Høgskolen i Lillehammer (HiL) samarbeider med de andre høgskolene i regionen og Sykehuset innlandet om forskning gjennom ”samarbeidsgruppa for forskning”. I forbindelse med Innlandets Helseforskningskonferanse på Honne konferansesenter 28. september 2010 ønsker samarbeidsgruppa å tildele fem priser på kr. 6000,- for de beste vitenskapelige publikasjonene i 2009. En pris går til hver av de tre høgskolene og til Sykehuset Innlandet, og én pris tildeles for den beste publikasjonen utgående fra samarbeid mellom institusjonene.

Hensikten med prisen er:

• Å synliggjøre god medisinsk og helsefaglig forskning
• Å motivere til og påskjønne forskning av høg kvalitet
• Å stimulere til forskningssamarbeid mellom Høgskolene i Innlandet og Sykehuset Innlandet

På HiL kom det inn 5 artikler til vurdering, hvorav 4 artikler er ”HiL-produksjoner” og 1 er samarbeid mellom forskere ved HiL og forskere ved Sykehuset Innlandet. FoU-utvalget ved Avdeling for helse- og sosialfag ble, sammen med biblioteksjefen, bedt om å vurdere artiklene med tanke på premiering.

Etter invitasjon til ”alle på HiL” om å melde inn artikler 22. mars, med purring 10. mai, fikk samarbeidsgruppa inn følgende bidrag til vurdering:

• Kaland, N. (2009): Angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 45, 252-259. Artikkelen gir en oversikt over angst og affektive lidelser ved autismespektertilstander (AST), og hvordan de ytrer seg, og hva som kan være årsaken til at personer med AST synes særlig sårbare overfor denne typen lidelser. Studier viser at angst og depresjon er de vanligste lidelsene som opptrer sammen med AST. Det er et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige forhold som påvirker utviklingen av at to eller flere lidelser forekommer sammen. Fagfolk trenger mer grunnleggende kunnskap om samvirkende lidelser slik at effektiv behandling kan sette inn.
• Nygaard, Håvard, Sissel Erland Tomten & Arne Torbjørn Høstmark (2009): Slow postmeal walking reduces postprandial glycemia in middel-aged women. Appl. Psysiol. Nutr. Metab. Vol.34. Blodglukosestigning etter matinntak er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom og diabetes. Det er kjent at fysisk aktivitet med moderat intensitet kan redusere blodglukosestigning som finner sted etter karbohydratinntak. Artikkelen undersøker om svært lett fysisk aktivitet har en liknende effekt, og om effekten avhenger av varigheten på aktiviteten. Studien viser at rolig gange etter karbohydratinntak kan reduserer blodglukoseresponsen, og at reduksjonen avhenger av varigheten på aktiviteten. Lett fysisk aktivitet etter måltider kan derfor trolig være en strategi for å redusere blodglukosestigning og redusere risiko for hjerte- og karsykdom.
• Rydstedt, Leif W, Mark Cropley, Jason J. Devereux, Georgia Michalianou (2009): The effects of gender, long-term need for recovery and trait inhibition-rumination on morning and evening salvia cortisol secretion. Anxiety, Stress, and Coping, Vol. 22, No. 4, July 2009, 465-474. Studiens syfte var att analysera de långsiktiga effekterna av behovet av återhämtning från arbetet och tendensen att grubbla över arbetet – på morgon og kvällsutsöndring av (stresshormonet) cortisol. Samplet bestod av 52 män och 26 kvinnor (i kontorsyrken) för vilka survey-data insamlats – och för vilka morgon- och kvällskortisol mättes 3,5 år senare. Inga effekter kunde noteras på morgon-cortisol. En hög tendens att grubbla var signifikant förknippat med högre kvällscortisol för både män och kvinnor. Behovet av återhämtning från arbetet var signifikant (och oväntat) förknippat med lägre kväll-cortisol för kvinnor. Detta kan förstås av att kvinnor som var återhämta sig drog sig tillbaka från sociala kvällsaktiviteter.
• Söderström, Kerstin & Finn Skårderud (2009): Minding the baby. Mentalization-based treatment in families with parental substance use disorder: Theoretical framework. Nordic Psychology, Vol. 61(3), 47-65. Hensikten med artikkelen er å gi en teoretisk og empirisk bakgrunn for klinisk intervensjon i familieorientert behandling for rusmiddelbruk. Artikkelen har utspring i et pågående prosjekt som bygger på begrepene mentalisering, omsorgskompetanse og foreldreskap. Rusavhengighet gjør ofte foreldrene mentalt fraværende og påvirker motivasjon, kognisjon og affektregulering, noe som kan føre til dårlig interaksjon mellom omsorgspersonene og det utsatte barnet. Forfatterne argumenterer for at foreldrene trenger grunnleggende støtte for å kunne tilby god omsorg for barnet, og at dette kan gjennomføres ved hjelp av mentaliseringsbaserte behandlingsprogrammer som tilbyr tverrdisiplinær behandling over lang tid.

Vurdering
Utvalget har fått inn fire artikler fra et vidt spekter av fagområder; psykologi, spesialpedagogikk og idrettsvitenskap. Artiklene gjør bruk av kvalitative metoder i form av litteraturstudier og kvantitative studier i form av statistiske analyseteknikker. De tar opp tema som er relevante for fagområdene på HiL, så vel som for fagfolk og brukere. Siden alle artiklene er publiserte, er de slik sett alle vinnere i kampen om publisering. Forfatterne har jobba med artikler som er solid faglig forankra og godt framstilt. Samarbeidsgruppa er tilfreds med at de har fått inn så mange gode artikler, noe som viser at det drives helserelatert forskning av høy kvalitet ved HiL. Samarbeidsgruppa melder at det er vanskelig å rangere mellom så ulike artikler, samtidig som det er positivt at de har fått inn artikler som varierer i tema og tilnærminger.

Blant finalistene har samarbeidsgruppa kåret artikkelen til Nils Kaland som vinner av årets pris. Artikkelen viser på en overbevisende måte at tilleggsbelastninger er vanlig innen autismespekteret, og at behandling av disse er av stor betydning for gode levekår for gruppa det gjelder. Den er original fordi den retter søkelyset mot forhold som det har vært lite forsket på. Teksten er lettlest til tross for at den behandler kompliserte forhold, og den vitner om et stort arbeidsomfang. Den praktiske nytten av funnene i artikkelen vil være stor, og publisering i Tidsskrift for norsk Psykologiforening bidrar til synliggjøring av ny kunnskap i praksisfeltet.

Vi gratulerer Nils med prisen!