Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2006/07 Studiehåndbok > Relasjoner Eu og EØS

Relasjoner Eu og EØS
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
30
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
MA Europeisk integrasjon
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Siden emnet er lagt til tredje semester, kan kunnskap om EU-systemets institusjonelle utvikling, oppbygging og virkemåte generelt forutsettes kjent og tilegnet av deltakerne. Kunnskapsfeltet organisasjon og interaksjon mellom EU-søylen og EFTA-søylen, med EØS-avtalen som formidler av politikk, lovgivning, regelverk, prosedyrer og kontroll, krever derimot fokus. Belysning av organisasjon, interaksjon og beslutningsprosesser i denne sammenheng vil skje på grunnlag av empiri og komparativ analyse. Virkeområder til EØS-avtalen som inkluderer Veterinæravtalen, vil bli fokusert.

I statsvitenskapelig betydning representerer EU et regime som interagerer både som uavhengig og avhengig makt i forhold til regimene medlemsstatene representerer, dvs. som en overnasjonal myndighet og som et mellomstatlig samarbeid. Dette gjelder ikke tilsvarende i relasjon til EØS-landene. I relasjon til EØS-landene representerer EU ensidig en uavhengig overnasjonal myndighet. Avhengighet eksisterer bare i den forstand at EØS-avtalen gjensidig forplikter, men ikke relatert til mellomstatlig samarbeid. Like fullt vil det være fruktbart, for å forstå europeiseringseffekter av EØS-avtalen, å anvende den forklaringskraft som ligger i intergovernmentalistisk og nyfunksjonalistisk teori i analysen av utvikling og interaksjon mellom EU og EØS. Studier av utvalgte sektorer, case og konflikter vil her være naturlig. Slike studier forutsetter også at emnet introduserer EØS-rett generelt og i forhold til de valgte sektorer og case.

Emnet er knyttet til begrepet om EU som en regulerende statsform, som igjen er knyttet til gjennomføringen av det indre markedet i hele EØS-området. Det dreier seg om deregulering for å skape markeder, men også om reregulering for å korrigere uheldige eksternaliteter av markedstransaksjoner, og for rettighetsordninger. Dette er EUs sekundærlovgivning, og som EØS-rett skrives inn i EØS-landenes lovgivning. Ved implementering påvirker og endrer denne lovgivningen nasjonale institusjonelle prosedyrer, beslutninger, forvaltningspraksis, rettighetssystem, men på hvilken måte? Er en europeisk standardisering den ytterste konsekvens) Ved anvendelse av ny-institusjonell teori og dens ulike retninger, supplert med agent-teori, vil disse spørsmål bli belyst.

Læringsmål

Målet med dette emnet er å videreføre deltakernes oversikt, innsikt og begreper angående integrasjonsprosessen i Europa, og på en måte som gjør dem i stand til å analysere relasjoner mellom EU og EØS ved EØS-avtalen. Et sentralt fagfelt er å kunne identifisere og forstå sammenhenger mellom europeisk integrasjon og EØS-landenes politiske atferd, Norge inkludert.

Det gis kunnskaper om EU's særegne organisasjonsform, institusjonenes oppbygging og daglige virkemåte (policy- prosessen på dette nivået) og funksjon, inkludert EØS, men med vekt på relasjoner til EFTA. EØS-avtalen skal fokuseres som en mekanisme for gjennomtrengning av europeiske strukturer. Styrke og svakheter ved EØS-regimets virkemåte, styringsform og beslutningsprosesser analyseres.

Undervisnings- og læringsmetode

Arbeidsformen i emnet vil veksle mellom forelesninger, individuelt arbeid og gruppearbeid. Ut fra emnets innhold blir det viktig å diskutere konkrete styringsformer og institusjonelle trekk ved europeisk integrasjon, men samtidig relatere problemstillinger og historisk og aktuell empiri til utviklingslinjer og relevante teorier. Pensum gir muligheter til dette, men det vil også lagt vekt på at deltakerne selv er aktive i å formulere konkrete problemstillinger ut fra eget arbeid med emnet.

Forkunnskaper
Emne er valgbart for
Master i Europeisk integrasjon,
Arbeidskrav
Eksamensform

Eksamen vil bestå i at kandidatene skriver et essay (8-10 sider) og holder et avledet kort muntlig innlegg. Videre holdes det en 6 timers skoleeksamen.

Vekting ved endelig karaktersetting: Essayet 25% og skoleeksamen 75%.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Pensumliste kommer senere



Supplerende / anbefalt litteratur
Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L