Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2007/08 Studiehåndbok > 2HISVEEK Verdenskriger og ekstremisme

Verdenskriger og ekstremisme
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
2HISVEEK
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Lengde
Sekvensiell gjennomføring av undervisning (oktober - desember)
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
60
Emneansvarlig
Sanna Sarromaa
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Emnet tar opp følgende historiske tema, og det legges vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem:

Innføring i historiefagets metode og grunnlagsproblemer
Om historiske kilder og kilde-kritikk – historikerens ”laboratorium”. Vi gjennomgår likhetstrekk og forskjeller mellom historie og andre samfunnsfag, og ser kritisk dels på problemstillinger knyttet til historisk rekonstruksjon, herunder spørsmål om historisk ”sannhet” kan fastslås eller ei, dels på bruken – så vel som potensielt misbruk – av historie.

Den første verdenskrig som vannskille
Verdenskrigen i perioden 1914-18 representerer et skille på mange plan: Imperier gikk i oppløsning med den følge at grensene på verdenskartet måtte trekkes på nytt; den politiske og økonomiske liberalisme som hadde preget utviklingen i Europa gjennom flere tiår ble kraftig svekket.

Den russiske revolusjon
Revolusjonene i februar og oktober 1917 gjorde slutt på tsar-dømmet og la grunnlaget for et 70 år langt sosialistisk politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt eksperiment. Sentralt står gjennomgang av kort- og langsiktige forklaringer på de endringene som fant sted i året 1917, samt prosessen fram til dannelsen av den stalinistiske sovjetstaten i 1930-årene.

Radikalisering og strid i arbeiderbevegelsen
Arbeiderbevegelsen spilte en viktig politisk og sosial rolle i mange land i Europa, og ikke minst i Norge. Til dels inspirert av den russiske revolusjon, orienterte store deler av bevegelsen seg i revolusjonær retning, noe som vakte motstand blant deres mer reformorienterte kamerater. Det legges vekt på utviklingen innen norsk arbeiderbevegelse, med et komparativt sideblikk til utviklingen i det øvrige Norden og Europa

Verdensmakten USA: modernitetens nye utstillingsvindu
I USA vokste det moderne forbrukersamfunnet fram i høyt tempo i 1920-årene; privatbil, kjøleskap, massemedier og underholdningsindustri endret individuell livsstil og la grunnlaget for omfattende ”kulturelle ” endringer. I næringslivet fikk rasjonaliseringsideologien (fordisme, scientific management) sterkt gjennomslag. Men krisen etter børskrakket i 1929 fikk stor innvirkning på tenkningen, bl.a. om forholdet mellom offentlige myndigheter og det sivile samfunn (New Deal).

Norge: Fra kriser og borgerlig ”rot” til sosialdemokratisk orden?
For Norge ble mellomkrigstiden en periode med nesten kontinuerlig økonomisk ”krise”. Det legges vekt på den økonomiske politikken som ble ført (pari-politikken) og på de sosiale følgene da verdenskrisen slo inn i norsk økonomi i første halvdel av 1930-årene. Videre gjennomgås utviklingen i norsk arbeidsliv og i det norske partilandskapet fram til Nygaardsvolds regjeringsdannelse i 1935.

Fascismen og Nazismen
var ideologiske og sosiale fenomener som utvilsomt hadde avgjørende betydning i tiden mellom de to verdenskrigene, men har forblitt aktuelle tema i ettertiden. Det legges vekt på høyreradikalismens sosiale forutsetninger og politiske mål, på hva som brakte fascister og nazister til makten flere steder i Europa, på hva de brukte denne makten til, og på forholdet mellom fascisme/nazisme og anti-semittisme og annen rasisme.

Internasjonale relasjoner 1919-1939
Versailles-fredens bestemmelser. Folkeforbundets idé og politiske forutsetninger. Det legges vekt på utviklingen innen de internasjonale økonomiske relasjoner og på forsøkene på å oppnå sikkerhetspolitisk stabilitet.

Andre verdenskrig og oppgjøret etterpå
Den andre verdenskrig fikk stor betydning for maktforhold og økonomisk og sosial utvikling i verden. For det norske samfunnet førte den også til endringer på mange plan. Den norske erfaringen behandles i krigens internasjonale perspektiv.

Læringsmål

Studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den periode som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger allment og i tilknytning til de enkelte historiske tema som tas opp. Videre legges det vekt på å oppøve evne til kritisk innhenting av informasjon samt å gi skrivetrening – erfaring i å formidle historisk kunnskap på en nyansert og drøftende måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Undervisning gis i form av forelesninger/seminarer, samt gjennom oppgaveskriving under veiledning.

Undervisningen gjennomføres 2. halvdel av semesteret (Sekvensielt).

Forkunnskaper

Ingen

Emne er obligatorisk for

Årsstudiet i samtidshistorie

Emne er valgbart for
Valgbart for andre enn studenter ved årsstudiet i samtidshistorie
Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha innlevert og fått godkjent en individuell skriftlig oppgave av 10-12 siders omfang. I forbindelse med oppgaven er deltakelse i en evalueringssamtale med veileder obligatorisk.

Eksamensform

Eksamensform avhenger av sammenhengen/emnegruppen emnet inngår i for studenten.

A. For studenter på årsstudiet i samtidshistorie består eksamen av en skriftlig hjemmeoppgave over to uker (i mai) og en dagseksamen på 8 timer i slutten av vårsemesteret. Oppgaven inkl. muntlig eksamen og dagseksamen teller hver 50 prosent av totalkarakteren på emnet.

B. For andre studenter som tar emnet, er den individuelle oppgaven kun et arbeidskrav som må være godkjent før en kan ta endelig eksamen. Disse får karakter for emnet fastsatt etter en skriftlig dageksamen (5 timer).

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L