Norsk økofilosofi har sterke røtter, ikke minst takket være Arne Næss. Men ”dypøkologien” har blitt kritisert for sin ideer. Det man hevder er at ”dypøkologien” er mer ideologisk orientert enn vitenskapelig fundert og at den bærer i seg farlige politiske implikasjoner. Økofilosofi – økologi, evolusjonsteori og transformativ læring søker å vise at dette ikke er riktig. Ved å utvikle et alternativt økologisk-

evolusjonistisk syn på ”samspillet i naturen” og klargjøre moralsk holisme mener forfatteren å vise at økofilosofien kan forankres i god kunnskap og at det å ”ta vare på naturen” samtidig er å ta vare på våre humanistiske verdier. Til slutt henvises til en ny læringsmodell; Transformativ Læring. Her redegjøres det for hvordan transformativ læring kan være en vei til en bedre verden med større økologisk bevissthet og at dette er nært forbundet med respekt for, og solidaritet med våre medmennesker, andre kulturer og folkeslag. Forfatteren mener også at disse tingene må få en helt annen og mer sentral plass i vårt læringssystem, fra barneskole til høyere utdannelse. FNs satsning på; ”Tiåret for Bærekraftig Utdannelse” (Decade of Education for Sustainable Development (DESD)) (2005 – 2014), bør være en inspirasjon til å sette igang dette arbeidet nå.