Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2006/07 Studiehåndbok > MBUB4 Barnevernsfaglig utredningsarbeid

Barnevernsfaglig utredningsarbeid
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
MBUB4
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
10
Emneansvarlig
Bjørn Arne Buer
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Vedlegg
application/octet-stream Pensum MBUB4 V2005 0 B
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Barnevernforskning er et relativt ungt forskningsområde. I NOU 2000:12 Barnevernet i Norge fremholdes det, med referanse til norsk og internasjonal forskning, at det er grunn til å reise tvil om i hvilken grad beslutningene i barnevernet preges av vitenskapelighet og rasjonalitet (NOU 2000:12, s. 112). Med utgangspunkt i den faglige kompleksiteten og den store maktutøvelsen knyttet til utredningene i de mest alvorlige sakene, er det viktig å gi studentene dypere forståelse av utredningsarbeidets teori og metodikk samt de juridiske og etiske aspektene som preger dette arbeidet.

Studentene vil lære hvordan utredningsarbeidet kan støttes av den forskningen som finnes på dette området, den grunnleggende logikken i det barnevernfaglige og juridiske grunnlaget i utredningsarbeid samt å reflektere over etiske dilemmaer i denne type arbeid. Studentene skal sette seg inn i eksempler på teoretisk forankrede metoder som er utformet som standardiserte modeller for barnevernsfaglig utredningsarbeid og trene seg i å anvende slike modeller med utgangspunkt fra en realistisk kasuistikk. I forbindelse med en slik ferdighetstrening vil de teoretiske, metodiske, juridiske og etiske aspektene som har relevans i de ulike konkrete sakene systematisk bli interfoliert som en integrert del i studentens læringsprosess.

Utredningene er ulike fra sak til sak og gjennom å trene seg i utredningsmetodikken skal studentene få økt forståelse av at utredningene skal være i samsvar med sakenes egenart. I barnevernloven og retningslinjene for saksbehandlingen står det bl.a. at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn formålet tilsier, og at fremgangsmåten må være tilpasset sakens alvorlighetsgrad. Dette er en av grunnene til hvorfor spesielt forholdet mellom det barnevernsfaglige skjønnet og det juridiske skjønnet i utrednings- og beslutningsprosesser blir vektlagt i undervisningen.

Læringsmål

Undervisningen skal øke studentens teoretiske og metodiske yrkeskompetanse for praktisk gjennomføring av slikt barnevernsfaglig utredningsarbeid i ulike kontekster. I denne forbindelse vektlegges hvordan utredningen kan utformes slik at arbeidet med barnets beste i fokus sikrer et helhetssyn, samt at en sikrer barns og foreldres rettssikkerhet, et nært samarbeid med familien samt viktige etiske aspekter. Videre skal studenten tilegne seg forskningsresultater som fra ulike teoretiske perspektiver belyser barnevernsfaglig utredningsarbeid og kvalitetsutvikling/sikring av slikt arbeid. Her er målsetningen å øke evnen til kritisk refleksjon over utredningsarbeid, samt å bidra til studentens forutsetninger for i egen yrkespraksis løpende å kunne evaluere og videreutvikle metodikken i utredningsarbeidet i tråd oppstilte kvalitetsmål og de erfaringer som gjøres i praksis.

Undervisnings- og læringsmetode

Emnet er utformet ut fra en pedagogisk filosofi om problembasert og situert læring, hvor selve forholdet mellom teori, metode og praktiske verktøy innenfor ulike kontekster vektlegges systematisk. Som en rød tråd gjennom hele emnet skal studentene arbeide med en konkret metodisk modell for barnevernsutredninger med utgangspunkt i et realistisk kasus-materiale. Parallelt med dette arbeidet vil studenten involveres i en veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og individuelt arbeid med et innhold som på ulike måter knytter an til den løpende ferdighetstreningen innen utredningsarbeid. I praksis må en utreder ofte presentere og begrunne sin utredning muntlig, f. eks. i forbindelse med behandling av saker i fylkesnemnda. Trening i ferdigheter av relevans for situasjoner som krever muntlig framstilling av en sak vektlegges derfor også. Den oven for beskrevne læreprosessen avsluttes derfor med at studentene skal presentere resultatet av det simulerte kasusbaserte utredningsarbeidet i nærvær av – og i dialog med – de lærere som representerer de faglige tilnærminger som fokuseres i undervisningen, nemlig barnevernfag, juss og etikk. Nettbasert kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere er en del av arbeidsformen mellom samlingene.

Forkunnskaper

3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom. Personer med annen relevant bakgrunn (førskolelærer, lærer, sykepleier etc.) kan tas opp etter individuell vurdering.

Emne er obligatorisk for

Emnet er ikke obligatorisk

Emne er valgbart for
Master i Helse- og sosialfaglig arbeid med barn, unge og deres familier (MBU), Master i Velferdspolitikk og Master i Velferdsforvaltning (fra våren 2006)
Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen må studentene ha fått godkjent arbeidskrav bestående av:

  • utvikling av en skriftlig barnevernfaglig begrunnet plan for utredning av en sak på grunnlag av et kasus
  • muntlig presentasjon av og begrunnelse for nevnte utredningsplan i nærvær av lærere og andre studenter. Arbeidet med arbeidskravet er et gruppearbeid og starter på første samlingen.
Eksamensform

Eksamen gjennomføres som individuell skriving av et essay om utredningsarbeid, hvor forholdet mellom teoretiske, juridiske og etiske aspekter skal drøftes.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Buer, B. A. Omsorgssvikt og mishandlingsdiskursen. Forskningsrapport nr. 121/2005 Høgskolen i Lillehammer 2005. 107 s.

Egelund, T. og Sundell, K. Til barnets beste. Undersøkelser af børn og familier – en forskningsoversikt. Hans Reitzels Forlag AS, København, 2001, 263 s.

Nygren, P (1997) Profesjonelt barnevern som barneomsorg. Fra teori til verktøy. 2 utgav, Ad Notam Gyldendal, Oslo 1997, 300 s.

Lindboe, K. Barnevernrett. 4. utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 2003.

Kap. 1, Kap. 2.6,2.7,2.8, Kap. 3, Kap. 7

Kompendium/artikler (kjøpes Storkopi):

Eriksen, E. O. (2001) Demokratiets sorte hull. Om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten. Abstrakt forlag, Oslo, Kap. 4

Fauske, H. Forståelse, forklaring og konstruksjon av sosiale problemer. Sosiologi i dag nr. 4, 1997. s. 5-23

Halsa, A. Psykisk syk mor – hva strever syke foreldre med i omsorgen for sine barn? Skolepsykologi, Nr. 3, 2004

Lingås, L. G. Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Gyldendal Akademisk, 3. utgave, Oslo, 2003, s. 181 – 197

Masten, A. S. og Coatworth j. D. The Development of Competence in Favorable and Unfavorable Environments. American Psychologist Vol. 53, No. 2, 1998

Skorstad, B. Profesjonsetikk. I Eide, Botnen og Skorstad Etikk – utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk Oslo, 2005

Aadland, E. Etikk for helse- og sosialarbeidere. 3. utgave. Det Norske Samlaget, Oslo, 2000 s. 49 – 86


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L