Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2006/07 Studiehåndbok > INN3004 Kulturbasert næringsutvikling

Kulturbasert næringsutvikling
Back Tilbake
Kode
INN3004
Studiepoeng
15
Semester
Vår
Heltid/deltid
Både heltid og deltid
Antall studenter
20
Emneansvarlig
Tone Haraldsen
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
MA Innovasjon og næringsutvikling
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet er delt i to deler som har nær sammenheng med hverandre. Del 1 har tittelen kultur og kulturforståelse og retter søkelyset mot hvordan kultur og kulturfeltet kan forstås.

Del 2 har tittelen kulturnæringer og lokal/regional utvikling. Her gis det først en generell introduksjon til regional næringsutvikling med et spesielt fokus på klynger og nettverk. Dette er av spesiell relevans for kulturnæringene som ofte preges av sterk geografisk konsentrasjon.

Deretter rettes søkelyset mot kulturnæringene. Hva er det som karakteriseres kulturnæringene? Hva er det disse næringene produserer? Hvordan er de organisert? Hvilken økonomiske betydning har de? Hva er deres vekst- og utviklingspotensial?

Kunnskapen om kulturnæringene er nødvendig for kunne undersøke og forstå grunnlaget for kulturbasert regional utvikling. Hvordan kan disse næringene bidra til regional utvikling? Hvordan kan myndigheter og virkemiddelapparat bidra?

Læringsmål

Studentene skal i løpet av studiet erverve en teoretisk kunnskap, empirisk innsikt og nyansert forståelse som setter dem i stand til å forholde seg kritisk og problematiserende til studier av kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. Dette skal bidra til å oppøve studentenes analytiske ferdigheter og evner til å gjennomføre selvstendige undersøkelser for eksempel som grunnlag for utvikling av kulturnæringer og/eller strategier for kulturbasert næringsutvikling.

Undervisnings- og læringsmetode

4 samlinger som er en kombinasjon av forelesninger og seminarer. Det vil bli gitt gruppeoppgaver mellom samlingene. Disse skal presenteres muntlig på samlingene med en opponentgruppe. Det legges vekt på problembasert læring og stilles krav til aktiv deltakelse fra studentenes side.

Forkunnskaper

Som for Master i Innovasjon og næringsutvikling

Masterstudiet i innovasjon og næringsutvikling har kandidatane på reiselivsstudiet og det økonomisk administrative studiet på Høgskolen i Lillehammer som lokal basis for rekrutteringa av studentar. Saman med studentar som har tilsvarande økonomisk administrativ eller næringsretta bachelor-utdanning i resten av landet, er dette viktigaste målgruppa for rekruttering til studiet. Også studentar med anna realfags-, samfunnsfags- og kulturfagleg utdanning kan takast opp etter individuell vurdering. Dette gjeld til dømes ingeniørar som i sin treårige utdanning har tilstrekkjeleg innslag av økonomi og administrasjonsfag. I ein overgangsfase vil sjølvsagt også mange med relevante cand.mag. - samansettingar på tilsvarande måte vere kvalifiserte for opptak på studiet.

Studiet byggjer på, og er tilrettelagt for heiltidsstudentar som går meir eller mindre direkte vidare frå BA-utdanninga. Sjølv om studiet er tilrettelagt for dette, er det ein fordel med praksis frå arbeidslivet. Studentar som har praksis, vil derfor prioriterast for opptak under elles like vilkår.

Emne er valgbart for
Master i Innovasjon og næringsutvikling. Emnet tilbys eksternt
Arbeidskrav

En gruppeoppgave og muntlig presentasjon.

En muntlig opposisjon.

Eksamensform

Individuell 2 ukers hjemmeeksamen (10 virkedager)

Individuell muntlig eksamen

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

 

*Bøker som må kjøpes/lånes

+Kan lastes ned fra nettet

Umerket litteratur selges i kompendium, kjøpes Storkopi

Pensum del 1: KULTUR OG KULTURFORSTÅELSE (ca. 350 s.)

*Bjarne Hodne: Norsk nasjonalkultur. En kulturpolitisk oversikt. Oslo: Universitetsforlaget, 2002 (158 s.)

Bjørkås, S. 2003. Fra enhetskultur til kulturell pluralisme? i Frønes, I. & L. Kjølsrød (red.) Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal

Danielsen, A. 2006. Behaget i kulturen. En studie av kunst- og kulturpublikum. Oslo: Norsk kulturråd (utdrag ca. 45 s.) fra: http://www.kulturrad.no

Gripsrud, J. 2002. "Forskjeller: sosiale skiller, livsstil og smak", i Gripsrud, J. (red.) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2002.

Johansen, A. 1999. "Kultur og samfunn", i Johansen, A (red.) Medier – kultur og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1)

Langdalen, J. Kunst og kapital – Nye forbindelser mellom kunsten og næringslivet, i Danielsen m.fl. (red.) Kunsten helliger middelet. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2003.

Witozek, N. 1991. Der kultur møter natur: Tilfellet Norge. Samtiden nr. 4/1991

Vike, H. 2001. Norsk kultur: Myte og realitet, i Hylland Eriksen (red.) Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Viken, A. 2001. Fortrylling som tendens, i Viken (red.) Turisme. Tradisjoner og trender. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pensum del 2: KULTURNÆRINGER OG LOKAL/REGIONAL UTVIKLING (ca. 650 sider)
Regional næringsutvikling - generell introduksjon

 

*Isaksen, A. og K. Onsager. 2004. Klynger og klyngepolitikk i Norge – ukritisk import eller relevante perspektiver? i Arbo, P. og H. Gammelsæter (red.) Innovasjonspolitikkens scenografi. Nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir Akademiske Forlag: Oslo, 109-128.

*Malmberg, A. 2004. Teorier om kluster – hvor står vi? i Arbo, P. og H. Gammelsæter (red.) Innovasjonspolitikkens scenografi. Nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir Akademiske Forlag: Oslo, 89-108.

Graber, G. 2004. Learning in projects, remembering in networks? Communality, sociality, and connectivity in project ecologies. European Urban and Regional Studies, Vol. 11, No. 2, pp 99-119.

Kulturnæringer - begreper, definisjoner, operasjonaliseringer

*Ringstad, V. 2005. Kulturøkonomi. Cappelen Akademiske Forlag. S. 11-42, 167-190, 218-233.

*Hesmondhalgh, D. 2002. The Cultural Industries . Sage: London. S. 1-24.

Gibson, G. 2003. Cultures at work: why ‘culture’ matters in research on ‘cultural’ industries. Social & Cultural Geography, Vol. 4, No. 2, pp 201-214

 

+Haraldsen, T. et al. 2004. Kartlegging av kulturnæringene i Norge, ØF-Rapport nr.: 10/2004, Østlandsforskning: Lillehammer, s. 11-19. www.ostforsk.no

Jeffcut, P, Pick, J. & R. Protherough. 2000. Culture and Industry: Exploring the Debate. Studies in Cultures, Organisations and Societies, Vol. 6, pp.129-143.

Thorsby, D. 2005. Assessing the Impacts of a Cultural Industry, i Journal of Arts Management, Law & Society, Vol. 34, No. 3, pp. 188-204

Kulturnæringer – organisering og økonomisk betydning

*Hesmondhalgh, D. 2002. The Cultural Industries . Sage: London . S. 49-104, 134-172.

Gibson, C., Murphy, P. & R. Freestone. 2002. Employment and Socio-spatial Relations in Australia’s Cultural Economy. Australian Geographer, Vol. 33, No. 2, pp 173-189

+Harldsen et al. 2004. Haraldsen, T. et al. 2004. Kartlegging av kulturnæringene i Norge, ØF-Rapport nr.: 10/2004, Østlandsforskning: Lillehammer, s. 21-70 www.ostforsk.no

+Haraldsen et. Al. 2005. Kulturnæringene i Storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, ØF-Rapport Nr.: 5/2005, s.25-38 www.ostforsk.no

 

Power, D. 2003. The Nordic ’Cultural Industries’: a cross-national assessment of the place of the cultural industries in Denmark, Finland, Norway and Sweden, i Geografiske Annaler, 85 B – 3. pp 167-180

Power, D. 2002. ”Cultural Industries” in Sweden: An Assessment of their Place in the Swedish Economy. Economic Geography. Vol. 78, No. 2. pp103-127

 

Kulturnæringer – kulturbasert regional utvikling

Bell, D. & M. Jayne. 2003. Assessing the role of design in local and regional economies, i International Journal of Cultural Policy, Vol. 9 (3), pp 265-284

de Berranger, P. & M. C. R. Meldrum. 2000. The Development of Intelligent Local Clusters to Increase Global Competitiveness and Local Cohesion: The Case of Small Business in the Creative Industries, i Urban Studies, Vol. 37, No. 10, pp1827-1835.

Gibson, C. 2002. Rural Transformation and Cultural Industries: Popular Music on the New South Wales Far North Coast. Australian Geographical Studies, 40 (3):337-356

+Haraldsen et. Al. 2005. Kulturnæringene i Storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, ØF-Rapport Nr.: 5/2005, s. 39-57 www.ostforsk.no

Kong, L. 2005. The Sociality of Cultural Industries. Hong Kong’s cultural policy and film industry. International Journal of Cultural Policy, Vol. 11, No. 1, pp 61-76

 

Kulturnæringer – politikkutformingens utfordringer

Garnham, N. 2005. From Cultural to Creative Industries. An analysis of the implications of the ”creative industries” approach to arts and media policy making in United Kingdom. International Journal of Cultural Policy, Vol. 11, No. 1, pp 15-29

Hesmondhalgh, D. & A. C. Pratt. 2005. Cultural industries and cultural policy. International Journal of Cultural Policy, Vol. 11, No. 1, pp 1-13

Miles, M. 2005. Interruptions: Testing the Rhetoric of Culturally Led Urban Development. Urban Studies, Vol. 42, Nos 5/6, 889-911

O’Connor, J. Public and Private in the Cultural Industries. http://www.teichenberg.at/essentials/O_Connor2.pdf

Pratt, A. C. 2005. Cultural Industries and public policy. International Journal of Cultural Policy, Vol. 11, No. 1. pp 31-44


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L