Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2006/07 Studiehåndbok > 2HISGLKO Globalisering og nye konflikter

Globalisering og nye konflikter
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
2HISGLKO
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Lengde
Sekvensiell gjennomføring av undervisning (mars - juni)
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Emneansvarlig
Studieleder Trond Feiring
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Samtidshistorie
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Modulen vil bli organisert rundt følgende historiske emneområder, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem:

  • Sovjetunionens sammenbrudd og Det nye Østeuropa: Med Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens oppløsning i 1991 var den kalde krigen endelig slutt. Europakartet ble forandret og befolkningene i flere land gjennomlevde en hurtig samfunnsomveltning; omfordeling av eiendom og sosiale posisjoner, dannelse av nye politiske strukturer og en ny økonomi.
  • ”Globalisering” – en sammensatt prosess: I siste del av det tjuende århundre kom begrepet globalisering på moten. Det dekket en rekke endringer av økonomisk, politisk og kulturell art i verdenssamfunnet. Det legges vekt på utviklingen innen internasjonal økonomi og næringsliv, de globale miljøutfordringene, arbeidet for en internasjonal rettsorden etter den kalde krigens slutt, samt dannelsen av en tilnærmet global offentlighet.
  • Kvinnerevolusjonen: Endrede kjønnsrelasjoner generelt, og en endring av kvinners stilling spesielt, har vært blant de viktigste endringer i Norge og en rekke andre industrialiserte samfunn de siste tiårene. Vi ser nærmere på kvinnerevolusjonens sosiale, økonomiske og ideologiske forutsetninger.
  • Informasjonssamfunnet: I offentlig debatt og blant noen historikere tales det om en tredje industriell revolusjon knyttet til utviklingen av Informasjons- og Kommunikasjonsteknologien de siste tiårene. Vi problematiserer ulike forestillinger om forholdet mellom teknologi og samfunn, også i et videre historisk perspektiv.
  • ”Nye” nasjonale og etniske konflikter: Avslutningen av den kalde krigen viste seg ikke som begynnelsen på en fredsperiode i verdenshistorien. Vi ser på Jugoslavias sammenbrudd og konflikten i Midtøsten og diskuterer deres historiske bakgrunn og internasjonale betydning.
  • Europeisk integrasjon: Siden 1970-årene har stadig større deler av Europa tatt del i den europeiske integrasjonsprosessen som ble påbegynt etter 2. verdenskrig. Vi søker etter ulike historiske forklaringer på denne prosessen.
  • Ideologienes død? Med Sovjetunionens fall og de demokratiske omveltningene i Øst-Europa i 1989-91, ble den ideologiske konflikt som hadde preget Europa og store deler av verden gjennom flere generasjoner mindre åpenlys betydning i politikk og annet samfunnsliv. Skjedde det en avideologisering, eller var det snarere tale om at en ideologisk retning, liberalismen, vant tilnærmet globalt hegemoni?
  • Religionens gjenkomst og global ”sivilisasjonskonflikt”? Demokratiske institusjoner, sekularisme og markedsøkonomi spredte seg til store deler av verden i den siste delen av det tjuende århundret. Men i mange samfunn vekker denne ”vestliggjøringen” sterk motstand; religiøse fundamentalister stiller seg i mange tilfeller i spissen for reaksjonen. Finnes det grunnlag for å frykte en ”global borgerkrig”, en konflikt mellom sivilisasjoner, i den framtida vi er en del av?
Læringsmål

Studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den periode som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp. Videre legges det vekt på å oppøve evne til kritisk innhenting av informasjon samt å gi skrivetrening – erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer, samt gjennom oppgaveskriving under veiledning.

Undervisningen gjennomføres i siste halvdel av semesteret

Emne er obligatorisk for

Årsstudie i samtidshistorie

Emne er valgbart for
Andre studenter
Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha innlevert og fått godkjent en individuell skriftlig oppgave av 10-12 siders omfang. I forbindelse med oppgaven er deltakelse i en evalueringssamtale med veileder obligatorisk.

Eksamensform

Eksamensform avhenger av sammenhengen/emnegruppen emnet inngår i for studenten.

A. For studenter på årsstudiet i samtidshistorie består eksamen av en skriftlig hjemmeoppgave over to uker (i mai) og en dagseksamen på 8 timer i slutten av vårsemesteret. Oppgaven inkl. muntlig eksamen og dagseksamen teller hver 50 prosent av totalkarakteren på emnet.

B. For andre studenter som tar emnet, er den individuelle oppgaven kun et arbeidskrav som må være godkjent før en kan ta endelig eksamen. Disse får karakter for emnet fastsatt etter en skriftlig dageksamen (5 timer).

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Palmer, R.R., Joel Colton and Lloyd Kramer: A History of the Modern World Since 1815 (2002), kap. 24-25 (90 s.)

Lundestad, Geir: Øst, vest, nord, sør (2004) – de mest relevante kapitlene for dette emnet må sees i sammenheng med emnet Kald krig, utvikling og underutvikling. Ca 150 s.

Furre, Berge: Norsk historie 1914-2000 (2000), Del V-VIII (150 s.) Alternativt anbefales Francis Sejersted: Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundre (2005), Del III (1970-2000): Den sterke statens fall, s. 361-524 (163 s.)

Knutsen, Paul: Penger, stål og politikk. En problemorientert innføring i EUs historie (1998), hele boka (172 s.)

Hopkins, A.G.: Introduction, og The History of Globalization – and the Globalization of History (46 s.) (K)

Simensen, Jarle: Afrikas historie (2004), kap. 12 (27 s.)

I tillegg kommer ca. 150 s. om Midtøsten og om Balkan. Dette blir lagt ut i god tid.

Til sammen ca. 780 s.

I tillegg kommer metodepensum som er også obligatorisk for alle delemnestudenter, uavhengig av hvilket emne som velges.

Pensum: Teori og metode (K=Kompendium)

Knutsen, Paul: Analytisk narrasjon. En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi (2002). Hele boka (241 s.) er pensum, men kap. 4, 6 og 7 leses kursorisk.

Knutsen, Paul: Eklektisisme og analytisk narrasjon. Noen bemerkninger om historiefagets egenart (4 s.), trykt i eget kompendium for årsstudiet ( K)

Sejersted, Francis: Historiefagets fortellinger, Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4/1995 (12 s.) ( K)

Sejersted, Francis: Litt av en historie. Om forholdet mellom humanister og samfunnsvitere (12 s.) ( K)

Bull, Edv.: Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme (17 s.), ( K)

Seip, Jens Arup: Fra embedsmannsstat til ettpartistat (36 s.), ( K)

Til sammen 322 s.


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L