Utdanningen skal kvalifisere til relasjonelt arbeid med barn, unge og deres familier/nettverk. Studenten skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er basert på forskning, profesjonelt utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Fagkritisk virksomhet i forhold til egen profesjon og praksis anses sentralt. Studiet er et heltidsstudium.

Studiet er inndelt i tilsammen 7 emner som alle er obligatoriske og må tas i den rekkefølgen de fremkommer i fagplanen.

• Emne 1: Grunnleggende perspektiver i helse- og sosialarbeid. 4 delemner, totalt 60 studiepoeng (16,5 sp av dette er studiespesifikk for barnevern).
• Emne 2: Teoretiske perspektiv på barnevernfaglig virksomhet. 15 studiepoeng
• Emne 3: Barnevernspedagogens kunnskapsgrunnlag. 2 delemner, totalt 30 studiepoeng
• Emne 4: Samhandling og aktivitet. 15 studiepoeng
• Emne 5: Praksis og barnevernfaglig fordyping. 40 studiepoeng
• Emne 6: Fellesemne med BA i sosialt arbeid. 5 studiepoeng
• Emne 7: Bacheloroppgave. 15 studiepoeng

Pensumlister finnes under det enkelte emne i emnetabellen.

Generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering

Barnevernpedagoger arbeider med oppgaver knyttet til oppdragelse, omsorg, læring og/eller behandling med fokus på barn og unges totale livssituasjon. Denne virksomheten finner sted i ulike samfunnsinstitusjoner. Barnevernpedagoger arbeider for eksempel innenfor kommunale barneverntjenester, barneverninstitusjoner, barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner. Andre eksempler på yrkesrelevante virksomheter er skoler, barnehager, barn og unges nærmiljø og fritidsarenaer m.m.

Barnevernpedagoger kan bygge på sin utdanning med ulike masterstudier i innland så vel som utland. Høgskolen i Lillehammer har to mastertilbud som det kan søkes opptak til, mastergrad i velferdspolitikk og mastergrad i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge.

Det benyttes ulike arbeidsformer som vil være nærmere beskrevet under de ulike emnene.

Studiet benytter ulike evalueringsformer som vil være nærmere beskrevet under de ulike emnene.

Studentene må følge emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan få gå videre i studiet. Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger (Jfr.
§ 30. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen i FOR 2005-06-14 nr. 1085). Ordinær eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen (jfr. § 33. Tidspunkt og omfag).

Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ordinær eller ny eksamen, har ikke krav på å få gå opp på for tredje gang før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ordinær eller ny eksamen.

Gyldig politiattest.

 Tilbake

 Til toppen