Hans sterke samfunnsengasjement har opp gjennom årene til stadighet ført ham på kant med myndighetene. Allerede i 1950-51 ble han satt i fengsel, beskyldt for undergravende virksomhet ved å organisere et opprør for å skaffe folk noe av vannet som ellers bare ble brukt på rismarkene. I 1971 ble han dømt til 18 måneders fengsel for å ha oversatt en såkalt kommunistisk bok fra fransk, selv om han ikke kan fransk. Til overmål ble også hans daværende kone fengslet, uvisst av hvilken grunn. På 1970-tallet bodde han i en periode i eksil i Stockholm. I 1995 ble han stilt for retten fordi han skrev en artikkel i bl.a. Der Spiegel med tittelen "Løgnens felttog", hvor han rettet sterk kritikk mot den tyrkiske regjeringens forfølgelse av kurderne. Da Thorvald Steen besøkte ham høsten 1996 hadde han søkt tilflukt i et hotell ved en liten kystby pga. mordtrusler fra en militant terrorgruppe. Årsaken til truslene var at han hadde deltatt i megling mellom sultestreikende politiske fanger og myndighetene. Planlagte besøk i Norge har 2 ganger tidligere blitt forhindret pga. rettssaker mot ham. I 1997 deltok han imidlertid på Bjørnsonfestivalen i Molde.

Forfatternavnet Yasar Kemal er et pseudonym for hans egentlige navn; Kemal Sadik Gökceli. Pseudonymet tok han i bruk fordi han ble stemplet som kommunist og måtte skjule seg for politiet. Allerede i ung alder fordømte han systemet hvor rike jordeiere utnyttet fattige folk. Han har selv opplevd den samme fattigdommen og undertrykkelsen som de bøndene han skriver om.

I intervjuer og samtaler tidligere har Kemal fortalt om sin oppvekst. Han ble født i 1922 i den lille landsbyen Gökcedam (tidligere Hemite) i Osmania (Anatolia), på den sørlige delen av Tsjukurova-sletten, syd i Tyrkia. Kemals familie er kurdere og de kom dit i 1915 etter at familien ble tvunget til å forlate den kurdiske regionen Van. Faren hans tilhørte en bedre stilt landeierfamilie, mens familien til moren hans var beryktet som røvere. Røverne holdt til i Taurusfjellene, som lokalbefolkningen kaller De tusen okser. "Legenden om de tusen okser" er blant hans mest kjente bøker. Røvere var det for øvrig også på farssiden. Det fantes "slemme" røvere som jobbet for de rike jordeierne, og "snille" røvere som var mot undertrykkelse og for folket. Røverne i hans familie tilhørte den siste kategorien. Med slik familiebakgrunn var det naturlig at den første boka hans handlet om røvere.

Han mistet tidlig synet på det ene øyet i en ulykke da faren hans drev med slakting av sau. Som femåring opplevde han sammen med moren sin og søsknene sine at faren hans ble drept mens han ba i en moske. Det førte til at Yasar stammet i mange år etterpå. Noe senere døde alle 4 søsknene hans av malaria etter å ha blitt smittet av vann fra vanningssystemene på rismarkene.

Selv om det ble lite skolegang var han likevel blant de få som fikk anledning til å gå på skole. Han begynte på skolen i en nabolandsby da han var 9 år og forsatte til han fikk utdannelse ved universitet i Istanbul. Han måtte tidlig ut i arbeid og har vært både bomullsplukker, grøftegraver, landarbeider på rismarkene, vannvakt, skomaker, traktorfører, plakatmaler, veggmaler, fiskehandler, hjelpelærer en kort tid og journalist. Han startet også skrivestue for å hjelpe folk som ikke kunne skrive med å skrive bl.a. brev og søknader til myndighetene.

I Anatolia ble poeter betraktet med aktelse og det var vanlig at fortellere oppsøkte landsbyene med sine beretninger og sangere kom med sine instrumenter. Diktning ble en naturlig del av hverdagen hans fra han var barn. Senere ble den kurdiske turbaduren og fortelleren "dengbêj" en gjennomgående figur i hans romaner.

I familien ble det snakket kurdisk og i nærmiljøet bodde det mennesker med ulik opprinnelse og språk mens tyrkisk ellers var rådende språk. Han har gjort en stor jobb med å omforme og forene ulike nyanser og stilarter fra alle disse ulike språkene og tradisjonene. Han har hatt som mål å føre det frie ordet ut til dem som trenger det, ut til folket.

Det sies at i alle Kemals verker finnes Homers usynlige skygg eller spor av den. Det er nok ikke uten grunn at den første boken han nevner blant sine 5 favorittbøker er Homers Illyaden. Han sier selv i Bokspeilet for mange år siden at "Jeg føler meg av tradisjon og temperament tiltrukket av kunsten til Homer og Cervantes, av lyset og poesien i livet. Jeg oppsøker de kreftene som binder oss til livet og til den verden vi lever i. Og jeg tror dette er å finne i den grenseløse energien og rikdommen til folket i alle nasjoner, i motsetning til vår tids borgerskap og dets kunst, som jeg anser som en råtten gren på menneskehetens tre."

I en omtale av ham i det danske medlemsbladet Samlerens bogklub i februar 1974 sier Jens Juhl Jensen bl.a. "… det er også værd at fremhæve at tyrkiske venstreorienterede overhovedet ikke ser en meningsfelle i Kemal. Hans politiske holdning er nærmest moderat socialdemokratisk efter dansk målestokk. Foruden de litterære kvaliteter ved Kemals forfatterskab er der grund til at nævne, at det miljø han fortrinsvis skildrer er identisk med den baggrund som de adskillige tusinde tyrkiske fremmedarbjdere i Danmark kommer fra. Det er et miljø, hvor den muhammedanske traditions krav mødes med og støder sammen med europæiseringens og industrialiseringens jernhårde fremgang, overgangen fra en naturalie-økonomi til en pengeøkonomi".

Norske oversettelser av Yasar Kemals bøker:

• Magre Memed 1971 Acshehoug
• Tistlene brenner 1974, 1995, 2007 Cappelen
• Legenden om Ararat 1975 Cappelen
• Bomullsveien 1976 Cappelen
• Legenden om de tusen okser 1976 Cappelen
• Jord av jern, himmel av kobber 1978 Cappelen
• Gresset som aldri dør 1979 Cappelen
• Mordet på smedenes torg 1981 Cappelen
• Salih og måken 1983 Cappelen
• Ensomme Salman 1999 Cappelen