
Studieleder:
Professor Mehmet Mehmetoglu
Forvaltningen gjennomgår store endringer på bakgrunn av både politiske reformer og innbyggernes forventninger til en moderne forvaltning. Dette masterstudiet gir kunnskaper om og innsikt i den endringsprosessen forvaltningen står midt oppe i.
Studiet gir kunnskaper om hvilke idestrømninger og krefter som former offentlige organisasjoner, og hvordan planlegging og innovasjon bidrar til å forme det moderne servicesamfunnet. Studiet gir videre kunnskap om hvordan nye styringsformer mellom offentlig og privat virksomhet setter sitt preg på offentlig politikk. Studentene gis muligheter til å fordype seg i ledelse og hvordan europeiseringen av forvaltningen legger regler for både offentlige og private aktører i det norske samfunnet.
Studiet er teoretisk orientert og danner dermed et solid rammeverk for å kunne arbeide med konkrete problemstillinger fra praksisfeltet
En avsluttende masteroppgave gir studentene øvelse i analytisk, kritisk og metodisk tenkning. Dette gir viktige kvalifikasjoner for en rekke yrkesfunksjoner i forvaltningen der det legges vekt på selvstendighet og analytiske evner.
Obligatoriske og valgfrie emner
Studiet består av 6 faglige emner på 15 studiepoeng. Fire av emnene er obligatoriske og danner studiets felles referanseramme. Det er plass til to valgfrie emner (tilsvarende et semesters arbeid på full tid). Studenter som fra tidligere har tatt samme faglige emner (eller tilsvarende) på masternivå kan søke om å få disse innpasset i MPA-studiet.
Bredde- eller dybdemaster?
MPA-studiet tilbys både som breddemaster (erfaringsbasert, 90 sp) og som dybdemaster (120 sp). Undervisningen på fagemnene er felles, men lengden på studiene og opptakskravene er forskjellige. Kravene til masteroppgaven på bredde- og dybdemaster er også ulike.
Heltid eller deltid?
Studieopplegget er fleksibelt og samlingsbasert. Det er mulig å ta studiet både på heltid og på deltid. Deltidsstudenter kan kombinere studiet med jobb, og anbefales da å ta studiet i «halv fart», dvs. ett faglig emne per semester. Progresjonen avtales gjennom studentens utdanningsplan.
Yrkesmuligheter
Det finnes en rekke yrkesområder innen forvaltningen som etterspør utdanning på dette nivået. Det gjelder for eksempel innenfor kommunesektoren, regional statsforvaltning, NAV-systemet, forsvaret og øvrige statlige virksomheter. MPA-studiene er en internasjonal merkevare, og studiene er høyt ansett i mange land.
Videre utdanning
MPA-dybdemaster (120 sp) kvalifiserer til opptak ved PhD-studier. En utdanning på doktorgradsnivå gir blant annet muligheter for jobber innen FOU-relatert virksomhet og høyere utdanning. I tillegg forventes en stadig større del av arbeidsmarkedet å etterspørre kandidater på dette nivået.
Undervisningsopplegg
Studiet er samlingsbasert med tre samlinger a 2 ½ dag per emne. Frammøtet på samlingene er obligatorisk, dvs. at studentene må ha godkjent 75% frammøte for å ha eksamensrett. Mellom samlingene arbeider studentene med obligatorisk arbeidskrav. Det gis veiledning i forbindelse med samlingen og nettbasert veiledning mellom hver samling.
| . |
Det kreves bachelorutdanning eller tilsvarende på minimum 180 studiepoeng (3- årig høyere utdanning) innen relevant fagområde. Som relevant fagområde regnes offentlig administrasjon, statsvitenskap, organisasjon og ledelse, planleggingsutdanning mv.
Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Annen relevant utdanning utover opptakskravet kan trekkes inn dersom dette gir et bedre snitt. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.
Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.
|
Emneoversikt - Master i Moderne forvaltning (Dybdemaster)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Det finnes i dag flere tilbud innen fagfeltet MPA Offentlig administrasjon, forvaltning, styring og ledelse. Dette gjenspeiler at det i dag er store omstillinger i offentlig sektor og utdanningsbehovet er betydelig. Studiene i feltet har en del fellestrekk, men også gjerne en særegen profil på noen områder.
MPA- moderne forvaltning ved Høgskolen i Lillehammer inngår i et større program og fagmiljø som spesialiserer seg mot innovasjon i tjenesteyting. Studier av ulike former for nyskaping, nye organisasjons- og styringsformer står sentralt i fagmiljøet. Det vil i masterstudiet være mulig å fordype seg i teorier og perspektiver knyttet til innovasjon.
Ellers legger studiet vekt på å formidle kunnskap om prosesser som påvirker utforming av organisasjonene i offentlig sektor, på hvordan organisasjonene er politisk styrt, og hvilken rolle planlegging har i gjennomføringen av store reformer. Det arbeides med konkrete eksempler både fra statlig og kommunal sektor, på samspillet mellom dem, og med ulike former for partnerskap også med private aktører.
Det vil være mulig å fordype seg i ulike faglige tema som for eksempel ledelse, ulike trekk ved europeisering av forvaltningen, samt entreprenørskap og utviklingsarbeid.
Studentene skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper om moderne forvaltning, og bli satt i stand til å arbeide med organisasjonsutforming, prosesser i organisasjoner og planlegging på en analytisk, kritisk og selvstendig måte.
Studiets struktur
Master Public Administration (MPA) – dybde (120 studiepoeng)
| Høst | Organisasjonsutforming i offentlig sektor | Innovasjon i tjenesteyting |
| Vår | Politikk, planlegging og partnerskap | Vitenskapsteori og metode |
| Høst | Valgemne* | Valgemne* |
| Vår | Masteroppgave# (30 sp) | |
Valgemner: Ledelsesteorier, Flernivåstyring og EU/EØS-forvaltning; Entreprenørskap og utviklingsaktører. Tilbudet av valgemner kan variere noe mellom ulike semestre.
I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven arrangeres det 2-3 obligatoriske oppgaveseminarer.
C. Masteroppgave
Masteroppgaven skal utgjøre 30 studiepoen
Allerede fra det tredje semesteret blir det arrangert masteroppgaveseminarer der de studentene som velger å ta studiet som heltidsstudent møter til obligatorisk oppstarten av masteroppgavearbeidet. Her skal det legges vekt på valg av tema/problemstilling for masteroppgaven. På disse seminarene vil det være fagpersoner med både teoretisk og metodekompetanse slik at studentene får tilbakemelding på deres forskningsarbeid ut ifra disse to ulike perspektivene.
Det blir organisert 2-3 samlinger. På disse samlingene vil det bli krevd innlevert prosjektskisse. Etter bestått prosjektskisse, vil studentene bli tildelt veiledere.
Masteroppgaven kan skrives individuelt eller maks. av to studenter sammen.
Før masteroppgaven skrives skal studentene ha gjennomført det obligatoriske emnet i vitenskapsteori og metode, der studentene får den nødvendige faglige skolering til å skrive en slik oppgave.
Undervisnings- og læringsmetodeVed studiestart lages det i samråd med studieveileder en kortfattet individuell utdanningsplan. Her gjøres det en avtale om fornuftig progresjon gjennom studiet med valg av studieemner og planlagt tidspunkt for avlagt masteroppgave. Det er fornuftig å starte relativt tidlig med å tenke på tema for masteroppgaven, og hvilke mål en har med studiet og oppgaven.
Studiet tilrettelegger for fleksibel læring, som innebærer at studiet kan tas både på heltid og deltid, og siden studiet er emnebasert kan studentene på samme kull også ha noe forskjellig progresjon. Undervisningen er samlingsbasert, og består av forelesninger og seminarer som aktiviserer studentene. Mellom samlingene arbeider studentene med løsning av arbeidskrav. Den faglige tilbakemeldingen på disse gis både som nettbasert veiledning/ evaluering og gjennom seminarer på samlingene.
Lærestoffet er både teori- og problemorientert med muligheter for å arbeide med praktiske eksempler fra aktuelle sektorer. Studiet legger stor vekt på at studentene skriver forholdsvis mye slik at de blir fortrolig med en faglig/vitenskapelig framstillingsmåte.
Undervisningsspråket er i all hovedsak norsk. Studentene skriver sine arbeider på norsk, et annet skandinavisk språk – eller på engelsk.
Det presiseres at det er obligatorisk frammøte på den samlingsbaserte undervisningen. Det kreves 75 % frammøte for å kunne gå opp til eksamen.
EksamenHvert emne avsluttes med en eksamen. Eksamensformene varierer mellom skoleeksamener uten bruk av hjelpemiddel og hjemmeeksamener (se emnebeskrivelsene). Ved hjemmeeksamen skrives det vanligvis et vitenskapelig essay med et omfang på om lag 10 – 15 sider. Eksamensarbeidene gis graderte karakterer etter en skala A - F som er vanlig i universitets- og høgskolesystemet.
Den skriftlige masteroppgaven avsluttes med en muntlig eksamen som bedømmer både den skriftlige og muntlige prestasjonen, men der den skriftlige teller avgjort mest. Ved masteroppgaveeksamen nedsettes det en eksamenskommisjon på to medlemmer, bestående av en intern faglærer og en ekstern fagperson med høy kompetanse på området. Veileder inngår ikke i eksamenskommisjonen.
Ved øvrige eksamener kommer ekstern vurdering inn på andre måter, som en del av en jevnlig vurdering og kvalitetssikring av programmet.
InformasjonskompetanseStudentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til pålitelige kilder innen fagområdet. Ved studiestart gis det en innføring i bruk av biblioteket og både trykte og digitale kilder. Faglærer og biblioteket samarbeider videre om et opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke og vurdere hva som er god og pålitelig informasjon, og hvordan denne kan brukes på en effektiv måte. Målet er at studentene på denne måten effektivt skal kunne skaffe seg den informasjon de trenger for å løse faglige oppgaver på studiet, og også for andre formål senere i yrkeslivet.
Videre utdanningMPA-dybdemaster (120 sp) kvalifiserer til opptak ved PhD-studier. En utdanning på doktorgradsnivå gir blant annet muligheter for jobber innen FOU-relatert virksomhet og høyere utdanning. I tillegg forventes en stadig større del av arbeidsmarkedet å etterspørre kandidater på dette nivået.
YrkesmuligheterDet finnes en rekke yrkesområder innen forvaltningen som etterspør utdanning på dette nivået. Det gjelder for eksempel innenfor kommunesektoren, regional statsforvaltning, NAV-systemet, forsvaret og øvrige statlige virksomheter. MPA-studiene er en internasjonal merkevare, og studiene er høyt ansett i mange land.