I tillegg får høgskolen årlig bevilget over 200 millioner kroner fra Staten til sin virksomhet. Tar vi med i beregningen NTG og Nansenskolen med sine elever, blir tallet enda høyere.

Arbeidsplasser og arbeidskraft
I tillegg til betydningen for byens økonomi, bidrar også studentene til opplevelsen av at Lillehammer er en levende by med mange gode service- og kulturtilbud. Dette gir flere arbeidsplasser og et jevnt tilsig av arbeidskraft.

Næringslivet trenger arbeidskraft, og svært mange har merket seg at studenter representerer godt kvalifisert arbeidskraft. F. eks. kunne antakeligvis ikke Norsk Statistikk vært på Lillehammer uten denne tilgangen på arbeidskraft.

Hafjell er også tydelig på at våre studenter er nødvendig arbeidskraft for å gjennomføre vintersesongen.

Fortsatt vekst
Antall studenter ved Høgskolen i Lillehammer har økt formidabelt fra oppstarten i 1971 og fram til i dag. Studentene på Lillehammer har dessuten flere år på rad tronet øverst på lista over landets mest fornøyde studenter.

Samarbeidet og bidragene fra Lillehammer regionen, fylkeskommunen og Prosjekt Innlandsuniversitetet har vært avgjørende for den positive utviklingen Lillehammer har hatt som studentby.

I Prosjekt Innlandsuniversitet er ambisjonen å legge til rette for en dobling av antall studenter i Innlandet. Ambisjonen er å øke antall studenter til 4000 og etter hvert til 5000 bare i Lillehammer.

Forutsetningen for en slik vekst er at høgskolen og Lillehammer framstår som attraktive for studentene også i framtiden og at søkertallene fortsetter å være gode.

Kampen om studentene
Et sterkt fagmiljø, god kvalitet på eksisterende studier, nye attraktive studier, gode velferdstilbud og fritidstilbud er en del av resepten for å lykkes.

Dette har vi greid så langt, men kampen om studentene skjerpes stadig.

De store studiestedene som universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger bruker stadig mer ressurser i denne kampen. Det samme gjør høgskolene på Østlandet.