Fagområde
Pedagogikk/mediepedagogikk (IKT og læring)

Avhandlingens arbeidstittel
Retorikk, teknologi og læring. En analyse av meningskonstruksjoner knyttet til bruk av ny teknologi innen utdanningssystemet

Problemstilling/sammendrag
I planverket for skolen blir beskrivelsene av en ny type samfunn stadig mer framtredende, mens oppfatningene av den nye teknologien ikke endres tilsvarende. Samtidig får utenfraperspektivene en dominerende plass.

En viktig bakgrunn for avhandlingen er på den ene siden den store offentlige satsingen på bruk av ny teknologi i skolen preget av politisk samstemthet, på den andre siden det store spriket mellom forventninger og resultater som flere har påvist. I den forbindelse rettes søkelyset i avhandlingen mot de sentrale grunnlagsdokumentene. En hovedhensikt har vært å kaste nytt lys over noen av de dilemmaene som omgir teknologisatsingen i skolen. Det gjøres ved å se på meningsdannelsen knyttet til bruk av ny teknologi siden datateknologien for alvor fikk innpass i den norske skolen på 1980-tallet.

Med utgangspunkt i diskursanalyse dreier prosjektet seg om å se etter mønstre for begrepsbruk og argumentasjon, videreføring og brudd, om meningsdannelsen er del av samfunnsendringene og om den kan oppfattes som hegemonisk.

En hovedtendens er at eleven i økende grad beskrives som den aktive i forhold til den nye teknologien, og læringsbegrepet fortrenger undervisningsbegrepet. Dette bærer bud om et læringssamfunn, om selvforandring og individuell frihet og markerer avstand til kjerneverdier i industrisamfunnet som målrettethet og kausalitet. På den annen side knyttes teknologiperspektivene til industrisamfunnet idealer om framskritt, forenkling og effektivisering.

En annen markert endring er at vurderinger basert på utdanningssystemets premisser blir avløst av utenfraperspektiver. 1980-tallet er preget av nyanserte, didaktiske vurderinger av de teknologiske løsningene. Læreren har en sentral plass og framstår som premissleverandør for teknologiutviklingen. Fra 1990-tallet blir lærerposisjonen redusert, argumentasjonen allmenngjort og didaktikken marginalisert. Læreren blir gjort til mottaker av ferdige teknologiske løsninger.

Utenfraperspektivene markeres også ved at ”undervisning” og ”læring” som det sentrale begrepsparet for å beskrive de pedagogiske aktivitetene, mister sin posisjon og avløses av ”opplæring” og ”utdanning”.

Doktorgradsinstitusjon, veileder, stipendperiode
Haugsbakk er tatt opp til doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø (pedagogikk).

• Hovedveileder: Professor Gunnar Grepperud, Universitetet i Tromsø.
• Biveileder: Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer .

Ansatt ved Høgskolen i Lillehammer som doktorgradsstipendiat fra 1. mars 2004.