HiL > Forskning > Forskerutdanning > Stipendiater
Stipendiatene har tre årsverk til disposisjon for arbeidet med utdanningen. De som ansettes i fireårige stipendiatstillinger, har 25 prosent pliktarbeid for avdelingen eller seksjonen de er tilknyttet (undervisning m.v.)
Utvikler ny kunnskap
Stipendiatene er en viktig ressurs for høgskolen. De utfører forskning på høyt nivå, og utvikler ny, grunnleggende kunnskap innenfor sine fagområder. Utvikling av ny kunnskap gjennom vitenskapelige prosesser er et av de mest grunnleggende kjennetegn ved en akademisk institusjon, og følgelig gir stipendiatene et viktig bidrag til høgskolens kjernevirksomhet.
Vitaliserer forskningen
Stipendiatene medfører videre en vitalisering av forskningen ved HiL. De kommer til dels utenfra, bærer med seg nye faglige impulser, og representerer et bindeledd til universiteter i inn- og utland. Høgskolen har som ambisjon å gi stipendiatene veiledning på høyt nivå, hvilket er en stimulans for de ansatte som tildeles veiledningsansvar. Noen av stipendiatene har ansatte ved høgskolen som hoved- eller biveileder, og alle stipendiatene skal ha en intern veileder hvis de har hovedveiledere ved den doktorgradsgivende institusjonen de er tilknyttet. Dette gir fast ansatte erfaring med doktorgradsutdanning, hvilket er verdifullt for en høgskole med mål å etablere flere egne doktorgradsutdanninger på sikt.
Et rekrutteringspotensial
Den tredje grunnen til at stipendiatene er en viktig gruppe for høgskolen, ligger i at de representerer et rekrutteringspotensial. Ved høgskolen i Lillehammer - som ved mange andre høgskoler og universiteter - tilsier alderssammensetningen i det vitenskapelige personalet at det må skje en betydelig rekruttering av nye medarbeidere det kommende tiåret. Det er å håpe at stipendiatene finner seg til rette ved høgskolen, og vil søke ledige stillinger i fremtiden.
Stipendiatene og deres forskningsprosjekter
| Stipendiatens navn | Avhandlingens arbeidstittel | Fagområde |
| Ståle Stein Berg | Skildring og forteljing. Ein grenseoppgang mellom filmens antipoder | Film |
| Anne Mette Bjørgen | Småskoleelevers digitale kompetanser i spenningsfeltet mellom skole og fritid. | Medie- og kommunikasjonsvitenskap / mediepedagogikk |
| Randi Bredvold | Entreprenører i reiselivets opplevelsesindustri | Sosiologi |
| Trygve Allister Diesen | "Being the Director"? - Maintaining your Artistic Vision While Swimming with Sharks | Filmregi |
| Anne-Stine Dolva | Hverdagsliv for barn med funksjonshemming med fokus på ferdigheter, aktivitet og samhandling | Medisin |
| Dag Helge Frøisland | Co-morbidity among children and adolescents with type I diabetes | Medisin |
| Marit Godeseth | ”Fra anerkjennelse til mestring”. – Et brukerperspektiv med fokus på verdighet, mestring og livskvalitet | Sosialt arbeid |
| Erik Haugom | Modeling and forecasting electricity prices and volatilities | Økonomi |
| Geir Haugsbakk | Retorikk, teknologi og læring - en grunnleggende analyse av språk og begrepsbruk knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng | Pedagogikk/mediepedagogikk (IKT og læring) |
| Jo Sondre Moseng | Himmel og helvete: ungdom i norsk film | Filmvitenskap |
| Lene Nyhus | Evaluering som verktøy for læring og innovasjon - evalueringsprosesser i et kommunikasjonsperspektiv | Pedagogikk |
| Kaia Paulsen | Langtidsmottakere av sosialhjelp møter sosialtjenesten: De ansattes rolle og handlingsrom. | Sosialt arbeid |
| Brit Svoen | Ungdom, fjernsyn og nye medier: Interaktivitet og estetikk i flermediale produksjoner | Medievitenskap/informatikk |
| Sveinung Jørgensen | Essays on problem-formulation and innovation | Bedriftsøkonomi |
| Ingrid Grimsmo Jørgensen | En studie av sosialarbeiderens dobbeltsituerte læringsprosesser i møte med praksisfeltet | Pedagogikk |
| Maria Konow Lund | Ny og tradisjonell tv-journalistikk. En studie av VGs web-TV og TV-2s nye nyhetskanal | Medier og kommunikasjon/fjernsyns-produksjon |
| Synnøve Myklestad |
Språkets betydning – Betydningens språk. Om meningsdannelse, symboldannelse og barnets vei til å bli språkbruker. | Pedagogikk |
| Heid Nøkleby | Spiseforstyrret atferd som uttrykk for dysfunksjonell kompetanse hos unge kvinner og menn i behandling for rusmiddelproblemer - forståelse og behandling | Psykologi, sosialt arbeid |
| Sanna Sarromaa | Det Nye og den unge norske kvinnen - representasjoner, resepsjoner og diskurser 1957-1977 | Historie, kjønnsforskning, sosiologi |
| Øyvind Rognerud | Autentisitetsidealet som medierende artefakt i identitetsdanningen. Et idehistorisk overblikk | Idehistorie |
| Maria Røhnebæk | IKT og velferdstjenester – Innovasjon, utvikling og implementering av digitale fagsystemer i NAV. | Innovativ forvaltning |
| Siri Senje | Imagining for the screen – the original screenplay as a poetic work.(Å dikte for fim, originalmanuskriptet som diktverk ) | Filmmanuskript/manusforfatter |
| Johanne Kielland Servoll | Ideen om auteuren i nyere norsk filmhistorie | Filmvitenskap |
| Trine Løvold Syversen | Velferdsforvaltning i forvandling - en studie av etableringen av lokale velferdskontorer i forbindelse med NAV-reformen | Statsvitenskap |
| Tina Rigby Hanssen | Media art, Sound, Space - on sound strategies, aesthetics and spatiality in contemporary multimedia installations | Kunsthistorie, filmvitenskap |
| Helene Kvarberg Tolstad | Opplevelser, attraksjoner, innovasjon | Innovativ forvaltning |
| Bent Rønnestad | Mekanismer bak muskelvekst ved styrketrening og effekten av styrketrening og muskelvekst på utholdenhetsprestasjon | Idrettsfysiologi |
| Kerstin Söderström | Foreldrekompetanse og rusmisbruk | Psykologi |
| Bjarne Øvrelid | Fronetisk handlingskompetanse fra utdanning til yrke | Sosiologi, filosofi |