BPA er et alternativ til å motta tjenester fra det etablerte tiltaksapparatet. Den er kjempet frem nedenfra av funksjonshemmedes organisasjoner. BPA er dessuten en ordning også kommunene og assistentene viser seg å være fornøyde med.

Ti års forskning gir resultater
Brukertilfredsheten kommer fram i en nylig utgitt bok ”Brukerstyrt personlig assistanse. Kunnskap og praksis” (Gyldendal Akademisk 2006) av Ole Petter Askheim, Jan Andersen og Ingvild S. Begg fra Høgskolen i Lillehammer og Ingrid Guldvik ved Østlandsforskning.

De fire innlandsforskerne har nylig avsluttet nærmere ti års forskning om denne ordningen med to bøker som ble publisert i sommer. De har også tidligere publisert bøker og en rekke forskningsrapporter og artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter om ordningen.

Velferdspolitisk sammenheng
Den siste boka representerer på mange måter en kunnskapsstatus på området. Den er basert på flere forskningsprosjekter forfatterne har hatt i perioden finansiert av Norges Forskningsråd, Sosial- og helsedirektoratet og Stiftelsen Helse og rehabilitering.

I boka settes BPA inn i en velferdspolitisk kontekst. En forsøker å forklare hvorfor en slik ordning kom på dagsordenen, og hvilken innvirkning den får for den enkelte og for velferdsstaten slik vi kjenner den.

Det er også sammenligninger med andre land, bl.a. Sverige, USA og Storbritannia.

Ser på utviklingen
Boka tar videre for seg utviklingen av BPA her i landet - fra forsøk i regi av Norges Handikapforbund og fram til i dag hvor ordningen er lovfestet i sosialtjenesteloven.

Den gir en grundig gjennomgang av ordningen slik den har vært praktisert i Norge og synliggjør dilemmaer knyttet til målgruppe, økonomi og rettighetsfesting av tjenesten.

- Det mest fremtredende funnet i undersøkelsene, er trolig den sterke brukertilfredsheten, sier førsteamanuensis Ole-Petter Askheim. Det er videre interessant at også kommunene og assistentene synes fornøyd med ordningen, selv om det kommer fram en del kritikk, spesielt fra kommunene.

Belyser fra ulike ståsted
Boka drøfter problemstillinger og utfordringer sett fra de forskjellige aktørenes ståsted:

• Fra kommunene side skaper ordningen utfordringer både økonomisk, faglig og organisatorisk
• Fra assistentenes side er det spørsmål om de blir en ny lavstatusgruppe av ansatte, og boka drøfter problemstillinger knyttet til rekruttering
• Fra brukernes side går boka nærmere inn på hva de er fornøyd og ikke fornøyd med, og den ser nærmere på brukernes forholdet til assistentene.

Utvidelse av målgruppa
BPA har fra starten av vært avgrenset til personer med omfattende funksjonsnedsettelser som kan ivareta et arbeidslederansvar.

I desember 2005 ble målgruppa for ordningen utvidet, og det signaliseres at en sterkere rettighetsfesting skal utredes. I avslutningskapitlet i boka drøftes mulige konsekvenser ved en sterkere rettighetsfesting og en utvidelse av målgruppa.