Som professor i felten
Det var i forbindelse med planleggingen av programserien at Tor Selstad ble kontaktet av produksjonsselskapet Tellus Works. De skulle de ha kommentarer fra fagfolk ved universiteter og høyskoler. Spesielt var de på jakt etter en ”professor i felten” – en samfunnsgeograf og en som kunne være med ute på opptakene.

- Min rolle i serien er som forsker som kommenterer situasjonen i de ulike samfunnene vi besøker og den valgsituasjonen menneskene der opplever, sier Selstad. Her legger jeg til faglig innsikt til det vi ser og registrerer, på en forståelig måte.

I tillegg til å være ”professor i felten,” ble jeg også invitert til å gi innspill til manuskriptet. De ulike bitene fra opptakene ble redigert sammen til foreløpige episoder, og jeg fikk gi mine kommentarer. Først og fremst handlet dette om å luke ut åpenbart uriktige ting, faglig sett. Jeg var altså en slags faglig kontrollør.

Har truffet mange
- Jeg har jo vært med på en del seminarer og møter opp gjennom årene og redegjort for regionale trender, og skrevet mange bøker, rapporter og artikler, sier professoren. De leses i beste fall av nære fagfeller og ikke mange ellers.

Det var en forskerkollega som hevdet at en oppdragsrapport i snitt bare leses av et par personer. Da er det klart at det er noe annet med 300.000 seere som ”Veien til paradis” i snitt har hatt. Så mange tilhørere har jeg uansett ikke hatt tidligere.

Selv om min rolle er liten, sitter jeg igjen med en følelse av å ha vært med på noe som har truffet mange. Og jeg har fått veldig mange positive responser, ikke bare fra fagfeller og kolleger, men også fra andre ansatte ved høgskolen for øvrig.

Antikvariske formidlingsmåter
- Det har kort sagt vært veldig morsomt og lærerikt, sier Tor Selstad. Spesielt synes jeg at teamet bak produksjonen var en veldig god gjeng som arbeidet på en konstruktiv og god måte. De gjorde hverandre gode, alltid oppmuntrende. Der tror jeg vi har noe å lære.

Jeg skulle gjerne gjort noe liknende igjen. Akkurat det å se seg selv på fjernsyn er ikke alltid like morsomt, men jeg kunne godt tenkt meg å arbeide med manus og selve fortellingen. Vi må jo bare innrømme at våre formidlingsmåter som forskere er antikvariske. Hvis formidling handler om å nå ut til folk flest, er en obligatorisk artikkel i et fagblad eller en kronikk langt fra nok.