HiL > HiL > Nyheter > Arkiv 2010 > Arkiv 2009 > Arkiv > Gode råd til eksamen

Konsentrer deg om pensum!

Stephen på strand

- Har du jobbet jevnt med pensum og deltatt på forelesninger, burde det ikke være noen grunn til bekymring, sier professor Stephen Dobson, en av høgskolens eksperter på eksamen.

Satser du på skippertak, vet du hvor du skal begynne - i pensumlista.

11 råd til muntlig eksamen

• Kle deg pent
• Ikke skjul nervøsitet - sensor liker at du tar stunden på alvor
• Uttrykk energi med ansiktsmimikk: søk øyekontakt, nikk og smil til eksaminator og sensor
• Ikke vær eplekjekk, og ikke forsøk å dominere
• Ta imot alle tilbud om initiativ fra din side
• Ta med klokke og hold rede på hvor du er i ditt forsvar
• Eksamen er ditt opphørssalg - alt skal ut
• Gi eksaminator en sjanse til å hjelpe deg
• Si aldri: Det vet jeg ikke
• Forsøk å gjenta de beste delene av din prestasjon ved avslutning
• Forsøk å virke fornøyd når du går

(Fra boka "Snyd ikke dig selv til eksamen" av Klaus Kjøller)

Gode råd til eksamen

Eksamensjente

Det er eksamenstid og mange sliter med nerver og prestasjonsangst i forkant. Her kan du få noen gode råd og tips fra våre eksperter for å lette situasjonen.

Vårt ekspertpanel består av leder for eksamenskontoret Ingrid Grimsmo Jørgensen, 1. amanuensis i pedagogikk Stephen Dobson og 1. amanuensis i pedagogikk Yvonne Fritze.

Sjekk info på Fronter og på Studentweb
Leder av eksamenskontoret Ingrid Grimsmo Jørgensen råder alle til å sjekke info i Eksamensrommet for din egen avdeling i Fronter. Der skal det til enhver tid ligge oppdatert informasjon om alt administrativt rundt din eksamen. Det være seg arbeidskrav, frister, omslag etc.

På Studentweb finner du bl.a. detaljer om hvor du skal sitte på eksamen og kandidatnummer. Romplassering kommer også opp på oppslag utenfor Studenttorget ca. 1 uke før eksamen.

Studenttorget har for øvrig styrket bemanning i eksamensperioden.

Forbered deg på pensum
Professor i pedagogikk Stephen Dobson kan berolige alle kandidater om at alle spørsmål til eksamen, det være seg skriftlig eller muntlig, er hentet fra pensum, forelesninger eller oppgaver studenten selv har skrevet.

Dobson har forsket på muntlig eksamen i Norge. Funn fra denne undersøkelsen ble publisert i 2007 i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

- Gjennom mine undersøkelser fant jeg at noen sensorer har en holdning om at muntlig skal være en "herskefri samtale". I en herskefri samtale forsøker sensorene å få ut det beste av kandidaten uten at kandidaten føler seg maktløs og undertrykket, sier han. Det er betryggende at noen tenker slik.

Svar på oppgaven
Når det gjelder skriftlig eksamen, anbefaler Dobson å lese oppgaveteksten nøye og å svare på oppgaven. - Det er en gjennomgående feil mange gjør at de ikke svarer på oppgaveteksten, opplyser han.

Når oppgaven så er disponert og skrevet, anbefaler han videre å lese korrektur på det hele. Mange enkle skrivefeil og ubevisste "god dag-mann-økseskaft"- formuleringer kan fanges opp i denne siste runden.

Sensor vil ta meg ...
1. amanuensis Yvonne Fritze forteller fra da hun selv skulle forsvare sin doktoravhandling: - Et av de beste råd jeg fikk da jeg skulle forsvare min avhandling var formulert gjennom spørsmålet: hvorfor tror du de vil ta deg?

Yvonne Fritze har inngående kjennskap til dette tema gjennom både egen erfaring og gjennom sin doktoravhandling om eksamen, veiledning og forelesninger.

I en eksamenssituasjon må man tenke positivt og konstruktivt. Eksamen er et rituale med bestemte regler, hvor studenten skal virke overbevisende og sensor og eksaminator IKKE er ute etter å ta studentene - de utfører bare et ritual.

Uansett om noen eksaminatorer og sensorer ønsker at den muntlige eksamen skal foregå som en herskefri samtale, så vil det alltid være et asynkront forhold mellom de som spør og de som skal svare.

Virk overbevisende
- Jeg tror derfor det er viktig, at man som student innser, at muntlig eksamen overordnet følger noen ritualer, hvor noen per definisjon har en fasit som andre skal forsøke å finne. Her handler det først og fremst om at studenten skal virke overbevisende på dem som spør, forteller Fritze videre.

- En måte å overbevise meg på er f.eks., når studenten kan snakke om stoffet uten at det blir ren oppramsing. En annen måte å virke overbevisende på er, når studenten ser på sin skriftlige oppgave i et kritisk lys, og kan fortelle hva de er fornøyd med i oppgaven og hvor den har et forbedringspotensiale. F.eks: "Om jeg skulle skrive denne oppgaven i dag eller hadde to dager mer, så ville jeg ikke.... "

Stol på egen kunnskap
Når man kommer på et litt høyere nivå, avhandlinger på master og PhD-nivå, så kan man godt regne med at man selv har ganske god innsikt i emne. Man starter ikke på bar bakke, men vet ofte mye mer enn man umiddelbart tror.

Sist oppdatert: Administrator User 26.06.2009

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L