Før Yasar Kemal fikk salens oppmerksomhet kunne en glad rektor - Gudmund Moren - ønske velkommen til den første Bjørnsonforelesningen.

Han ga ordet videre til professor Bernt Hagtvet som instituerte Bjørnsonforelesningen som en del av Norsk litteraturfestival, gjennom å presentere Bjørnstjerne Bjørnson som den humanist og aktivist han var i sin samtid. I løpet av en liten time fikk publikum en gjennomgang av Dreyfussaken som startet i 1894 da den franske jøden Alfred Dreyfus (1859 - 1935) ble arrestert på fabrikerte anklager om spionasje for Tyskland. Hagtvets konklusjon var at gjennom sitt engasjement i Dreyfussaken ble Bjørnson arketypen på en venstreintellektuell som gikk i front i kampen for demokratiske verdier i en liten nasjon.

Dramatikeren og scenekunstneren Morten Jostad ga deretter publikum et innblikk i Bjørnsons lyrikk og dramatikk.

Til slutt entret Yasar Kemal podiet, sammen med sin oversetter - den kjente tyrkiske journalisten Ragip Duran, til langvarig stående applaus. Og, det ble et varmt møte mellom den 84-årige forfatteren og det store publikummet som hadde samlet seg i auditorium A.

Kemal reiser lite, men gjorde et unntak for Lillehammer og for Bjørnson som han kjente som en stor dikter, og en representant for et syn på menneskerettigheter som grunnleggende i enhver nasjon, som han selv kunne kjenne seg igjen i, og si seg enig i.

Du kan laste ned fulltekstversjon av foredraget (se høyremeny), men Kemals utgangspunkt var at verden har problemer, både i naturen og i det menneskelige samkvemet. Han avslørte seg likefullt som en evig optimist, og avsluttet med en tro på at menneskene vil slutte fred med naturen, og at vi vil gjøre det som er nødvendig for at kloden og menneskeheten skal overleve.

Med Yasar Kemal ble lista for HiLs Bjørnsonsforelesning lagt høyt. Og når nå Bjørnsonforelesningen er ment å bli et årlig arrangement i forbindelse med Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset Dagene, kan vi glede oss til forsettelsen neste år.