunn og psykiske lidelser, Gyldendal Akademisk, s. 145-159 (14 s.)


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L