Det var i juni 2005 at Espen og Matias la ut på sitt livs ekspedisjon: De skulle prøve å komme seg fra Norge til Kina uten å ha med seg penger. Med et videokamera dokumenterte de sine opplevelser, nederlag og seire. Reisen er blitt en film om sjarm, ufrivillig slanking, gleden over tørre klær, haiking i ørkener, improvisasjonskunst - og vennskap.

Lang prosess
Prosjektet ble påbegynt januar 2005 og fikk kr. 30 000,- av stipendordningen i Lillehammerregionen til å kjøpe det nødvendige opptaksutstyret. Deretter har prosjektet mottatt kr. 150 000,- av Film 3 og kr. 155 000,- av Midtnorsk Filmsenter.

Prosessen med å få solgt inn filmen har vært lang. Prosjektet var først planlagt som en dokumentarserie på fire episoder, men både NRK og TV2 var kun interessert i en 50 minutters film. Derfor ble prosjektet endret i etterarbeidsfasen og tilpasset kanalenes sendeflate. Det var først i høst prosjektet endelig ble solgt inn til TV2 gjennom produksjonsselskapet Faction Film.

Om å ha tro på det gode i mennesket
I filmen følger vi Matias og Espen på deres 10 000 km. lange ferd gjennom Europa, Iran og Pakistan til Kina. De synger på gata. De panter flasker. Varmen er uutholdelig. Bilene er fulle. Damene har slør. Kommer de fram til Kina før de sulter ihjel? Finnes det kjærlighet nok mellom Norge og Kina til at Espen og Matias kommer velberget frem, eller blir de uskyldige ofre for sure tollere, kynisk mafia, spritsmuglere, stammekriger og fedre som vil gifte bort døtrene sine?

Med Espen og Matias som glade veivisere, møter vi mange underfundige mennesker. Uforglemmelige øyeblikk som bare oppleves av haikere og andre som har glede av å ikke komme noen vei. De reisende møter mye motstand som må overvinnes med oppfinnsomhet og tillitsfullhet til fremmede mennesker.

Dette er en film om å kaste seg ut i det ukjente og umulige - med hodet først og bind for øya, uten et fast holdepunkt, men med usvikelig tro på at alt ordner seg til slutt. Det er en film om å tørre og sette drømmer ut i livet, om å være ung og gal, om å desperat klamre seg fast bakpå en varebil i høy hastighet, med stup på hundre meter på hver side - så får det gå som det går.

Samtidig er det også en film som tror på at folk virkelig er gode på bunnen, og hvis man tør å stole på dét kan man oppnå mye. Filmen viser menneskenes iboende evne til godvilje, gjestfrihet og åpenhet, og Espen og Matias' reise med tommelen viser stor nærhet til menneskene de møter underveis. De har filmet selv.