HiL > HiL > Nyheter > Arkiv 2010 > Arkiv 2009 > Arkiv > Gode eksamensråd
(Fra boka "Snyd ikke dig selv til eksamen" av Klaus Kjøller) |
Det er eksamenstid og mange sliter med nerver og prestasjonsangst i forkant. Her kan du få noen gode råd og tips fra våre eksperter for å lette situasjonen.
Vårt ekspertpanel består av leder for eksamenskontoret Ingrid Grimsmo Jørgensen, professor i pedagogikk Stephen Dobson og 1. amanuensis i pedagogikk Yvonne Fritze.
Sjekk info på Fronter og på Studentweb
Leder av eksamenskontoret Ingrid Grimsmo Jørgensen råder alle til å sjekke info i Eksamensrommet for din egen avdeling i Fronter. Der skal det til enhver tid ligge oppdatert informasjon om alt administrativt rundt din eksamen. Det være seg arbeidskrav, frister, omslag etc.
På Studentweb finner du bl.a. detaljer om hvor du skal sitte på eksamen og kandidatnummer. Det kan være lurt å dobbeltsjekke dette på oppslag utenfor Studenttorget ca. 1 uke før eksamen.
Foreløpig sensur legges også i Fronter og henges ute på oppslagstavlen. Vi kan dessverre ikke opplyse om sensur over telefon. De som ikke har tilgang til Fronter med studentnummer kan gå inn gjennom våre hjemmesider www.hil.no.
Forbered deg på pensum
Professor i pedagogikk Stephen Dobson kan berolige alle kandidater om at alle spørsmål til eksamen, det være seg skriftlig eller muntlig, er hentet fra pensum, forelesninger eller oppgaver studenten selv har skrevet. Har du jobbet jevnt med pensum og deltatt på forelesninger, burde det dermed ikke være noen grunn til bekymring. Satser du på skippertak, vet du hvor du skal begynne - i pensumlista.
Dobson skriver i disse dager på en doktoravhandling om muntlig eksamen i Norge. Hans råd er mao. basert på rykende fersk forskning på tema. Funn fra denne undersøkelsen vil bli publisert først i 2007 i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
- Gjennom mine undersøkelser har jeg funnet at noen sensorer har en holdning om at muntlig skal være en "herskefri samtale". I en herskefri samtale forsøker sensorene å få ut det beste av kandidaten uten at kandidaten føler seg maktløs og undertrykket, sier han. Det er betryggende at noen tenker slik.
Svar på oppgaven
Når det gjelder skriftlig eksamen, anbefaler Dobson å lese oppgaveteksten nøye og å svare på oppgaven. - Det er en gjennomgående feil mange gjør at de ikke svarer på oppgaveteksten, opplyser han.
Han advarer dessuten mot å bruke for mye tid på å beskrive. - Bruk heller tid på å analysere og reflektere, sier han. Det er det sensor er ut etter.
Når oppgaven så er disponert og skrevet, anbefaler han videre å lese korrektur på det hele. Mange enkle skrivefeil og ubevisste "god dag-mann-økseskaft"- formuleringer kan fanges opp i denne siste runden.
Sensor vil ta meg ...
1. amanuensis Yvonne Fritze forteller fra da hun selv skulle forsvare sin doktoravhandling: - Et av de beste råd jeg fikk da jeg skulle forsvare min avhandling var formulert gjennom spørsmålet: hvorfor tror du de vil ta deg?
Yvonne Fritze har inngående kjennskap til dette tema gjennom både egen erfaring og gjennom sin doktoravhandling om eksamen, veiledning og forelesninger.
I en eksamenssituasjon må man tenke positivt og konstruktivt. Eksamen er et rituale med bestemte regler, hvor studenten skal virke overbevisende og sensor og eksaminator IKKE er ute etter å ta studentene - de utfører bare et ritual.
Uansett om noen eksaminatorer og sensorer ønsker at den muntlige eksamen skal foregå som en herskefri samtale, så vil det alltid være et asynkront forhold mellom de som spør og de som skal svare.
Virk overbevisende
- Jeg tror derfor det er viktig, at man som student innser, at muntlig eksamen overordnet følger noen ritualer, hvor noen per definisjon har en fasit som andre skal forsøke å finne. Her handler det først og fremst om at studenten skal virke overbevisende på dem som spør, forteller Fritze videre.
- En måte å overbevise meg på er f.eks., når studenten kan snakke om stoffet uten at det blir ren oppramsing. En annen måte å virke overbevisende på er, når studenten ser på sin skriftlige oppgave i et kritisk lys, og kan fortelle hva de er fornøyd med i oppgaven og hvor den har et forbedringspotensiale. F.eks: "Om jeg skulle skrive denne oppgaven i dag eller hadde to dager mer, så ville jeg ikke.... "
Stol på egen kunnskap
Når man kommer på et litt høyere nivå, avhandlinger på master og PhD-nivå, så kan man godt regne med at man selv har ganske god innsikt i emne. Man starter ikke på bar bakke, men vet ofte mye mer enn man umiddelbart tror.