Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2007/08 Studiehåndbok > 3GP05 Emneoversikt - Årsstudium Pedagogikk (med forbehold om endringer)

Emneoversikt - Årsstudium Pedagogikk (med forbehold om endringer)
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
3GP05
Studiepoeng
60
Semester
Vår og høst
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
100
Emneansvarlig
Stephen Dobson
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
ÅR/BA Pedagogikk (hel- og deltid)
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

1. problemområde – ”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis”

Med ovenstående tittel peker problemområdet fram mot masteremnet ’Pedagogiske grunnbegreper’. Mens masteremnet har et teoretisk fokus, vil dette første problemområdet ha et mer praktisk fokus.

Beskrivelse av innholdet

Problemområdet har fokus på pedagogiske grunnbegreper som pedagogikk, kunnskap, læring, dannelse og didaktikk. Begreper, som vil bli utdypet nærmere senere i studieforløpet. Problemområdet henter sitt innhold fra alle pedagogikkens områder, men med en viss overvekt på pedagogisk filosofi.

Formålet er at studentene tilegner seg:

  • Oversikt over noen sentrale pedagogiske og filosofiske begreper,
  • Får øving i å analysere og å diskutere pedagogiske problemer,
  • Får forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis.

2. problemområde – ”Pedagogisk historie”

Beskrivelse av innholdet

Emnet er konsentrert om sentrale begreper som oppdragelse, sosialisering, utdanningssystemet som system, institusjon og organisasjon og hovedtrekkene i skoleutviklingen i det 20. århundre. Problemområdet har overveiende fokus på pedagogisk historie.

Formålet er at studentene tilegner seg:

Studentene skal tilegne seg innsikt i og forståelse for de forhold som ligger til grunn for utforming av og endring i utdanningssystemets struktur og organisasjon og for hovedtrekkene i skoleutviklingen i det 20. århundre. Studentene skal dessuten oppøve forståelse for og kritisk vurdering av skole- og oppvekstvilkår, bl.a. i lys av den teknologiske utviklingen.

3. problemområde - ”Kommunikasjon & Læring”

Beskrivelse av innholdet

Under dette emne arbeides det med kommunikasjonsteori, didaktikkbegrepet, læringsteorier og atferdsteori. Prinsippene herfra vil bli forsøkt vurdert i sammenheng med ulike praktiske problemer, som undervisning i forskjellige skoleslag, popularisering av fagstoff, bruk av pedagogisk teknologi og propaganda i massemedia. Drøfting av prinsipielle og politiske konsekvenser av ulike framgangsmåter. Problemområdet har overveiende fokus på pedagogisk psykologi.

Formålet er at studentene tilegner seg:

  • sentrale begreper og teorier som brukes i forbindelse med formidling av kunnskaper og påvirkning av holdninger i skolen og i samfunnet ellers,
  • innsikt i hvilke faktorer som kan være avgjørende for målsetning og valg av framgangsmåte,
  • øvelse i å legge fram kritiske vurderinger av hvilke virkninger de ulike formene for undervisning og propaganda kan ha for individ og samfunn.

4. problemområde - ”Samfunn & kunnskap”

Beskrivelse av innholdet

I dette problemområdet er det forholdet mellom samfunnet og forskjellige samfunnssystemers kunnskapsproduksjon som står sentralt. Det redegjøres for og drøftes begreper som f.eks. ideologi, politikk, demokrati, totalitært-pluralistisk samfunn, teknokrati og ekspertstyre, livslang læring, utdanning som investering og som forbruk, produktivitet som mål for pedagogisk utvikling, populisme, økonomisk vekst, økologisk balanse (økofilosofi) og teknologiens konsekvenser og utdanningsreform. Problemområdet har overveiende fokus på pedagogisk sosiologi.

Formålet er at studentene tilegner seg:

  • sentrale begrep som blir benyttet om samfunnsutvikling, utdanningsreform og kunnskapsproduksjon ellers i samfunnet
  • innsikt i individets stilling i kunnskapssamfunnet,
  • øvelse i å gi grunngitte vurderinger av aktuelle problem i forholdet mellom samfunn og utdanningssystem i samfunn som er under omforming
Undervisnings- og læringsmetode

På årsstudiet i pedagogikk arbeides det problemorientert. Det vil bl.a. si at studentene arbeider i grupper med egenformulerte problemstillinger. Dette prinsippet gjenspeiles i måten årsstudiet er oppdelt i problemområder, og er pedagogikkseksjonens varemerke. De enkelte problemområder er derfor bygget rundt 2-3 forskjellige kurs, bestående av workshops, seminarer, forelesninger, gruppearbeide og oppgaveløsning/skrivning.

Hvert problemområde har ett sammenbindende kurs som kjøres hvert år, og som har til formål å gi en innføring i de begreper som er knyttet til området. De andre 1-2 kurs på et problemområde kan forandres fra år til år. Felles for alle kurs på et problemområde er imidlertid at alle må forholde seg til områdets overordnede innhold og mål.

Emne er obligatorisk for

Årsstudiet i pedagogikk, heltid


Arbeidskrav

Alle kurs avsluttes med et arbeidskrav (for eksempel utarbeidning av test, rapport, litteraturseminar/bokanmeldelse, essay, hospitantordninger osv). Med 2-3 kurs pr. problemområde blir det tilsvarende 2-3 mindre arbeidskrav pr. problemområde.

For å gå opp til eksamen er det et krav om følgende arbeider:

  • 8 kortere, skriftlige gruppeoppgaver (2-3 fra hvert problemområde)
  • 1 lengre, skriftlig gruppeoppgave (fra 3. problemområde)
  • 1 personlig mappe med et utvalg på 5 arbeider fra året (fra 4. problemområde)
Eksamensform

Eksamen og mappeinnlevering

Eksamen på årsstudiet i pedagogikk er en eksamen som kombinerer en skriftlig og muntlig gruppeeksamen med en 6-timers, individuell skriftlig eksamen. Studentene får individuell karakter, basert på 40% fra gruppeeksamen og 60% fra den individuelle, skriftlige 6-timers eksamen.

Gruppene formulerer en problemstilling for hvert av de fire problemområder. De fire oppgaveformuleringer godkjennes og en trekkes ut av eksamensansvarlig. Det avsettes to uker til arbeidet med oppgaven (15 sider). Undervisenes veiledning vil i denne perioden bli begrenset til litteratur- og kildehenvisninger og forklaring av begreper.

Den muntlige gruppeeksamen bygger dels på den skriftlig gruppeoppgave, og dels på pensum fra hele studiet. Muntlig vil kreve 45-60 minutters sensur. Sensor påser at alle får uttale seg, men det er gruppen som i fellesskap svarer på de forskjellige spørsmål som kommer opp. Derved testes både gruppedynamikken og den enkeltes faglige bidrag.

Gruppeeksamen kommer før den skriftlige 6-timers eksamen. En student som stryker på gruppeeksamen må skrive ny individuell oppgave og forsvare den til muntlig individuell eksamen. En student som stryker på den skriftlige 6-timers eksamen, vil ikke få endelig eksamenskarakter før denne er bestått.

Mappeinnlevering

Det jobbes med en mappe på årsstudiet, men mappen er ikke en del av eksamen, men et arbeidskrav tilknyttet det avsluttende kurs på 4. problemområde. Her skal studentene reflektere over hva de har lært (gjennom et refleksjonsnotat, som beskriver valget av oppgaver/arbeidskrav), lære å skrive en CV og utarbeider en mappe med oppgaver/ arbeidskrav som beskriver den kunnskap de har tilegnet seg gjennom året.

Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L