HiL > HiL > Nyheter > Arkiv 2010 > Arkiv 2009 > Arkiv > Behov for språkkunnskaper

Fakta om fremmedspråk

Kunnskapsløftet har øremerket ca. 25 mill. for 2007 til kompetanseheving innen fremmedspråk
Skoleeiere stiller seg positive og ser behovet for økt kompetanse innen språk
Over 50 prosent av spurte lærere ønsker etter- og videreutdanning
Bare to av ti lærere blir oppfordret til å ta etter- eller videreutdanning
Nye læreplaner fordrer en ny måte å undervise på. 90 prosent av lærerne fortsetter imidlertid som før
Over 50 prosent av lærerne har ikke fått noe tilbud om etter- og videreutdanning etter Kunnskapsløftet
Skremmende mange nordmenn tror Europa er engelskspråklig
32 prosent av Europas befolkning har tysk som morsmål, eller benytter det daglig
Tyskland er det største eksportlandet i verden og lokomotivet for europeisk industri og handel
Over 40 prosent blant spurte, norske eksport/importbedrifter oppgir at de har mistet muligheter, ødelagt relasjoner, forhandlinger o.l. pga. språkproblemer
35 prosent av spurte bedrifter oppgir behov for økte tyskkunnskaper

Pia og Aud

Pia Neegaard (41)
100 prosent stilling som kontaktlærer ved Åretta ungdomsskole
Separert
Har to barn (9 og 11 år)
Studerer spansk del 2

Aud Brænden (38)
100 prosent stilling som kontaktlærer og trinnleder ved Gausdal ungdomsskole
Samboer
Har to barn (3 og 6 år)
Studerer spansk del 2

Behov for språkkunnskaper

Pia og Aud studerer spansk ved siden av full jobb.

Pia og Aud studerer begge spansk ved høgskolen ved siden av at de har full jobb som lærere. Utdannelsen skal gjøre dem mer attraktive i jobben og dekke samfunnets økende behov for språklærere.

- Bakgrunnen for at jeg valgte å videreutdanne meg i spansk, var et generelt ønske om faglig påfyll. Vi er ikke bortskjemte med betalt etterutdanning innen offentlig skole. Et paradoks all den tid skolen skriker etter kompetente språklærere, forteller Pia Neegaard.

Studier i spansk, fransk og tysk
Sammen med rundt 80 andre lærere i grunnskolen videreutdanner hun seg innen språk ved Høgskolen i Lillehammer. Språkene en kan velge blant er spansk, fransk og tysk.

- Målet er å få undervise elever opp til 10. klasse på Åretta ungdomskole i Lillehammer. Få en følelse av beherskelse gjennom kompetanse. Det gir dessuten en viss tilfredsstillelse å kunne kommunisere på et av verdensspråkene utover det vanlige ”dos cervezas por favor …”, sier Pia.

Fantastisk opphold i Spania
Som en del av studiet, tilbrakte alle lærerne 14 dager i Granada i mai. – Jeg var skeptisk i utgangspunktet, forteller Pia. Så mange lærere samlet; her blir det mye allsang og lek, tenkte jeg. Jeg tok feil. Oppholdet var fantastisk – lærerikt på alle måter – både faglig, sosialt og kulturelt.

En av de Pia har blitt kjent med gjennom spanskstudiet, er Aud Brænden. Også hun er lærer, men ved Gausdal ungdomskole.

- Det å bli kjent med andre i samme situasjon, knytte nettverk og utveksle erfaringer har kommet som en bonus, forteller Aud. Det løser litt opp i hverdagen å få være i en studentsituasjonen, å få være ung igjen, få gå i kantina, å ta imot og ikke bare være den som gir.

Tilrettelegging motiverer
- Samtidig har det vært kjempehektisk å kombinere studier med full jobb og små barn hjemme. Først etter kl. 2100 har hun kunnet konsentrere seg om studiene utenom de faste samlingene på høgskolen.

- Kanskje hadde flere valgt å videreutdanne seg dersom arbeidsgiver hadde greid å tilrettelegge bedre og motivert til innsats. Det er viktig å se nytteverdien på lang sikt og ikke nødvendigvis henge seg opp i antall lesedager og eventuelle vikarutgifter, sier ungdomskolelæreren.

(Kilder for Fakta om fremmedspråk: Grunnskolens Informasjonssystem, "Nicht mehr tysk" (NA24), "Kompetanse i Grunnskolen" Bengt Oscar Lagerstrøm, "Engelsk er ikke nok" - rapport om bruken av fremmedspråk i norsk næringsliv, "Ut i verden med bare engelsk?" Godrun Gaarder, Aktivitetsrapportering for Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet)

Sist oppdatert: Administrator User 26.06.2009