Høgskolens bevilgning i 2009 er på 233 millioner kroner. Oppsummert er bevilgningen ca. 4,7 millioner kroner høyere enn for 2008 utover pris- og lønnskompensasjon. Dette skyldes økningen i basisbevilgningen og den resultatbaserte forskningsbevilgningen. Den resultatbaserte undervisningsbevilgningen er ca 1,5 millioner kroner lavere enn året før.

Fortsatt stram økonomi
Basisbevilgningen inneholder midler til både utdanning, forskning og formidling. Basiskomponentens andel varierer fra institusjon til institusjon og utgjør i gjennomsnitt 60 prosent av den samlede bevilgningen til institusjonene.

To år på rad kuttet regjeringen i basisbevilgningene til sektoren, dette ble omtalt som ”hvileskjæret” - etter statsråd Djupedals omtale av kuttet. Nå har vi fått tilbakeført kuttet.

- Først og fremst har vi nå fått økt basis gjennom tilbakeføringen av det såkalte "hvileskjæret", men fortsatt er basis lav og det er en stram økonomi, sier Ohnstad.

To nye stipendiatstillinger
Kuttene i basisbevilgningen som ble gjennomført i 2007 er i all hovedsak reversert. For Høgskolen i Lillehammer innebærer det en økning i basisbevilgningen i 2009 med 5,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2008 og 2,8 mill. kroner i forhold til det reviderte budsjettet for 2008.

- Høgskolen har fått bevilgning for to nye stipendiatstillinger fra 1. september 2009, samt at de tre stipendatstillingene vi fikk i 2008 er videreført, forteller rektor. Totalt vil høgskolen ha 20 stipendiatstillinger finansiert av Kunnskapsdepartementet neste år.

Bevilgningen for de to nye stipendiatstillingene er økt til 0,8 millioner kroner med helårsvirkning fra 2010, mens bevilgningen for de 18 øvrige stipendiatstillingene er pris- og lønnskorrigert i forhold til 2008.

En anerkjennelse av det faglige nivået
- Det at vi har 20 stipendiater er svært positivt og vi ser også nå at det er flere av våre stipendiater som i overskuelig tid vil komme til å disputere, forteller Ohnstad. I forhold til rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger er dette svært viktig.

Stipendiatene markerer seg også mer i forhold til publisering. Tildelingen av stipendiater er en klar anerkjennelse av det faglige nivået ved høgskolen.

Publiseringspoeng gir liten uttelling
Høgskolen i Lillehammer økte i 2007 antall publiseringspoeng med 33 i forhold til året før. Dette har bidratt til at den resultatbaserte forskningsbevilgningen har økt med 0,8 millioner kroner i forhold til fjorårets bevilgning.

Dette er gledelig, sier Bente Ohnstad. Imidlertid er det slik at selv en relativt stor økning i publiseringspoeng (økningen alene er større enn totaltallet for mange høgskoler), gir relativt beskjedent resultat i forhold til bevilgningen.

Et publiseringspoeng er regnet som en god forskerproduksjon og en økning på 33 gir en økonomisk uttelling på 0,8 millioner kroner.

Den resultatbaserte undervisningsbevilgningen utgjør om lag 40 prosent av den totale bevilgningen til høgskolen. På grunn av at avlagte studiepoengsenheter gikk noe ned i 2007 (som er beregningsgrunnlaget), er den resultatbaserte undervisningsbevilgningen redusert med 1,5 millioner kroner i 2009.

Totalt utgjør den resultatbaserte undervisningsfinansieringen (reduksjonen i studipoengproduksjon) 37 millioner ved landets høgskoler. Budsjettrammen i 2009 er pris- og lønnsjuster med 10,1 mill. kroner (4,4 prosent) i forhold til 2008.