HiL > HiL > Nyheter > Arkiv 2010 > Arkiv 2009 > Arkiv > Om morsmålsundervisning i Norge
Nadia Knudsen har jobbet som engelsklærer i 30 år ved St. Petersburg Universitetet for Kunst og kultur i Russland før hun flyttet til Norge og Øyer. Hun tok Master i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer våren 2006. Foto: Finn Olsen
- Grunnen til valg av tema morsmålsundervisning, var at jeg selv jobbet som morsmålslærer i noen år og følte meg meget fortvilet, forteller Nadia Knudsen. Jeg ville finne ut mer om hvordan andre morsmålslærere fungerte på skolen og hvordan de opplevde sin identitet.
Det var også viktig for meg å forstå statens politikk med hensyn til morsmålsundervisning.
I en masteroppgave i pedagogikk ved HiL konkluderes det med at morsmålslærere føler seg ekskludert i det norske skolesystemet. Det er heller ikke noen form for kvalitetskontroll av undervisningen eller måling av elevenes eventuelle framgang.
Vanskelige arbeidsforhold
Morsmålslærerne som ble undersøkt opplevde arbeidsforholdene i den norske skolen som svært vanskelige og hemmende på samarbeidet med øvrige lærere ved den enkelte skole og morsmålslærerne imellom.
Mange av de spurte arbeidet på flere skoler - en jobbet sågar på hele ni skoler! I tillegg benyttet mange av lærerne offentlig kommunikasjon mellom de ulike skolene. Kun en av ti hadde bil, de andre reiste med buss.
De færreste hadde dessuten sin egen pult på skolen, og måtte dermed bære alle bøkene sine gjennom hele arbeidsdagen. Mange av de spurte hadde i tillegg lav stillingsprosent.
Oversett som gruppe
Morsmålslærerne i undersøkelsen følte seg ofte alene og nytteløse i den norske skolen. De følte seg oversett som gruppe. En utrykte det på denne måten: ”Jeg kjenner ikke noen her. Når jeg kommer er alle gått og jeg ber en vaskedame om nøkkelen til klasserommet”.
En annen utrykte det på denne måten: ”Jeg har aldri vært på læreværelset. Jeg har snakket med hans (elevens red.) lærer bare en gang. Hun hadde ikke tid for å snakke med meg. Jeg spurte: Hva driver dere med? Jeg ante ikke. Hun sa: adjektiver”.
De fleste uttrykte også et savn etter kunnskap om hvordan det norske skolesystemet fungerer. De savnet bl.a. informasjon om hva det ble undervist i i øvrige fag ved skolene.
Manglende kvalitetskontroll
Undersøkelsen avdekker også at det ikke finnes noen form for kvalitetskontroll av undervisningen til morsmålslærerne. Det er heller ingen måling av elevenes eventuelle framgang eller utbytte.
Noen av morsmålslærerne vektla selv undervisning av religion overfor sine elever. Kanskje i større grad enn det som kunne være ønskelig fra det offentliges side.
Et annet problem var undervisningsmaterialet. Morsmålslærerne opplevde at det var vanskelig å skaffe lærebøker og lærebøkene fra det enkelte land. Ofte burde disse bøkene vært bearbeidet for norske forhold.. Mange så dette som en umulig oppgave i og med arbeidsforholdene som beskrevet.
Morsmålslærerne i undersøkelsen anså alle sitt arbeid som viktig samtidig som at de opplevde sin egen identitet som veldig lav. Selv om de rent formelt var inkludert i det norske samfunn, følte de seg ekskludert.