Studiet er bygd opp i føljande emne på 15 studiepoeng

A.Obligatoriske emne

• A1: Vitskapsteori og metode
• A2: Entreprenørskap og utviklingsaktørar
• A3: Næringspolitikk og næringsutvikling

B.Valfrie emne (studentane skal velgje 2 av emnene)

• Flernivåstyring, partnerskap og planlegging
• Kulturbasert næringsutvikling
• Ledelse - strategi og endring

C.Masteroppgave

• C1: Masteroppgave 45 studiepoeng (§ 3)

Sjå studiemodellen over som viser oppbygginga av masterstudiet.

Dei to obligatoriske emna Entreprenørskap og Utviklingsaktørar og Næringspolitikk og Næringsutvikling etablerer dette studiets faglege kjerne. Desse emna blir tilbode i første semesteret. På den måten kan heilttidsstudenten ha god fagleg oversikt allerede etter første semesteret. Denne oversikta gjer det lettare både å velje retning og spesialisering.

Andre semesteret er kjenneteikna av frie val. Gjennom valemna og ikkje minst masteroppgava kan den bevisste studenten spesialisere seg. Obligatoriske emne på andre masterutdanningar på høgskulen kan velgast inn som valfrie emne på dette studiet. Andre valfrie emne er spesielt utvikla for denne masteren. Etter individuell søknad og vurdering kan også andre emne som blir tilbode på HiL, eller andre lærestader i inn- og utland, velgast. Ein kan ha ulike grunnar for å ta dei valfrie emna ein annan stad, til dømes ønsket om eit utanlandsopphald. Den internasjonale gründerskulen er førehandsgodkjent som valemne på dette masterstudiet.

Det siste obligatoriske emnet, Vitskapsteori og Metode, kjem i tredje semesteret og blir lagt opp slik at det støttar mest mogleg opp om masteroppgava. Kurset byggjer på at studentane har grunnleggjande kunnskap i metode frå bachelorutdanninga. Ein tek også omsyn både til at store delar av studentgruppa vil ha bakgrunn i økonomisk administrative fag og at studentgruppa ikkje har rein disiplinbakgrunn.

Spesielt om integrering av masteroppgåva

Det skal organiserast eit masteroppgåveseminar allereie 1. semester. Her skal det leggast vekt på val av tema for masteravhandlinga. Lærarane presenterer på dette seminaret kva dei forskar på og kva for område studentane av den grunn kan få ekstra kvalifisert oppfølging på. I slutten av andre semester blir det arrangert eit tilsvarande seminar der dei studentane som vel å ta studiet innan vanleg tid (2 år) møter til obligatorisk oppstart av masterarbeidet.

Studentar som har valt tema for masteroppgåva, kan knyte skriftlege arbeid som skal innleverast under dei ulike emna, til temaet for masteroppgåva. Desse skriftlege arbeida kan inngå i masteroppgåva, men skal ikkje vere identiske med til dømes med kapittel i den ferdige oppgåva. Det blir også lagt til grunn forventing om progresjon frå dei arbeida som blir innlevert tilknytt det einskilde emnet, til avhandlinga som blir innlevert til slutt. To studentar kan vere saman om masteroppgåva.

Arbeidet med masteroppgava startar for fullt tredje semesteret. Det blir organisert 2-3 samlingar der studentane og rettleiarar får felles læring og framdrift. Til desse samlingane skal studentane levere notat til masteroppgava. Både notata og samlingane er obligatoriske arbeidskrav dersom ikkje anna er avtala. Etter desse samlingane har kvar student fått tildelt rettleiar og resten av arbeidet med avhandlinga blir gjort etter avtale mellom desse to partane.

Opptakskravet er bachelorutdanning, cand.mag. eller tilsvarande utdanning på minimum 180 studiepoeng.

Studentar med bachelor-utdanning i økonomiske administrative fag, næringsretta utdanningar (som reiselivsutdanning), organisasjons- og ledelsesutdanning er den viktigaste rekrutteringsbasen for dette studiet.

Også studentar med anna realfagleg, samfunnsfagleg og kulturfagleg utdanning kan få opptak etter individuell vurdering. Dette gjeld til dømes ingeniørar som i si treårige utdanning har tilstrekkeleg innslag av økonomi og administrasjonsfag.

Det faglege minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved talkarakter) av vekta gjennomsnittskarakter. Berekningane skjer i samsvar med det som er bestemt i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Ved oversøking til studiet blir søkarane rangerte jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det blir gitt tilleggspoeng for høgare utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.

Arbeidsmarknaden for masterkandidatane er:

• Det offentlege eigde og drivne innovasjons-, næringsutviklings- og verkemiddelapparatet, som til dømes Innovasjon Norge, Næringsdepartementa, Fylkeskommunanes Næringsavdelingar, Fylkesmennenes landbruksavdelingar osv, næringslivsmedarbeidarar i kommunane og interkommunale nærings- og utviklingsselskap.
• FoU- systemet, det vil seie i forskings- og utviklingsorganisasjonar som høgskulane, forskingsstiftingane, kunnskaps- innovasjons- og inkubatorparkar og liknande
• Privat næringsutviklingssektor som bankanes næringsavdelingar, konsulentselskap, næringsutviklingsselskap, destinasjonsselskap og som næringsutviklings- og samfunnskontaktansvarlege i private selskap og næringsutviklingsansvarleg i ulike typar fag- og interesseorganisasjonar.

Dette er det vi vil kalle hovudmålgrupper i den arbeidsmarknaden som vi vil kvalifisere våre studentar for, men erfaringsmessig vil slike kandidatar kvalifisere seg for eit breitt spekter av jobbar gjennom ulike kombinasjonar av utdanning, praksis og interesser. Vi ser til dømes for oss av dette er studium som kvalifiserer godt for næringslivsjournalistikk, informasjonsarbeid og arbeid i internasjonale organisasjonar som arbeider med næringslivsspørsmål.

Dei som får opptak på studiet, skal i samråd med fagpersonellet på studiet sette opp ein kortfatta, individuell læreplan. I læreplanen skal studenten grunngje progresjonen sin og klargjere dei spesielle måla ho/han vil realisere gjennom studieprogrammet. Val av studieemne skal vere ein del av læreplanen. Vidare skal studenten skissere tema for masteroppgåva slik at rettleiar kan bli tildelt. Studentane blir oppfordra til å starte tenkjeprosessen kring masteroppgåva frå første semester slik at val av emne og oppgåveskriving som skal dokumenterast som arbeidskrav i størst mogleg grad byggjer opp om dette avsluttande hovudarbeidet.

Masterstudiet i Innovasjon og Næringsutvikling har eit omfang på 120 poeng og kan gjennomførast som heiltidsstudium over 2 år. Studiet kan også gjennomførast som deltidsstudium over eit lengre tidsrom, men er ikkje spesielt tilrettelagt for fjernundervisning ut over vanleg bruk av Classfronter. Deltidsstudentar bør derfor primært bu i pendlingsavstand til Lillehammer og ha avtale med arbeidsgjevar om moglegheit for å følgje delar av undervisninga.

Kvart emne er evaluert etter det prinsippet at oppgåver som er skreve heime, skal følgjast opp med munnleg prøving som viser at kandidaten kan innestå for oppgåva. Det kan vere maksimalt to kandidatar som skriv felles oppgåve. Den munnlege eksamen skal også vere ei prøving i pensum dersom det ikkje er ein dagseksamen som tener dette føremålet. Arbeidskrav som er ein føresetnad for å gå opp til eksamen, blir supplert med skuleeksamen. Slike arbeidskrav kan vere både individuelle og gruppebasert.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

 Tilbake

 Til toppen