Harvard-systemet
Harvard-systemet kalles for forfatter-årstall-metoden (og APA-stilen er en variant av denne). Dette er en av de mest brukte referansestilene, men siden den ikke er knyttet opp til noen bestemt institusjon eller organisasjon så finnes det mange varianter. Stilen som presenteres her bygger på The Chicago Manual of Style 15th B, -"forfatter-år"-sitering i teksten og utfyllende litteraturliste på slutten av dokumentet.
I alle oppgaver må man som oftest referere til noen "kloke ord og formuleringer" som andre har skrevet.
To hovedregler:
-
Sitat (direkte sitat):
kilden må oppgis når du gjengir direkte avskrift av en artikkel, bok etc. -
Parafrase (indirekte sitat):
kilden må gjengis når du gir et detaljert referat av en spesifikk tekst, altså når du med egne ord "låner" et resonnement
Begge siteringsformene krever at det oppgis en kort henvisning i teksten - og en fullstendig referanse bakerst i litteraturlista.
Litteraturhenvisningen i teksten skal inneholde forfatternavnet, etterfulgt av utgivelsesåret og eventuell sidehenvisning for det materialet du henviser til, satt i parentes i teksten. Ved direkte sitat skal sidetall alltid oppgis. Vi anbefaler imidlertid at du tar med sidetall også når det ikke er snakk om et direkte sitat, slik at leseren lettere vil kunne finne fram til den teksten du har brukt.
Selv når du henviser til figurer og tabeller skal forfatternavn og årstall oppgis.
Ut fra denne referansen skal så leseren kunne greie å finne frem til riktig publikasjon og riktig side i publikasjonen ved å se i litteraturlista hvor man får mer utfyllende opplysninger om referansen.
Husk at det skal være samsvar mellom henvisningene og litteraturlista:
- all litteratur som er referert eller sitert i teksten skal være med i litteraturlista
- ikke noe skal stå i litteraturlista som det ikke er referert til i teksten.
Henvisningene skal plasseres i en parantes i teksten:
- I en undersøkelse (Høst 2005) kom det fram....
- ... viste resultatene fra den norske undersøkelsen noe helt annet (Andersen og Alm 1989).
men du kan også la forfatterens navn bli en del av teksten og da settes det opp slik:
- I en undersøkelse utført av Høst (2005) kom det fram...
- Resultatene fra Andersen og Alm (1989) sin undersøkelse viste imidlertid
Henvisning til flere verk samtidig
Ved henvisning til flere forskjellige verk innenfor samme parentes skilles de ulike verkene ved hjelp av semikolon. Du kan selv bestemme i hvilken rekkefølge referansene skal stå.
...viser flere nyere studier (Øien 1999; Hansen 2001; Klunderud 2004)
Samme forfatter - ulik publiseringsår
Dersom du henviser til f.eks tre ulike verk av samme forfatter så skal de skrives i kronologisk rekkefølge. Det gjelder også i referanselista.
(Askheim 1993, 2003, 2006)
Samme forfatter - samme publiseringsår
Når en referanseliste inneholder to eller flere verk som er publisert samme år av samme forfatter, skilles de ulike referansene fra hverandre ved hjelp av a, b, c etc. Når forfatternavn og årstall er like blir verkene i referanselista ordnet alfabetisk etter tittel. Og husk at det er rekkefølgen i referanselista som avgjør bokstaven.
|
I teksten: (Tine 2008b) |
I referanselista: Tine. 2008b. Årsrapport for TINE gruppa 2007, http://www.tine.no/binary?id=127316&download=true (lest 20. april 2008). |
Direkte sitat
Ved direkte sitat skal sidetall oppgis i tillegg til forfatter og årstall. Ved korte sitat settes sitatet i anførselstegn (ikke kursiv). Dersom sitatet er lengre enn 40 ord (mer enn 3 linjer) anbefales det at sitatet skilles ut fra den løpende teksten med innrykk og gjerne også en blank linje før og etter sitatet. Utelat da anførselstegn.
De hevder at: "For å kunne oppnå dette, må pasienten oppleve at sykepleieren er omsorgsfull. Å bry seg om er omsorg, og uten omsorg kan man hverken lege eller lindre" (Konsmo 1995, 98). Videre blir det ...
....for de yngste barna, særlig i enslige mødres rapportering:
Det er en del forskjeller i begrunnelsene fra mødre og fedre, men for begge grupper er det en klar
tendens til at samarbeidsproblemer mellom foreldrene oftere angis som viktigste grunn blant dem
som har små barn enn blant dem som har store barn (Kitterød 2004, 66).
En viss fellesstandard for grensesetting for mindre barn er nok like viktig når barna har delt bosted....
Hvis du utelater en del av teksten skal dette markeres med (...)
Forkortelsen ibid.
Dersom du henviser til en kilde rett etter at du henviste til den samme kilden første gang (dvs. at det ikke står henvisninger til noen andre verk mellom) så kan forkortelsen ibid. benyttes.
ibid. er en forkortelse for det latinske ibidem og betyr "samme sted".
Bøker
Forfatter. Utgivelsesår. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsested: Forlag
|
I teksten: (Apeland 2007) |
I referanselista: Apeland, Nils M. 2007. Det gode selskap: omdømmebygging i praksis. Høvik: Hippocampus. |
Bokens tittel settes i kursiv - og det er den du må søke på dersom du skal finne boka!
Skriv forfatterens fulle fornavn dersom det finnes, hvis ikke brukes kun initialer.
Bok med to eller tre forfattere
|
I teksten: (Bjerke og Ind 2007) |
I referanselista: Bjerke, Rune, og Nicholas Ind. 2007. Organisasjonsdrevet merkebygging. Oslo: Cappelen akademisk. |
Ved to eller tre forfattere skal kun første forfatternavn inverteres (dvs. skrives etternavn, fornavn). Skriv "og" mellom forfatternavnene (bruk ikke symbolet "&").
|
I teksten: (Brønn, Ihlen, og Sjøbu 2009) |
I referanselista: Brønn, Peggy S., Øyvind Ihlen, og Ane Sjøbu. 2009. Åpen eller innadvendt: omdømmebygging for organisasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. |
Er det snakk om tre forfattere bruker du komma (,) mellom navnene og skriver "og" mellom de to siste.
Bok med flere enn tre forfattere
|
I teksten: (Andersen m.fl 2006) |
I referanselista: Andersen, Jan, Ole Petter Askheim, Ingvild Begg, og Ingrid Guldvik. 2006. Brukerstyrt personlig assistanse: kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. |
Ved flere enn 3 forfattere skal kun første forfatter siteres etterfulgt av "m.fl" eller "et al."
"et al." betyr "og andre". I referanselisen bakerst føres derimot alle forfatterne opp.
|
I teksten: (Kotler and Armstrong 2008) |
I referanselista: __________________ Utgaveopplysninger oppgis bare hvis det ikke er 1. utgave. Opplag oppgis ikke. |
|
I teksten: (Fermann 1997) |
I referanselista: __________________ Når det gjelder samlingsverk med redaktør skal det stå "red." mellom navnet og årstallet, "ed." dersom det er snakk om et engelskspåklig verk. |
Ofte er det aktuelt å referere kun til et av bidragene i boka. Dersom boka har en redaktør så skal det tas med i referansen. Se forøvrig kapittel i en bok
|
I teksten: (Spetalen 2005) |
I referanselista: Spetalen, Halvor. 2005. Å strukturere en fagtekst. I Studenten som forsker i utdanning og yrke : vitenskapelig tenkning og metodebruk, red. A. Howe, K. Høium, G. Kvernmo og I. R. Knutsen, 269-27. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. |
Iblant består bøker av bidrag fra flere forfattere. Når du har brukt denne typen bok skal du referere til det kapittelet du har lest. Da er det vanlig å sette "I" før bokas tittel. Husk at det er tittelen på boka (og ikke tittelen på kapittelet) som skal settes i kursiv. Redaktørene skal ikke inverteres.
|
I teksten: (Løwendahl og Johannessen 1999) |
I referanselista: __________________ Rapporter inngår ofte i en rapportserie. Ta med serieopplysningene, slik som seriens navn og nummer. |
Organisasjoner/institusjoner (uten personlig forfatter)
|
I teksten: (Statistisk sentralbyrå 2008) | I referanselista: Statistisk sentralbyrå. 2008. Økonomi og levekår for ulike grupper, 2007. Rapporter 16/2008. Oslo: Statistisk sentralbyrå. |
Offentlige publikasjoner / Lover
| I teksten: (NOU 2000:14) (St.meld. nr 17 (2006-2007)) (Varemerkeloven § 14) | I referanselista: NOU 2000:14. Frihet med ansvar: om høgre utdanning og forskning i Norge. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. St.meld. nr 17 (2006-2007). Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Varemerkeloven. Lov av 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker. |
Når en organisasjon eller institusjon er "forfatter" og utgiver av en publikasjon er det vanlig å ha organisasjonen som "forfatternavn. Med mindre publikasjonen ikke har noen personlig opphavsmann.
I en del tilfeller må navnet skrives i sin helhet, men når det er lange navn har de ofte en kjent (akronym) forkortelse som du kan bruke i stedet. For kjente serier som f.eks. Norges offentlige utredninger er det nok med akronymet NOU.
Master- og dr.gradsavhandlinger
|
I teksten: (Langeid og Moen 2007) |
I referanselista: Langeid, Anita, og Ingebjørg Moen. 2007. Teamfunksjoner i ulike bedrifter og organisasjoner: en komparativ studie. Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse, Universitetet i Agder. |
Masteroppgaver og dr.gradsavhandlinger skal ha med opplysninger om ved hvilken høgskole eller universitet eksamen er avlagt.
Stoff fra kompendier skal føres opp i referanselista med henvisning til den originale kilden. Er det kopi av en tidsskriftsartikkel eller kapittel fra en bok så settes det opp i henhold til reglene for den kilden.
Mangler opplysninger om opprinnelige kilde kan kompendiet selv brukes som referanse, da helst på formen kapittel i bok med redaktør(er).
Tidsskrifter
Forfatterens navn. Utgivelsesår. Artikkelens tittel. Tidsskriftets navn årgang (nummer): sidetall.
|
I teksten: (Smith 1998) |
I referanselista: Smith, John Maynard. 1998. The origin of altruism. Nature 393: 639–40. |
For tidsskrifter er det ikke nok med forfatter, tittel og tidsskriftsnavn. Du må også ha med opplysninger om volum/årgang, hefte og sidetall.
|
I teksten:
Ved flere enn 3 forfattere skal kun første forfatter siteres etterfulgt av "m.fl" eller "et al." |
I referanselista: __________________ Når det er to eller 6 forfattere skal alle nevnes. Når det er snakk om flere enn 10 forfattere så skal de første tre nevnes etterfulgt av "m. fl" eller "et al." |
|
I teksten: (Langved 2007) |
I referanselista: Langved, Ashild. 2007. Kraftig økning i selvmordsforsøk. Dagsavisen, 5. februar 2007, 4-5. |
Elektroniske kilder
Men hvordan setter en så opp referansene når en har brukt en artikkel fra et elektronisk tidsskrift, en E-bok eller funnet en interessant webside? Dersom den elektroniske artikkelen utgis parallelt i trykt form, settes referansen opp på samme måte som den trykte. Du kan tilføye URL om ønskelig.
|
I teksten: (Coffey, Dugdill og Tattersall 2004) |
I referanselista: Coffey, M., L. Dugdill, og A. Tattersall. 2004. Stress in social services: Mental wellbeing, constraints and job satisfaction. British journal of social work, 34(5): 735. |
Er det derimot snakk om en artikkel fra et tidsskrift som kun finnes elektronisk skal URLen tas med (eventuelt også hentet dato).
|
I teksten: (Johnston 2007) |
I referanselista: Johnston, Margaret A. 2007. A Review of the Application of Event Studies in Marketing. Academy of Marketing Science Review,11(4), http://www.amsreview.org/articles/johnston04-2007.pdf |
|
I teksten: (Haugnes 2008) |
I referanselista: Haugnes, Gunhild M. 2008. Døtre uten norsk etikk. Aftenposten, 22. mars 2008. http://e24.no/utenriks/article2609636.ece (lest 13. januar 2009). |
|
I teksten: (Holmes 1995) |
I referanselista: Holmes, George R. 1995. Helping teenagers into adulthood: a guide for the next generation. Westport, CT: Praeger. Tilgjengelig fra: Ebrary. |
|
I teksten: (Tine 2008) (GVU's 8th www user survey 1997) |
I referanselista: Tine. 2008. Årsrapport for TINE gruppa 2007. http://www.tine.no/binary?id=127316&download=true (lest 20. april 2008). GVU's 8th www user survey. 1997.http://www.gvu.gatech.edu/user_surveys/survey-1997-10/ (lest 20.03.2004) |
Websider kjennetegnes av å være dynamiske, ta derfor med datoen du lastet ned dokumentet i tillegg til adressen (URL). Har nettdokumentet en dato for sist oppdatering og en copyrightdato - så bruk datoen for siste oppdatering.
Dersom du ikke finner en forfatter, personlig eller org./inst., bruk tittelen på siden/artikkelen.
Finnes ikke noe dato så skriv "udatert" eller "u.d." for "uten dato". "n.d." dersom det er et engelskspråklig verk.
Sekundærkilder
En hovedregel er at du alltid skal gå til primærkilden. Imidlertid vil det i noen tilfeller vise seg å være umulig og du blir nødt til å bruke en sekundærkilde. Det vil si at den kilden du benytter refererer til en annen kilde. Dersom du ikke får tak i primærkilden og må bruke sekundærkilden, så er det den kilden som du selv har benyttet som skal siteres og som du skal henvise til i teksten.
Hvis Miller i sin bok siterer Fischer og du ønsker å bruke Fischer sitt argument, men ikke får tak i boka til Fischer, så er det Miller som du må henvise til. Tilføy i parentesen "ifølge" slik:
Fischer fant i 1990 (ifølge Miller 1995, 5) at det hele var...
Personlig kommunikasjon
Materiale slik som e-post og notater fra forelesere kan brukes, men oppgis da kun som referanse i teksten og føres ikke opp i litteraturlisten bak. Dette fordi det her er snakk om materiale som ikke er blitt publisert og som derfor vil være utilgjengelig for andre. Men siden en bruker materiale fra andre skal det oppgis hvor det kommer fra.
Henvisninger til denne typen kilder gjøres på følgende måte:
...og slik har det fungert i kommunen de siste 5 årene ifølge Birgit Sivertsen (e-post, 20. januar 2004).
Husk å spørre avsenderen om lov.
- Referanselista plasseres til slutt i oppgaven, men før eventuelle vedlegg
- Begynn referanselilsta på en ny side
- Referanselista ordnes alfabetisk etter forfatternes etternavn
- Ved flere medforfattere skal verket alfabetiseres ut fra førsteforfatteren
- Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk etter publikasjonsår (eldste verkene først)
- Har en forfatter skrevet flere verk samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene. Sorteres deretter på tittel.
- For referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første