Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2017/18 Studiehåndbok > INT1007/1 Globale maktforhold 1945-frem til i dag

Globale maktforhold 1945-frem til i dag

Back Tilbake
Kode
INT1007/1
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/ deltid
Heltid
Pensum
Emneansvarlig
Paul Knutsen
Karaktersystem
Karakter A-F
Undervisningsspråk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Internasjonale studier med historie
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet inngår i bachelorstudiet i internasjonale studier med historie. Studentene forventes å skaffe seg en oversikt over sentrale begivenheter og utviklingstrekk i verden etter 2. verdenskrig. Det legges vekt på trening i kildekritikk og på metodisk bevissthet, kombinert med mer inngående studium av følgende temaer:

Forholdet mellom rike og fattige land.
Hvorfor er makt og innflytelse i det globale systemet så ulikt fordelt? Hvorfor er noen land så rike, og andre så fattige? For å gi meningsfulle svar på dette, er det nødvendig med et bredt historisk perspektiv. En ny bok av Acemoglu & Robinson (Why Nations Fail, 2012) kombinerer en historisk tilnærming med en kritisk diskusjon av ulike teorier. Avkoloniseringen fra omkring 1960 analyseres innenfor dette perspektivet. Et sentralt tema er hva som fører til at noen land er kommet inn i «den gode sirkelen», mens andre blir sittende fast i «den onde sirkelen».

Den kalde krigen, 1945-1991.
Det bipolare verdenssystem som langt på vei kjennetegnet denne perioden analyseres. Hva var den kalde krigen? Hva var årsakene til at den oppsto, hvordan utviklet den seg, og hva er forklaringen på den kalde krigens slutt? Forholdet mellom USA og Sovjetunionen står sentralt. Det var både en konkurranse mellom ulike økonomiske og politiske systemer, og en kamp om innflytelse i “den tredje verden” – Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det legges vekt på utviklingen i Angola, Etiopia og Afghanistan.

Den europeiske integrasjonsprosessen.
Etter 2. verdenskrig ble det forsøkt å fjerne de skarpe motsetningene som hadde preget Europa så sterkt i første halvdel av det 20. århundre. Hva var årsakene til denne forsoningsprosessen, særlig mellom Frankrike og (Vest)-Tyskland? Hvilke land sluttet seg til, og hvorfor? Hvordan har styrkeforholdet mellom tilhengerne av et friest mulig marked og tilhengerne av overordnet politisk styring utviklet seg over tid? Hvilke samfunnsvitenskapelige teorier er egnet til å forklare integrasjonsprosessen? Vil opptakten til «brexit» sammen med den proteksjonismen USAs president Donald Trump står for, føre til sammenbrudd for EU slik vi kjenner det i dag, eller vil EU komme styrket ut av dette?

Når det gjelder kildekritikk og metodeemner spesifikt, er det er sentralt poeng at studentene retter et kritisk blikk mot alle pensumbidragene: Hvilke kilder er framstillingene basert på? Har forfatteren selv brukt primærkilder, eller har han eller hun i hovedsak basert seg på forskning foretatt av andre? Røper framstillingene noe om forfatternes vitenskapsteoretiske grunnsyn?

Trening i kildekritikk er en forutsetning for å kunne avsløre «falske nyheter» og for å kunne forholde seg kritisk til uttrykk som «alternative fakta» og lignende.


Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studentene har oversikt over og innsikt i sentrale begivenheter og prosesser i den perioden som dekkes
  • Studentene kjenner til metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp.

Ferdigheter:

  • Studentene kan vurdere faglitteratur på en kritisk måte
  • Studentene har kildekritiske ferdigheter, som å vurdere primær-og sekundærkilder og bruk av kilder som levninger eller som beretning
  • Studentene kan skrive korte historiefaglige tekster med korrekt bruk av noter/henvisninger

Generell kompetanse:

  • Studentene har evne til kritisk innhenting og bruk av informasjon
  • Studentene kan formidle historisk kunnskap både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig
    måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer.


Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

INT1006 Ny verden, nye samfunn, nye tanker, 1EXFAC1 Examen Facultatum, INT1009 Examen Philosophicum for internasjonale studier med historie, SHI1004 Internasjonal politikk

Emne er obligatorisk for

Bachelorstudiet i internasjonale studier med historie.



Arbeidskrav

En individuell skriftlig oppgave med et omfang på ca. 2800 ord


Eksamensform

Skriftlig skoleeksamen på 5 timer.


Tillatte hjelpemidler

Ingen hjelpemidler




Overlapp

Emnet INT1007/1 Globale maktforhold 1945 til i dag overlapper med emnet SHI1006/1 Verden etter den kalde krigen, 1991-2008 og med emnet SHI1005/1 Kald krig, utvikling og underutvikling, 1945-1991 med 50%

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L