Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2007/08 Studiehåndbok > INN3007 Politiske styring i regionenes Europa

Politiske styring i regionenes Europa
Back Tilbake
English (United Kingdom)English
Kode
INN3007
Studiepoeng
15
Semester
Høst
Heltid/deltid
Heltid
Antall studenter
30
Karaktersystem
Karakter A-F
Språk
Norsk
Emneeier
MA Europeisk integrasjon
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Emnebeskrivelse

EUs nye styringsformer i regionalpolitikken preges av offentlige aktører som forhandler, inngår avtaler og danner strategiske partnerskap for å realisere utviklingsmål. Gjerne i samarbeid med private aktører søker de finansiering fra EUs Strukturfond, Initiativprogram o.a., og oppnår "friske midler" etter addisjonalitetsprinsippet. Avtaler og plankontrakter inngås med de ulike aktørene i nettverkene, og konstituerer et styringsgrunnlag, rettslig eller politisk forpliktende.

De nye styringsformene omtales generelt i faglitteraturen som "governance", og defineres som et alternativ til tradisjonell ?government? som styringsform. Governance refererer seg til styringsformer i horisontalt eller vertikalt organiserte (multi-level-governance) nettverk basert på rettslig regulering. Aktørene i nettverkene består av både private aktører og fristilte offentlige aktører. Disse aktørene representerer fragmenterte funksjonelle interesser, framfor helhetlige utviklingsinteresser knyttet til territorielle government.

Emnet ønsker å belyse, teoretisk og empirisk, hvorvidt governance og deltakelse i EU-relaterte partnerskap, medfører de-territorialisering av beslutningsprosessene i regionalpolitikken eller ikke? De-territorialisering her forstått som tap av sammenfall mellom sub-nasjonal politisk organisering og sub-nasjonale beslutninger, slik at overlappende funksjonelle interesser får innflytelse og rolle som prinsipal myndigheter. Eller skjer det i europeisk regionalisering en re-territorialisering av beslutningsprosessene forankret i nye og gamle "government"-strukturer, slik at den politiske organiseringen av regionen sammenfaller bedre med den beslutningsprosesser på funksjonelt grunnlag?

Et spennende utgangspunkt for emnet kan være å ta utgangspunkt i en faglitteratur som forsøksvis anvender fire perspektiver ved drøfting av spørsmålsstillingene: Et intergovernmentalt perspektiv som vektlegger betydningen av politiske ledere i beslutningsprosesser på sub-nasjonalt nivå, og som aktører og drivkrefter i internasjonaliseringen av regionalpolitikken. Et interregionalt perspektiv som derimot vektlegger offentlige tjenestemenn på sub-nasjonalt nivå. Tjenestemenn byttes ut med politiske ledere, fordi deltakelse i internasjonale prosesser oppfattes mest som tekniske forhandlinger, finansielle beregninger og tolkning av lover og regelverk. Et transregionalt perspektiv som vektlegger offentlige tjenestemenn i samspill med funksjonelle interesser, næringslivsaktører, spesialister, profesjoner o.a. Et nyfunksjonalistisk perspektiv som også vektlegger brede samspill i beslutningsprosesser, men som har et sterkere fokus på spillover-effekter som utviklingsmekanisme. Overlappende funksjonelle aktører og partnerskap på tvers av landegrenser gir størst utviklingsgevinst, og territorielle beslutningsprosesser svekkes.

Læringsmål

Emnets formål er å gi deltakerne innsikt i virkninger på sub-nasjonale beslutningsprosesser, som følge av EUs regionalpolitikk. Et fokus vil være på EU som aktør i regionale, interregionale og transnasjonale partnerskap, både som regulerende myndighet, forhandlingspartner og som finansieringskilde. Emnets hovedfokus vil være på teori og empiri som belyser regionale transformasjonsprosesser, og er motivert av ønsket om å belyse hvorledes de sub-nasjonale styringsnivåer og beslutningsprosesser integreres i, og påvirkes av, deltakelse i EU som internasjonal organisasjon og nettverksarena.

Undervisnings- og læringsmetode

Arbeidsformen i emnet vil veksle mellom forelesninger, individuelt arbeid og gruppearbeid. Ut fra emnets innhold blir det viktig  diskutere de nye styringsformene og etablering av partnerskap som ledd i konkrete nasjonale og internasjonale plan og utviklingsstrategier, men samtidig gjennom forelesninger relatere problemstillinger til relevante teorier. Pensum gir muligheter til dette, men det vil også bli lagt vekt på at deltakerne selv er aktive i å formulere konkrete problemstillinger ut fra eget arbeid med emnet.

Emne er valgbart for
Master i Europeisk integrasjon
Eksamensform

Eksamen vil bestå i at kandidatene skriver et essay (8-10 sider) og holder et avledet kort muntlig innlegg. Videre holdes det en 6 timers skoleeksamen.

Vekting ved endelig karaktersetting: Essayet 25% og skoleeksamen 75%.

Pensum liste
Pensum kan kjøpes hos:Mjsbok

Obligatorisk pensum

Pensumliste kommer senere


Back Tilbake   Back Til toppen
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L