Emnebeskrivelse

Emnet skal gi ei kunnskap om tiltak for næringsutvikling og også ta opp de tilenhver tid aktuelle faglige og politiske stridsspørsmåla om hva som er den beste næringspolitikken: tilhøvet mellom bedriftsretta og allmenne tiltak, næringsnøytralitet versus strategisk satsing på enkeltnæringer osv. Pedagogisk vil emnet bli delt opp i tre bolker.

1. Bedriftsetablering: innovasjon, imitasjon og levetid

Målet med denne bolken er å forstå hvorfor etableringer, entreprenørskap og vekst i bedriftene varierer frå tid til tid og mellom regioner og land.

Det blir lagt vekt på å forstå skillet mellom nyetableringer generelt og nyetableringer som er innovative ved å representere noe nytt i motsetning til nyetableringer som etterligner (imiterer) andre bedrifter som har hatt suksess. Ulike typer entreprenørskap er et sentralt tema. Entreprenøren som etablerer egen bedrift vil bli relatert til samfunnsentreprenøren som kan ha flere roller. Kollektivt entreprenørskap blir analysert som alternativ til den individuelle aktøren. Entreprenørskapet kan også forstås som funksjon eller som en fase i bedriftens liv. Faser i bedriftene sin utvikling blir analysert.

2. Virkemiddel og hjelpeapparat

Virkemiddelsystemet er i Norge og Europa delt opp etter to dimensjoner: Virkemiddel som en del av næringspolitikken, og verkemiddel som er regionalpolitisk begrunnet. Fagstoff som vil stå sentralt, er: Virkemidler i teori og praksis, verkemiddelapparatets organisasjoner og institusjoner og ikke økonomiske virkemiddel og ressurser

Etablereren og enkeltbedriften er den sentrale analyseenheten også her. Gjennom et samarbeid med verkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Fylkeskommunene), bruker vi konkrete bedriftsetableringer til å visehvordan ulike virkemidler påverker foretaket, bransjen og regionen.

3. Nasjonal- og regionalisert næringspolitikk

Målsettinga med denne bolken er å gi innsikt i hvordan bedriften til enhver tid på møter politikk som rammevilkår for sin utvikling.

Vi tar utgangspunkt i at nasjonalstaten har mistet sitt ?monopol? i nærings- innovasjons- og regionalpolitikken. Makt er avgitt til overnasjonale organ, men også delegert til regioner, kommuner og relativt autonome institusjoner. I tillegg har sterke marknadsaktører med det multinasjonale selskapet som spydspiss reell makt. Det blir lagt vekt på visehvordan samfunnets ?spilleregler? i vid forstand er viktig for næringsutviklinga og at ikke bare statlig næringspolitikk, men også lokale og kommunale næringsutviklingsaktører ofte spiller viktige roller. Næringspolitisk teori vil bli kombinert med presentasjon av ?utvalgte praksiser?, altså eksempel påfor eksempel industri- og reiselivspolitikk, næringspolitikk som del av distrikts- og regionalpolitikken osv.

Læringsmål

Målet med dette emnet er å vise samspillet mellom bedrift,samfunn og offentlig næringsutviklingspolitikk. Små og mellomstore bedrifter vil stå i sentrum med vekt på nyetableringer og entreprenørskap både i nye og eksisterende bedrifter. Forholdet mellom bedrift og samfunn vil bli forstått innen rammene av det vi vil kalle foretaksklima. Det er kjennetegn både ved bedriften og foretaksklimaet som ligger til grunn for å forstå utfordringene til offentlige utviklingsaktører.

Undervisnings- og læringsmetode

Emnet blir i hovedsak gjennomført som ei blanding mellom forelesinger og forberedte seminar der studentene (som arbeidskrav) legger fram selvvalgte eller pålagte tema og problemstillinger. Det vil også være et innslag av bedrifts- og organisasjonsbesøk og ulike utviklingsaktører blir invitert til høgskolen for å presentere seg selv, sin rolle og sitt konsept.

Emne er obligatorisk for

Master i Innovasjon og næringsutvikling

Emne er valgbart for
Master i moderne forvaltning
Arbeidskrav

Et essay som er skrevet individuelt eller sammen med maksimalt 2 andre.

Eksamensform

Skoleeksamen over 4 timer

 Tilbake    Til toppen