Astrid Halsa(1957) er førsteamanuensis i sosiologi.

Utdannelse:
Dr. polit. NTNU, institutt for sosiologi og statsvitenskap (2008) og embetseksamen i sosiologi (Oslo 1986). Hennes fagfelt er utsatte barn, unge og deres familier.

Forskningsfelt:
Astrid Halsa arbeider med tema knyttet til barn, unge og deres familier. Fokuset i hennes arbeid har vært utsatte familiers møte med velferdstjenestene. Tittelen på hennes avhandling var: ”Mamma med nerver”. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten når mor har psykiske helseplager.

Astrid Halsa arbeider for tiden videre med foreldreperspektiv på velferdstjenestene. På oppdrag av Asker og Bærum sykehus har hun nylig avsluttet en evaluering av et gruppetilbud til barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre.

Hun deltar også i en landsomfattende survey om ”Det nye barnevernet” der første fase har fokus på erfaringer foreldre med barn i barnevernet. Halsas forskningsinteresse i dette prosjektet er "foreldre som velferdsaktører på vegne av sine barn" – det vil si foreldrenes forståelse av barnas behov, problemer og kompetanser: hvordan de blir koblet inn i barnevernet, hvilke oppfatninger foreldrene har av egne og barns problemer, og hvordan dette blir møtt av barneverntjenesten. I denne forbindelse deltar hun i prosjektet ”Barns og unges kompetanseutvikling ved deltakelse i barnevernets arrangement av sosiale omsorgspraksiser” som en del i et større paraplyprosjekt i regi av BUK-senteret.

Ved siden av interessen for familie/velferdsordninger, foreldreskap og kjønn, samt det senmoderne foreldreskapets betydning for barns kvalifikasjoner, danning, identitet og handlingskompetanse er resiliensforskningen et område Astrid Halsa har jobbet med. Rent overordnet handler det om hvilke mekanismer som har betydning for at risikoutsatte barn og unge utvikler handlingskompetanse og har en positiv utvikling, til tross for store belastninger.