Den norske filmskolen er den eneste, rene kunstfaglige utdannelsen ved Høgskolen i Lillehammer. I tillegg forvalter Den norske filmskolen et nasjonalt utdanningsansvar. Begge disse forutsetningene har preget oppbyggingen av Filmskolen gjennom første driftsfase siden oppstarten.

Det forventes at Den norske filmskolen (Dnf) på linje med alle andre kunstfaglige utdanninger over tid bygger opp et kunstnerisk utviklingsarbeid som i lovens forstand sammenlignes med forskning. Ønsket om dette fremgikk også i Stortingets vedtak om å starte en nasjonal filmutdannelse i tilknytting til Høgskolen i Lillehammer.

Som akademisk aktivitet er kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) ennå i sin spede begynnelse. Som fenomen er det et resultat av integreringen av kunstutdanningen inn i det tradisjonelle universitets- og høgskolesystemet, der KU søkes kategorisert, katalogisert, regulert, evaluert og finansiert etter mål kommensurable med vitenskapelig forskning og formidling. På samme vis er det opprettet et stipendiatprogram for kunsthøgskolene - på lik linje med tradisjonelle akademiske fags stipendiatordninger - der et eksplisitt siktemål er å gi kunstnere kompetanse og titler tilsvarende vitenskapens doktorgrader, førsteamanuenser og professorer.

Arbeidet med en mer presis og fruktbar grenseoppgang mellom vitenskapelig og kunstnerisk arbeid i akademisk sammenheng er ennå ikke fullført av departementet. I likhet med foregående år vil en gjennomgang av pågående og potensielt kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen derfor fortsatt være beheftet med noe usikkerhet med hensyn til hva som kvalifiserer og hva som faller utenfor. Ved inngangen til 2005 har de to berørte miljøer ved HiL - Filmskolen og TVF - gått sammen for å formulere et innspill til departementet i denne sammenheng.

I "Midlertidig reglement for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid" (fastsatt av Styringsgruppen 21.3.03), finnes det imidlertid noen retningsgivende begreper og målsettinger. Etter å ha fastslått at programmet skal "kvalifisere for kunstnerisk virksomhet, og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt," heter det i målsettingsparagrafen: "Gjennomføring av programmet skal ha et selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt internasjonalt nivå som mål. I tillegg skal kandidaten fordype seg i teori og metode for å oppnå større faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Gjennom programmet skal kandidaten også få trening i formidling og undervisning på høyeste nivå innen sitt fagområde. Programmet skal også bygge opp nye nettverk for utvikling av kunnskap og kompetanse, samt fremme kvalifisert og kritisk debatt ved kunstutdanningsinstitusjoner og i samfunnet forøvrig."

Av dette kan det sluttes at kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen vil kunne innbefatte:

- Produksjon av kunstneriske arbeider eller verker

- Teori- og metodearbeider

- Formidling og undervisningsrelatert virksomhet

- Kompetanseutviklende nettverksarbeid

- Kritikk og deltakelse i offentlig debatt

I tillegg kommer naturligvis faglig-pedagogisk utviklingsarbeid.

Produksjon av kunstneriske arbeider eller verker
Det faglige kollegium ved Dnf er alle rekruttert blant aktivt utøvende kunstnere. Dette betyr at de fleste vil fortsette sine individuelle kunstneriske arbeider også gjennom sine åremål.

Gjennom 2004 har både film- og sceneproduksjoner vært signert av Dnfs ansatte, i tillegg til at en rekke verker er i arbeid, enten som bestillingsarbeider eller egeninitierte produksjoner. Personalet dette gjelder er samtlige professor II-tilsatte og linjeledere for Regi, Manus og Produsent - Sølve Skagen, Edvard Rønning og Tom Remlov. Skagen har skrevet en ny versjon av spillefilmmanuskriptet "Sangen om den røde rubin" etter Agnar Mykles roman, som er til vurdering for produksjonsstøtte i 2005 hos Norsk Filmfond. Rønning har signert en nyutgave av musikkspillet "An-Magritt", som ble oppført på Trøndelag Teater i november. Remlov har produsert kortfilmen "Hommage a Leo the Lion" av Marianne Heske, med verdenspremiere i oktober, skrevet et nytt manus til oppførelsen av familieforestillingen "Trollprinsen" på Det Norske Teatret i november, og hatt konsept og regi for åpningsforestillingen på Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagene i mai.

Teori- og metodearbeider
Linjeleder for Foto, Septimiu Moraru, har sin grunnutdanning ved Universitatea de Arta Teatrala si Cinematografica "I.L.Caragiale" i Bucuresti, og har her gjennom de tre siste årene gjennomført sitt doktorgradsarbeid, som er en videreføring av teoriene hos Eco, med et forsøk på å videreutvikle begrepsanvendelsen omkring det fotografiske billedets språklige, fortellermessige og retoriske egenskaper. Med tittelen Det kinematografiske billedets grunnleggende semiotikk disputerte han høsten 2004 og mottok doktorgraden med karakteren Magna cum laudae.

Linjeleder for Manus har fullført første del av sin avhandling i anvendt dramaturgi: "Historien - fortellingen - fortolkningen", som blir en bok om historiefortellingen som det teoretiske og pedagogiske fundament ved Dnf. Denne boken planlegges utgivelsesklar i løpet av 2005.

Linjeleder for Lyd, Svein Hovde, har videreført sitt forskningsprosjekt med tittelen "Audiovisuelt bilde - audiovisuell rytme - audiovisuell lyd", der det overordnede siktemål er å tilføre begrepsmessige redskaper til den skapende teamprosessen som et audiovisuelt verk nødvendiggjør. En foreløpig presentasjon av resultatene var avtalt under den internasjonale konferansen "Sound/Image/Space - Applying Music Technology" i Leeds i slutten av oktober, men måtte avlyses på grunn av sykdom. Prosjektet beregnes fullført ved utgangen av 2005 med publiseringen av en DVD i kombinasjon med skriftlig materiale.

Linjeleder for Regi er redaktør for bokserien "Fra idé til film", der de viktigste norske filmmanuskriptene skal publiseres i bokform med artikkelstoff om filmen, intervjuer med filmens opphavsmenn samt annen relevant informasjon om verket. Første bind, "Veiviseren", ble utgitt i 2004, samtidig som neste bind, "Orions belte", har vært under forberedelse.

Linjeleder for Klipp, Olivier Rahmat, gjennomførte i 2004 første del av forskningsprosjektet "Nordiske fotografers bidrag til filmisk beretterteknikk". Siktemålet er å belyse skandinaviske filmfotografers arbeid med å styrke det visuelle gjennom filmkunstens første hundre år. Kjente og mindre kjente filmfotografer fra Danmark, Sverige, Finland og Norge vil få sitt arbeid satt inn i en samfunnsmessig såvel som kunstnerisk sammenheng, med håp om å kunne skape et helhetlig bilde, og prosjektet beregnes ferdigstilt i løpet av 2005.

Professor Richard "Dick" Ross tok i 1999 initiativet til prosjektet "Training the Trainers". Det ble ferdigstilt i 2004 og utgjør en skriftserie på ti hefter samt en DVD med et omfattende og unikt eksempelmateriale. Serien baserer seg på intervjuer med og dokumentasjon fra en rekke internasjonale filmskaperes pedagogiske arbeid, og skal være et referanseverk for profesjonelle og erfarne filmfolk som ønsker å bidra til undervisningen innen sitt område. Materialet utgis på engelsk av Dnf/HiL og vil være tilgjengelig våren 2005. Med utgangspunkt i dette prosjektet planlegger Dnf opprettelsen av et internasjonalt senter for utvikling av kunstfaglig pedagogikk.

Formidling og undervisningsrelatert virksomhet
Samtlige i Dnfs kollegium er aktive som gjesteforelesere, foredragsholdere, skribenter, veiledere, sensorer og komitémedlemmer i faglig og pedagogisk sammenheng. Dette gjelder i høyeste grad også internasjonalt, der medlemmer av kollegiet gjennom 2004 har vært invitert til Kina, Italia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Romania, i tillegg til hele Norden.

Den norske filmskolen har dessuten siden 2001 bedrevet en omfattende og meget vellykket formidlingsvirksomhet gjennom studentenes avgangsfilmer. Disse inviteres jevnlig til et stort antall festivaler i utlandet, og er etterspurt av TV-selskaper og distributører. Problemet er imidlertid de store kostnader som er forbundet med frikjøp av rettigheter for offentlig visning av filmene, og skolen må derfor i de fleste tilfeller takke nei til salg til TV-kanaler.

Kompetanseutviklende nettverksarbeid
Som aktive utøvere i det profesjonelle miljø utenfor skolen er det naturlig for kollegiet å delta i forskjellige faglige og organisatoriske nettverk. Dette innebærer især en god del styreverv i så vel private selskaper som offentlige virksomheter og kunstpolitiske sammenslutninger. Bl.a. har Malte Wadman vært medlem av Fritt Ords dokumentarfilmjury, mens Tom Remlov har vært medlem av Kulturrådets evalueringsutvalg for Det Åpne Teater og i Heddaprisjuryen. I internasjonal sammenheng er særlig Wadman aktiv i sentrale fagpedagogiske nettverk. Alt dette arbeidet er viktig for kollegiets faglige oppdatering og kompetanseheving, i tillegg til at det styrker skolens posisjon og tilgang til ressurser.

Kritikk og deltakelse i offentlig debatt
Som eneste nasjonale utdanning på sitt felt har Dnf en viktig oppgave i å formulere faglige standarder og i å bidra til å forvalte filmkunstens posisjon i den offentlige bevissthet. Flere av kollegiet er derfor aktive skribenter og aktører i det offentlige ordskifte, i tillegg til virksomhet som kritikere i fagtidsskrifter.

Faglig-pedagogisk utviklingsarbeid
I likhet med foregående år har det faglige kollegium også i 2004 arbeidet intensivt med utviklingen av nye studieplaner med sikte på en tilpasning av Filmskolens undervisning til et BA-/MA-opplegg. Disse planene foreligger nå som et gjennomarbeidet forslag, men etter som en omlegging vil innebære godkjenning av en BA-grad basert på ett års tidligere kompetanse/utdanning, og MA-graden forutsetter godkjenning fra NOKUT, er det uvisst når opptak etter den nye modellen vil kunne gjennomføres. Arbeidet med den nye modellen har for øvrig medført en til dels betydelig revisjon og oppdatering av de respektive linjenes faglige innretting, som det har foregått en omfattende utprøving av også gjennom 2004.

Linjeleder for Klipp organiserte i samarbeid med eksterne aktører et internasjonalt fagseminar med master classes av ledende kunstnere innen klipp og redigering. Det strakte seg over tre samlinger og innbefattet studenter og yngre yrkesutøvere fra hele Skandinavia, og hadde som siktemål å videreutvikle pedagogiske idéer innen klippefaget.

Scenografen Eli Bø var gjennom størstedelen av 2004 ansatt på engasjement ved Dnf for å utrede mulighetene for å etablere et Bachelor-studium i Production Design, enten eksklusivt ved Dnf/HiL eller i samarbeid med andre utdanningssteder, som eksempelvis KhiO. Ved inngangen til 2005 forelå en ferdig studieplan samt et detaljert undervisningsopplegg, og det er et begrunnet håp om at studiet vil kunne starte opp i løpet av året. Det vil i så fall bli det første i sitt slag i Norge og et betydelig tilskudd til Filmskolens faglige plattform og fagmiljø.

Oversikt over miljøets formalkompetanse i 2004