Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2007/08 Studiehåndbok > HIS2001 Europa i samarbeid og konflikt etter 2. verdenskrig

Europa i samarbeid og konflikt etter 2. verdenskrig
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
HIS2001
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Lengde
1 semester
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
20
Emneansvarlig
Trond Feiring
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
BA Samfunnsfag
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

Studiet har to hoveddimensjoner:

1. En historisk dimensjon.

Denne vil ha 3 hovedelementer:

a) Utviklingen i Europa fra 1945 til 1950.

Studiet vil ta utgangspunkt i situasjonen i Europa umiddelbart etter 2. verdenskrig. Både utviklingen av ulike former for samarbeid i vest og den gradvise innlemmelsen av Øst-Europa i Sovjetunionens innflytelsessfære vil bli studert.

b) Forholdet mellom Østeuropa og Vesteuropa 1950-1989 med særlig vekt på utviklingen av det vest-europeiske samarbeidet

Omkring 1950 var den kalde krigens blokkdeling blitt en realitet. Studiet vil gå inn på hvilke følger dette fikk for Europa. Et Østeuropa dominert av Sovjet fikk en særegen utvikling, mens det i vest ble utviklet et stadig tettere samarbeid både økonomisk, politisk og militært, i nær kontakt med USA. Slik ble det skapt nye konfliktlinjer i Europa.

1950 var også det året den franske utenriksminister Robert Schuman lanserte sin plan om et økonomisk samarbeid med Tyskland, og det vesteuropeiske samarbeidet tok en ny retning. Det kan hevdes, som mange historikere gjør, at denne begivenheten symboliserer et radikalt skille i Europas historie i det 20. århundre. Et studium av den europeiske integrasjonen vil stille det sentrale spørsmålet om opprinnelsen: hvorfor og hvordan kom denne prosessen i gang? Hvorfor fortsetter den? Hvem var og er de sentrale aktørene? Hvilke interesser lå og ligger til grunn? Den videre utvikling fram til dagens situasjon aktualiserer også spørsmålet om forholdet mellom intensjoner og resultater: Hva var tilsiktet, og hva kom som følge av uforutsette begivenheter i integrasjonens utvikling? Disse er noen av problemstillingene som vil bli reist i forbindelse med en analyse studiet av utviklingen av den europeiske integrasjonsprossessen.

c) Utviklingen etter murens fall i 1989 og fram til i dag..

Studiet vil sette søkelyset på den helt nye situasjonen i Europa som oppsto ved avslutningen av den kalde krigen. Statene i det tidligere Øst- Europa ville etter hvert bli medlemmer av EU. Etter utvidelsen av EU fra 15 til 25 medlemsstater våren 2004, har den europeiske integrasjonsprosessen gått over i en ny, all-europeisk fase. Når åtte tidligere kommunistdiktaturer nå er blitt EU-medlemmer, viser det hvordan denne foreløpig siste EU-utvidelsen skiller seg fra tidligere utvidelser ved at den representerer en gjenforening av Europa på liberalt, demokratisk grunnlag.

Studiet vil analysere hvordan denne utvidelsesprosessen har gitt det europeiske samarbeidet nye utfordringer og skapt nye konflikter. For integrasjonen i bredden har samtidig skapt problemer for målet om integrasjon i dybden, slik det for eksempel kommer til uttrykk i Maastricht-traktaten av 1992.

2. En politisk dimensjon.

Her vil studiet fokusere på en del av de styringsutfordringer og politiske dilemmaer det europeiske samarbeidet har stått overfor og fortsatt står overfor. Særlig 3 felter vil vektlegges:

a) EUs styringsformer og virkeområder .

Dette vil bli belyst og også bli relatert til EØS-systemet. EUs viktigste politikkområder skal gjennomgås. Hva flernivåstyring er, vil bli drøftet. Spesielt fokus vil bli satt på EUs indre marked og dets dynamikk og på regionalpolitikken.

b) Forholdet mellom overnasjonalitet og demokrati

Dette forholdet vil bli belyst både historisk og aktuelt. Et spørsmål som vil bli stilt er om utviklingen av overnasjonale institusjoner, som var en sentral målsetting allerede i Kull- og stålfellesskapet, er forenlig med det politiske demokratiet, som historisk har nasjonalstaten som forutsetning.

c ) Utviklingen av det europeiske velferdsstatssystemet.

De europeiske velferdsstatene har etter 2. verdenskrig gjennomgått en rivende utvikling med mange felles trekk, men også ulikheter (en kontinental modell, en angelsaksisk modell og en skandinavisk modell). Studiet vil blant annet reise spørsmålet om hva som vil skje med det europeiske velferdsstatsprosjektet i forbindelse ved de store endringene som nå skjer i Europa.

Læringsmål

Gjennom dette emnet skal studentene gå dypere inn i Europas historie etter 2. verdenskrig med særlig vekt på den europeiske integrasjonsprosessen.

Undervisnings- og læringsmetode

Arbeidsformen i emnet vil i hovedsak basere seg på forelesninger og seminar omkring sentrale deltemaer.

Forkunnskaper

Emnet forutsetter et studium tilsvarende HiLs studium i samtidshistorie eller et studium innen statsvitenskap eller internasjonale studier av samme omfang og som gir et tilsvarende kunnskapsgrunnlag.

Emne er obligatorisk for

bachelor i samfunnsfag med fordypning i samtidshistorie


Arbeidskrav

Det vil bli stilt krav om 3 femsiders essay der emne/problemstilling skal godkjennes av faglærer.

Eksamensform

Eksamen vil bestå i a) en hjemmeoppgave over 2 uker, b) en muntlig eksamen der en samtale om hjemmeoppgaven vil stå sentralt.

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L