- Da Arne Næss gikk av som professor i 1969 var det bl.a. for ”å leve, ikke bare fungere”. Næss la vekt på gleden. Den dype gleden gjør at vi forholder oss til verden på en annen måte. Endringer i retning av et mer økologisk liv behøver ikke å medføre tap og forsakelse, men i stedet kan det vekke noe dypt gledelig i oss.

Uttalelsen kom fra studieansvarlig Trond Gansmo Jakobsen da det nye studiet innen bærekraftig utvikling startet opp 26. januar. Jakobsen er utdannet filosof og professor ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Han er dessuten en av initiativtakerne til studiet, som skal favne spørsmål om bærekraftig utvikling og bærekraftig utdanning.

Bekymring og ansvar
- Miljøproblemene fyller oss med bekymring og usikkerhet med tanke på framtida, sier Jakobsen. Vi har satt oss selv i et knipetak, særlig i vesten. Vi lever over evne og er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og resten av verden.

Dersom vi ikke endrer kurs og blir mer bevisst de problemer vi skaper, ser det mørkt ut.

- Gjennom studiet vil vi gi studentene anledning til å tenke igjennom de verdier vårt samfunn er tuftet på, og til å reflektere over hva som må til for å få til et mer bærekraftig samfunn. Målet er at studentene tar med seg disse refleksjonene videre i sin karriere, enten det gjelder videre faglig utvikling eller det gjelder det daglige arbeid.

Ingen dommedagsprofetier
I Trond Jakobsen innledning i januar, ble det lagt vekt på at grunntonen gjennom studiet ikke skal være pessimisme og dommedagsprofetier, men at kurset snarere skal bidra til kreativ og kritisk refleksjon over det som er blitt karakterisert som ”den største utfordring mennesket noen gang har stått overfor”.

Studiet vil behandle et bredt spekter av emner. Det vil bli lagt særlig vekt på problemstillinger knyttet til miljøutfordringenes konsekvenser for samspillet mellom menneske, samfunn og natur.

HiL viser vei
Bakgrunnen for at dette studiet starter opp på HiL, er blant annet at skolen har tatt denne typen problematikk inn i sin strategiske plan. Her sier man at man skal bidra til "bærekraftig utvikling og miljøbevisste studenter".

- Dette er ikke en type problemer som bare kan løses av biologer og økologer, politikere eller teknokrater, mener Trond Jakobsen. Det kreves en gjennomgang av hele den måten vi tenker på, de verdier vi lever etter og handler på bakgrunn av. Samfunnsfagene og de humanistiske disiplinene må bidra til å få satt disse spørsmålene på dagsorden. Høgskolens bidrag her er viktig, nødvendig og litt enestående,

Målgruppa for studiet er alle som er opptatt av denne typen problemstillinger.

- Studiet er for alle interesserte, enten de måtte arbeide i lokal og regional forvaltning, i skolen på ulike nivå, i barnehager, i helse- og sosialarbeid, i bedrifter og næringsliv. Studiet passer også godt for våre egne studenter som ønsker å integrere dette i sine faglige løp. Dette er spørsmål som angår oss alle. Derfor er også alle i utgangspunktet velkomne til å delta på dette studiet.

Jakobsen forteller at det i Norge finnes få studiesteder på høyere nivå som tilbyr studier i emnet bærekraftig samfunn. - Det er et stort problem å få disse tingene på dagsorden. I det akademiske liv har det vært mye skepsis med tanke på å få inn bærekraftsproblematikken. Jeg mener at akademia har et samfunnsansvar. Problemene er så store at ingen lenger kan gjemme seg og si at dette er ikke vårt bord. Vi må alle bidra etter beste evne.

Stor interesse
I overkant av 50 studenter søkte om opptak til studiet. Blant pionerstudentene som møtte på den første samlingen var Christine Johansen (26).

- Jeg syntes det hørtes interessant ut. Samtidig er det veldig aktuelt, sier Johansen. Christine studerer ellers pedagogikk, og mener det nye studiet fint lar seg kombinere med de pedagogiske studiene.

- Det er viktig å reflektere over hvordan vi kan formidle kunnskap og bevissthet om dette emnet til kommende generasjoner.

Johansen mener at det ikke går an å forholde seg passivt til noe som er så viktig. - Det er lett å miste motet, men hvis vi gjør det, har vi tapt. Jeg kan ikke forandre verden ved å følge dette studiet, men jeg kan få mer kunnskap om utfordringene vi står overfor.

Høgskolen har som mål å tilby dette studiet hver vår framover.

Tekst: Ida-Sofie Solberg Stryken